hits

Kommentar

Manchester United m ha fire nye spillere

Av yvind Garnes Loftheim


David Moyes. Foto: Carl Court / AFP scanpix

Silly season er i full gang, og det spekuleres daglig i hvilke spillere de forskjellige klubbene trenger kjpe. Problemet med slike rykter er at de oppstr av forskjellige grunner. Spillere som vil bort eller som vil ha hyere lnn kan tipse pressen ("anonymt") om deres tilgjengelighet, klubbeiere kan tipse pressen om bud og/eller falske bud p spillere for presse prisen opp, og avisene kan legge sammen to og to (og ofte f fem).

I dette innlegget vil jeg se litt p hvilke posisjoner Manchester United br forsterke i sommer. "Always change a winning team" heter den ene pensumboken p Sport Management-studiet mitt. N er det tatt litt ut av kontekst, men historien viser oss at klubber er avhengige av hente inn nye spillere for ikke stagnere.

Den engelske avisen Independet, som vi gjengir mye her p bloggen, hadde i gr et intervju med Phil Neville, der han forklarer hva han lrte av managerne han har spilt under, som han vil ta med seg videre p en eventuell egen managerkarriere. Om sir Alex Ferguson sier han blant annet flgende:

- rekruttere de riktige spillerne er det aller viktigste, og hvordan du behandler spillerne er det nest viktigste.

Hvilke spillere David Moyes henter inn til Manchester United vil derfor vre av ekstremt viktig betydning. Om han begynner med bomme p overgangsmarkedet, vil han med en gang miste noe av sttten i klubben, og kritikerne vil f vann p det bermte hjulet.

Hvor ligger ambisjonene til Manchester United for neste sesong? I fjor skiftet hierarkiet i fotballverdenen seg da Bayern Mnchen og Borussia Dortmund lekte seg med resten av fotballeuropa. Bak tyskerne var spanjolene, og bak spanjolene var engelskmennene. Betyr det at Premier League er den tredje beste ligaen i verden? Selvsagt ikke. Men det betyr at steget fra Premier League-tittel til Champions League-tittel er signifikant.

P hjemmebane har de rde djevlene ogs ftt seg forsterket konkurranse. Chelsea vil f seg en enorm boost ved at Jos Mourinho er tilbake i trenerstolen, og de kan ironisk nok se ut til f seg etterlengtet ro og stabilitet med The Special One / The Only One ved roret.


Jos Mourinho. Foto: Suzanne Plunkett / Reuters scanpix

We're all part of the Masterplan synger Oasis. N finner man dessverre en korrelasjon mellom drlige tider for Oasis og gode tider for Manchester City, men man kan ikke unng sette pris p Citys store prosjekt som n ogs omfatter opprettelsen av MLS-franchisen New York City FC. Inn har Fernandinho og Jesus Navas til en samlet pris p rundt 500 millioner, og da kommer ikke City og Manuel Pellegrini til jakte fjerdeplasser og Europa League-trofeer.

Jeg velger anta at hovedfokuset til Manchester United kommende sesong er kjempe om Premier League-tittelen, og at de nsker en s glatt overgang fra Ferguson til Moyes som overhode mulig. Champions League kommer nok i andre rekke. De strukturelle endringene i lederstilen fra Fergusons "hands off" til Moyes' "hands on" vil nok koste spass mye krefter at man blir ndt til prioritere i enda strre grad enn fr.

Nr jeg sitter opp mitt Manchester United-lag for kommende sesong, ser det slik ut i 4x2x3x1:

:::::::::::::::::::::::::::::De Gea::::::::::::::::::::::::::::

Rafael:::::::::::Vidic::::::Jones::::::::::X:::::::::

::::::::::::::.Carrick:::::::::::X.::::::::::::::::::::::::::::

X:::::::::::::::::::::::Kagawa::::::::::::::::::::::::::X

::::::::::::::::::::::Robin van Persie::::::::::::::::::

Patrice Evra er ikke god nok lengre. Det fr jeg neppe for mye kjeft for hevde. I flere sesonger har Hassan El Fakiris tidligere lagkamerat i Monaco slitt, og det blir neppe bedre de kommende sesongene. Ryktene har lenge gtt om at Manchester United (uavhengig av manager) har vrt ute etter Evertons Leighton Baines, og den interessen er neppe noe mindre n om dagen. Prisen er selvsagt det store aberet - har man rd til bruke de ryktede 17m p en venstreback? De andre alternativene som er i klubben, Alexander Bttner og Fabio, tar neppe venstreback-posisjonen p heltid neste sesong, da tror jeg heller de fortsetter med Evra.

Den andre midtbaneplassen har lenge vrt Manchester Uniteds akilleshl, og den store (og eneste?) kritikken mot Ferguson var at han ikke brukte penger p en god sentral midtbanespiller. Michael Carrick var outstanding forrige sesong, men han blir ikke yngre, og han trenger i tillegg en passende makker. Marouane Fellaini har vrt linket til Old Trafford minst like mye som klubbkamerat Baines, og utkjpsklausulen til belgieren gjr at han ikke blir s dyr som han fort kunne ha blitt / burde ha blitt. Navn som Luca Modric og Cesc Fabregas har ogs blitt nevnt, og det sier bde noe om Fellainis kvalitet, og om David Moyes intensjoner som forsterke denne plassen. Andre midtbanealternativer er Darren Fletcher som s gledelig er tilbake, samt Ryan Giggs, Anderson, Phil Jones osv. Men man trenger uansett inn n forsterkning som kan g rett inn p laget, og p lang sikt trenger man ogs en erstatter for Carrick. Her m det handles.

Mange nordmenn har like drlig sans for taktiske formasjoner som de har for kultur, og det betyr forguding av den evig dlle 4x4x2-formasjonen. Det jeg vil huske formasjonen best for, er hvordan den tok livet av den klassiske 10eren. Men selv om verdensfotballen, inkludert den britiske, har begynt endre seg fra klassisk 4x4x2 til 4x2x3x1, er det ikke verdens beste levevilkr for alle offensive midtbanespillere. Shinji Kagawa er et eksempel p det. I det magiske intervjuet Jrgen Klopp gjorde med The Guardian(?) fortalte han hvordan Manchester United misbrukte Kagawa p kanten. Klopp mente at japaneren er en av de beste spillerne i verden - om han fr lov til spille i posisjonen sin som er sentralt i banen, rett bak spissen(e).


Shinji Kagawa. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters scanpix

Om vi antar at Moyes hrer p Klopps rd, trenger United to vinger. La meg forklare hvorfor:

- Jeg antar at Wayne Rooney blir solgt, spesielt om den eneste plassen han tilbys er p kanten. Van Persie er urokkelig p spissplass, og den mye billigere Kagawa kan gjre den offensive midtbanerollen som Rooney har lekt med, til sin egen. Det har vrt snakk om omskolere Rooney til sentral midtbanespiller, men da tror jeg en overgang er mer sannsynlig.

- Nani (selv om jeg liker spilleren), Ashley Young, Antonio Valencia, Ryan Giggs og Wilfred Zaha er ikke gode nok til spille kant i en klubb som jakter Premier League-tittelen. Nani er i mine yne den eneste spilleren som har sjansen, og Zaha kan komme der p sikt. Senest i dag ble Zaha linket til West Ham (ln), og det er nok der listen ligger for driblefanten, i r.

Det blir klarere og klarere at Manchester United virkelig jakter en storsignering i sommer, det vre seg Cristiano Ronaldo eller Gareth Bale. Felles for de begge er at de nok havner p vingen (men gjerne i litt friere roller). Det som er 100% sikkert, er at de ikke har rd til begge. Det vil nok vre greit anta at minst n av dem spiller i Real Madrid neste sesong.

Om den ene spilleren inn blir Bale / Ronaldo, trenger Moyes finne en ving til, av hy klasse. Spillere som er mer backup- eller rotasjonsspillere har han nok av. United har blitt linket til Real Madrids argentiner Angel Di Maria, men jeg antar at dette er bullshit. Men om man henter Baines, Fellaini og Bale / Ronaldo, har man neppe rd til bruke mye penger p en ving, selv om man selger en del spillere som Nani og Rooney.Det blir spennende se hva Moyes gjr.

Det er vanskelig vite hvor mye penger klubben velger gi David Moyes. Det er flere grunner til det. Ingen vet hvor mye penger de har, og om de vil se ann Moyes litt fr de tildeler han hele arveslvet etter Ferguson. Samtidig vet nok klubben at et par drlige sesonger vil vre katastrofale, og at det gjelder satse mens klubben fremdeles er p topp. Vi vet ogs at managere har for vane kjpe spillere de er kjent med fra fr av. Moyes vil nok hente spillere fra Everton, og Roberto Martinez vil nok erstatte dem med spillere fra Wigan. Se p Brendan Rodgers, for eksempel. Han hentet Fabio Borini og Joe Allen - spillere han hadde trent fr. Det kan bde vre positivt, men det kan ogs skru opp prisen litt, fordi det er spillere om gjerne ikke er til salgs p noen mte, men overganger som manageren "krever" for i det hele tatt ta jobben.

Hvilke spillere tror du David Moyes henter til Manchester United? Hvilke hper du han henter inn? Hvilke spillere ville du solgt?

Chelsea kan ha gjort rets signering

Av yvind Garnes Loftheim


Andr Schrrle. Foto: Patricia De Melo Moreira / AFP scanpix

Det ble torsdag klart at Chelsea og Jos Mourinho har signert den tyske landslagsspilleren, Andr Schrrle, for 18m fra Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen. 22-ringen kan spille bde venstreving og midtspiss, og kan vre akkurat det Chelsea trenger.

"Problemet" til klubber som Chelsea er at de er s dominerende p banen, og derfor nesten alltid mter lag som legger seg bakp. Det betyr at rommene p den siste tredjedelen av banen blir minimert, noe som gjr at spillerne fr mindre tid med ballen i denne delen av banen. Chelsea-spillerne m da jobbe ekstra hardt for skaffe seg rom til motta ballen, og for gjre noe konstruktivt med den. Jo bedre tid du har med ballen, jo enklere er det ta det riktige valget + utfre handlingen (teknikken) p en tilfredsstillende mte.

Andr Schrrle er en meget hurtig spiller, og den farten kommer Chelsea til nyte godt av. Hurtige spillere kan enklere bli kvitt markeringen sin, og motta ballen i en situasjon der de fr litt bedre tid med ballen enn andre. Tyskeren slr meg ogs som en litt mer direkte spiller - en spiller som heller gr p ml enn ta den ekstra finten.

Mourinho er kjent som en direkte trener, men som tilpasser spillestilen til laget han trener og ligaen han trener i. I Real Madrid er kravet at man frer fotballkamper, og det gjorde Real Madrid i alle kampene bortsett fra de mot Barcelona. I England kan han legge vekk noe av ballbesittelsen, og i enda strre grad satse p hurtige overganger. Ogs der vil raske Schrrle passe inn.

Andr Schrrle er en del av den tyske revolusjonen som preger s mange av hans jevnaldrende landsmenn - en generasjon av skalte "Tyskand-taka"-spillere som bde behersker ballbesittende fotball p et meget hyt niv, men som ogs er fysisk sterke nok til takle flere mter spille p.

Prisen er det ingenting si p. 18 millioner britiske pund er litt mer enn de andre tyske spillerne har gtt for (Mesut zil, Sami Khedira, Nuri Sahin, Per Mertescker osv.), men er ingenting sammenlignet med det man mtte ha betalt p det britiske markedet. Schrrle er ung, har EM-erfaring med det tyske landslaget og har Champions League-erfaring med klubblaget.


Kevin De Bruyne. Foto: Francois Lenoir / Reuters scanpix

Det var lenge spekulert i om Chelsea ville la Kevin De Bruyne, belgieren som ble hentet av Andr Villas-Boas, g andre veien i Andr Schrrle-dealen. 21-ringen har 12 kamper for det belgiske A-landslaget, og scoret 10 ml p 30 kamper for Werder Bremen forrige sesong, der han var p ln. Det unngikk Chelsea. Den offensive midtbanespilleren De Bruyne, har i lengre tid vrt linket til Borussia Dortmund som en erstatter for Mario Gtze. N kan det se ut til at Mourinho vil beholde belgieren som en del av stallen p Stamford Bridge, og i alle fall ikke la han g p en permanent overgang.

Mye tyder p at Andr Schrrle blir en kjempesuksess i Chelsea. Og det til en pris som ikke ville hentet stort annet enn Jordan Henderson i dagens elleville marked. Jeg tror rett og slett at dette kan vise seg bli rets beste signering.

Ny trofls sesong for Liverpool i vente

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Sommerens overgangsspekulasjoner er i full gang, og alle toppklubbene i Premier League blir linket til den ene stjernespilleren etter den andre. Noen av disse ryktene er selvsagt bullshit, mens andre kan formalisere seg enten som bud, eller som overganger som faktisk gr i orden.

Overgangsmarkedet er spennende, fordi gode signeringer kan snu livet opp ned for en klubb. Det handler om signere de riktige spillerne til den riktige prisen. En spiller som er god for n klubb, kan vre drlig for en annen. Klubbene m gjre alt de kan for minimere risikoen for en feilsignering, fordi en feilsignering kan koste klubben resultatmlene for den kommende sesongen. Og om man bommer p resultatmlene, s fr manageren sparken, som regel.

Matematikk og fotball henger tett sammen. Fotballens egen Pythagoras-setning er at de som bruker mest penger p lnn, gjr det best p banen. Hyere lnn gir bedre spillere, og bedre spillere gir bedre resultater p banen. Slik er det bde i teori og praksis. Men vi vet at enkelte lag kan snu litt p dette, ved at de har en veldig god sesong eller veldig drlig sesong. Noen klarer ogs overprestere over tid.

Iflge Independenthadde Liverpool de femte (5.) hyeste lnningene i Premier League i 2011/2012. Matematikken sier da at Liverpool burde havnet p en femteplass. Alle klubber kjper og selger spillere hvert overgangsvindu, men lnningsforholdet forblir stort sett det samme. Forrige sesong havnet Liverpool 11 poeng bak Tottenham, en klubb som bruker mindre penger p lnninger enn Liverpool. Det tyder p feil ressursbruk.

Brendan Rodgers prosjekt er noe jeg kan like. Han fr tid og tillit av klubben til bygge opp noe han og de rundt han ser ut til tro p. Bort med det hinsides kortsiktige presset som er p managere og trenere i toppfotballen, og heller la ting f tid til materialisere seg. Jeg er overbevist om at Liverpool er p riktig kurs, men s sprs det hva man fr ut av det.

Arsenal har nettopp fortalt pressen at de neste rene vil de kunne bruke 70m ekstrap spillere hvert r p grunn av kte inntektsstrmmer til klubben. N sprs det jo om de kommer til bruke alle disse pengene, men mulighetene er der, visstnok. De har sett seg ut Marouane Fellaini og Edin Dzeko / Stefan Jovetic som ml p overgangsmarkedet, og viser med det at de virkelig mener noe neste r. De andre toppklubbene, som Manchester United, Chelsea og Manchester City kommer alle til forsterke ganske kraftig i sommer. City er allerede p god vei til sin andre ligatittel p tre r.

For Liverpools del ser det litt mrkere ut p kort sikt. Spillerne de jakter er det ingen som fr direkte vann i munnen av, selv om Iago Aspas hster gode kritikker. Henrikh Mkhitaryan er ogs totalt uprvd i Premier League, og vil koste veldig mye penger. Kyriakos Papadopoulos er en av verdens mest spennende midtstoppere, men der ryktes det at Liverpool fr strre konkurranse enn de tler.

Luis Surez er uerstattelig for Liverpool, og om klubben mister tekniker-gone-goalgetteren, blir man sterkt svekket i angrep. Sannsynligvis forsvinner Surez, og da m Liverpool virkelig treffe godt p overgangsmarkedet kun for klare reprodusere fjorrssesongen. Luis Surez er en av disse spillerne som gjr et bra lag til et godt lag, og dessverre ogs et godt lag til kun et bra lag dersom han forsvinner.

Kvaliteten p overgangsryktene (og dermed sannsynligvis overgangene) dette vinduet tyder p at Brendan Rodgers ambisjoner ikke er kvalifisere seg til Champions League neste sesong. Konkurransen er for stor. For Liverpool m virkelig alt klaffe, samtidig som det m g skeis for minst to andre klubber.

Det tror jeg ikke kommer til skje. Liverpool har heller ikke dybden i stallen til kjempe p fire fronter (PL, EL, FA-cup og ligacup), og jeg tror jaget etter topp 4-plasseringen gjr at de nedprioriterer de andre turneringene.

Med andre ord tror jeg ikke de klarer vinne noen trofr (eller CL-plass) neste sesong. Overgangsstrategien tyder p at man fremdeles satser langtsiktig, og ikke har kortsiktige ml (les: denne sesongen) i sikte. S sprs det hvor tlmodige de amerikanske eierne er - de har tross alt pumpet veldig mye penger inn i klubben.

Har Drillo rett?

Av yvind Garnes Loftheim


Neymar. Foto: Wagner Meier / AFP scanpix

Sndag kveld mttes Brasil og England til privatlandskamp p mektige Maracana i Rio, Brasil. Privatlandskamper betyr ingenting. Hver vinter fr vi den samme leksen om hvordan treningskamper i oppkjringen til Tippeligaen ikke betyr noe. Men treningskamper/privatlandskamper gir likevel en pekepinn p hvordan tingenes tilstand er.

Om ca. et r arrangerer Brasil fotball-VM p hjemmebane. Presset vil vre enormt. Kravet er at Brasil vinner, og kravet er at Brasil spiller underholdene fotball. Men selv brasilianerne vil nok nske vinne, mer enn de nsker spille fin fotball, dersom de mtte velge.

Det vi s i kampen p sndag, var et Brasil-lag stappfullt med offensiv potensial, men som ikke klarte skape nok farlige sjanser. Kvalitetsmessig kan den offensive trioen i 4x2x3x1-systemet (Oscar, Neymar, Hulk / Lucas Moura) banke dritten ut av hvem som helst, men spillestilen virker ikke vre skreddersydd til den moderne fotballen Brasil vil mte i VM-motstanderne.

Brasils spillere liker ta store sjanser offensivt, fordi de er s gode med ballen. Problemet er at de gangene det ikke fungerer, fr de ekstremt farlige kontringer i mot. Der Spania har hatt tre store mesterskap til trene inn og perfeksjonere ballbesittelse-fotballen sin, har Brasil skiftet trenere og retning hver gang ting ikke har gtt deres vei, sist i OL i fjor, da de var storfavoritter.


Egil "Drillo" Olsen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Man kan ikke forvente at landslag skal vre like godt drillet som klubblag - selvsagt. Men i VM vil Brasil mte mer pragmatiske lag, lag som Tyskland og Italia. Lag som er bedre for England, bde lagmessig og spiller for spiller. Da m de ha den riktige balansen mellom angrep for forsvar.

"Med meg som trener hadde Brasil blitt et bedre fotballag", har Drillo uttalt tidligere. Han pekte p deres, i hans yne, overdrevne ballbesittelse. Det trenger ikke vre s feil. Brasils spillestil er skapt for f overganger i mot, og kontringer er en kunstform som Norge ikke har rderett over lengre.

Brasil har verdens kanskje beste forsvar. Dani Alves, Thiago Silva, David Luiz / Dante, Marcelo. Barcelona, PSG, Chelsea/Bayern Mnchen og Real Madrid.

Jos Mourinho uttalte i biografien sin at utfordringen med g fra en liten klubb til en storklubb, er at man m lre forsvare seg like godt, men med frre spillere. Mot England slapp Brasil inn to ml de ikke har rd til slippe inn i VM. Og det mot et England ledet av defensive Roy Hogdson. Det er ikke godt nok, enkelt og greit. Man er ndt til sette forsvaret skikkelig om man skal la de offensive spillerne f frihet til vre gode. Gianluigi Buffon har tidligere uttalt at fellesnevneren for de beste lagene han har spilt p, har vrt at de har vrt bygget bakfra. Start med en god keeper og et godt forsvar, s kommer det offensive ogs. I et VM handler mye om kunsten vinne enkeltkamper. Det har Hellas vist, og det har Italia vist. For de gode lagene finnes det en eneste kamp i VM der man kan slippe litt av presset, og det er i siste gruppespillskamp, men det gjelder bare dersom man har vunnet de andre. Med andre ord er hver eneste kamp en kamp p dd og liv, og en kamp for gi folket det de fortjener, gi nasjonen stoltheten tilbake, hver eneste kamp kan vre skillet mellom skuffelse og en fotballfest i Rio verden aldri har sett maken til.


Jos Mourinho. Foto: Javier Barbanco / Reuters scanpix

Brasil m finne en mte effektivisere ballbesittelsen sin p. De m score flere ml, for de kommer sannsynligvis til slippe inn en hel del. N har de riktignok et r p seg, men man sitter igjen med en flelse av den offensive trioen skulle hatt enda flere r p seg. Neymar, Oscar og Lucas Moura er alle nylig solgt til Europa for svimlende summer, men hverken Oscar eller Lucas har vist verdensklasse i sine ny klubber. Det blir spennende se hva Neymar fr til i Barcelona, og man kan ikke unng tro at det vil gjre ham godt f mte "skikkelig" motstand uke etter uke.

P spissplass har man ikke all verdens alternativer. Hulk beklet den rollen i Porto da Falcao var ute, og John Carews gamle Lyon-kompis Fred scoret mot England p sndag. Likevel lukter det ikke krutt. Et lag med s gode offensive spillere fortjener ha en spiss som kan sette sjansene sine, ogs p det hyeste nivet. Man er enda et stykke unna Ronaldo - en spiller som virkelig leverte i VM.

I bakhnd har Brasil alltids gamleguttene Ronaldinho, Adriano og Robinho. Mange vil nok nske et gjensyn / farvell med frstnevnte i VM p hjemmebane, men han blir nok fort droppet for skape mer ro i troppen. Robinho retunerer sannsynligvis til Brasil i sommer, og bare et drmmer i brasiliansk Serie A kan gi det tidligere stortalentet landslagsplassen tilbake.

Brasil har mye jobbe med frem til VM. Det er mye ta tak i. Men de er ogs avhengige av at enkeltspillerne utvikler seg slik som mange tror de vil. Neymar, Oscar, Lucas Moura og Hulk m alle ta steget fra "nesten" til verdensklasse som Brasil skal gjre det alle i hjemlandet forventer. For det som var verdens beste fotballnasjon, og som fremdeles er verdens strste eksportr av fotballspillere, vil et drlig VM p hjemmebane vre en katastrofe uten sidestykke. Og akkurat n er ikke Brasil favoritter.

Til slutt kan man jo sprre seg - har Brasil-ledelsen i det hele tatt gjort et forsk p lokke Jos Mourinho over den bermte dammen? Det offisielle sprket i Brasil er som kjent portugisisk, s den viktige sprkbarrieren vil ikke vre et problem for hverken Mourinho eller hans sttteapparat. Et fotball-VM koster flere milliarder kroner mer enn man kan tenke seg, og da br man kunne ta seg rd til betale det Mourinho og co krever. Uansett hvordan man vrir og vender p det, vil det knapt vre en strre re, eller utfordring, lede Brasil i VM p hjemmebane. Real Madrid under Jos Mourinho har scoret minst 100 ml i serien i alle hans tre sesonger i Spania. At Mourinho spiller defensiv fotball er bare tull. Men han er smart. Han vet hva det betyr vinne - og han vet at det ofte gjelder holde litt igjen i kamper man ikke har rd til tape. Han har karismaen og lederegenskapene til bde sammensveise og motivere en spillergruppe som vil vre under et enormt press. Og ja, det er nok for sent n med tanke p Chelsea, men dette er noe Brasil-ledelsen virkelig br ha vurdert.

- Moyes vil hente skandalespiller

Av yvind Garnes Loftheim

Flg oss p Facebook!


Foto: Carl Court / AFP scanpix

Britiske Expressmeldte fredag at David Moyes og Manchester United nsker hente Adem Ljajic til Old Trafford. Den serbiske offensive midtbanespilleren har sitt daglige virke i italienske Fiorentina i vakre Firenze, og er blant stjernene i Vincenzo Montellas fintspillende Viola-orkester.

Det morsomme / gye / interessante / rare (stryk det som ikke passer) er at Adem Ljajic i 2009 strengt tatt ble kjpt, og s avvist, av denne sir Alex Ferguson som var i klubben fr Moyes tok over. Sammen med den ganske mye drligere Zoran Tosic ble Ljajic kjpt av Manchester United for tilsammen ?15m, eller en fjerdedels Radamel Falcao, for de som er glad i brkregning. Zoran Tosic kom direkte til Manchester United, og floppet, mens Adem Ljajic ble vrende i Partizan Beograd i enda et r. Rett fr Ljajic skulle ankomme England, stoppet sir Alex Ferguson overgangen. Det ble spekulert i to grunner til dette; Manchester Uniteds (mangel p god) konomi, og spillerens (mangel p) utvikling.

Dette er jo i utgangspunktet en god historie, men n m vi ikke glemme at Adem Ljajic alts da havnet i Serie A. Og for alle som flger Serie A, s er det pensum vite at drama i forskjellige former er en obligatorisk del av en fotballspillers Serie A-karriere. S ogs for serberen vr. For da den forrige Fiorentina-treneren, Delio Rossi, i kjent Kjetil Rekdal-stil byttet spilleren ut etter bare 33 minutter, svarte Ljajic, smart nok, med en dose ironisk applaus. Og her kommer godbiten:

Delio Rossi, som forvrig ikke er en del av den av den skalte ironi-generasjonen, svarte med banke stakkars Ljajic i det han satte seg p innbytterbenken. Deilo Rossi, som kunne spilt i hvilken som helst mafia-film, slo rett og slett til Adem Ljalic flere ganger fr han p lekkert italiensk vis avdramatiserte det hele med noen velplasserte og beroligende gestikuleringer. Delio Rossi fikk selvsagt sparken etter hendelsen.

Det blir spennende se om David Moyes a) overprver Ferguson p denne overgangen og b) signerer enda en offensiv midtbanespiller (hva skjer da med Shinji Kagawa?). 21-ringens kontrakt gr ut i 2014, og kan derfor bli en billig mann. Express hevder at ogs Everton, Chelsea og Celtic har serberens navn og nummer i excel-filen "Potential summer signings v.2013". Denne blir artig flge fremover.

Kilder:

Express

Daily Mail

- Suarez har ingen utkjpsklausul

Av yvind Garnes Loftheim

Flg oss p Facebook.com/fusialt !


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Det er Liverpools lokalavis, Liverpool Echo, som lrdag melder at rapportene om at Luis Surez har en utkjpsklausul i kontrakten sin, er falske. Iflge avisen skal ryktene stamme fra Spania. Avisen skriver:

"The ECHO understands that reports in Spain that Suarez has a 40million buy-out clause in his contract are incorrect."

Det er i sfall ekstremt gode nyheter for Liverpool. En utkjpsklausul, som forvrig ikke er lov i Norge, fungerer som et tak p overgangssummen - betaler noen belpet i utkjpsklausulen, s vil spilleren automatisk f lov til forhandle med den kjpende klubben. Slike klausuler gir spillerne bedre kort p hnden i en eventuell overgang, fordi det finnes en sum som uansett gjr at spilleren fr lov til dra. For klubbene er ikke klausulen en drmmesituasjon - nr den blir utlst - men den kan f spillerne til g med p lavere lnninger eller lengre kontrakter, fordi spilleren fr en kontraktsbestemt avtale om at han fr lov til dra om det riktige tilbudet kommer.

I Spania er slike klausuler lovplagt, men der settes de ofte urealistisk hyt, rett og slett for at de ikke skal fungere i praksis.

For Liverpool FC gjr nyhetene fra Echo (som da selvsagt ikke vil vre nytt for klubben) at de sitter med mye sterkere forhandlingskort p hnden overfor potensielle kjpere. Da Radamel Falcao ble klar for Monaco, forsvant et av de store spissalternativene fra markedet. Lenge var det snakk om at nettopp Real Madrid skulle hente columbianeren, men n er det visstnok den spanske hovedstadsklubben som leder an i racet om underskriften til Luis Surez.

Ettersom det ikke er en "kjp n"-pris p Surez, kan Liverpool presse prisen opp, spesielt som et forsk p f beholde sin viktigste og beste spiller. Man skal lete lenge for finne en like god spiller som Surez - uansett prisklasse, og generelt vil et salg vre et tap for Liverpool rent sportslig sett. S kan man spekulere i om eierne (FSG) vil sl til p 40m og oppover, for bte litt p de store ressursene de har satt av til spillerkjp de siste rene. Det kan i alle fall fre til store spenninger mellom manager Brendan Rodgers og FSG, fordi Rodgers da blir nedstemt i kanskje den viktigste avgjrelsen klubben kommer til ta i r.

David Moyes frste feilskjr

Av yvind Garnes Loftheim

Flg oss p Facebook! Facebook.com/fusialt


Foto: Carl Court / AFP scanpix

I dag kom den mildt sjokkerende nyheten om at frstelagstrener i Manchester United, Ren Meulensteen, skal vre degradert av den nye manageren, David Moyes. Meulensteen skal etter rapportene ha blitt tilbudt en jobb i ungdomsavdelingen i stedet for med frstelaget, men skal iflge aviser som Manchester Evening News ha et nske om fortsette jobbe med voksne spillere.

Sir Alex Ferguson ledet aldri treningene til Manchester United. Det var det Ren Meulensteen som gjorde, i alle fall store deler av den. Der mister Manchester United en viktig brikke. Fra fr av har David Moyes sagt opp Mike Phelan og Eric Steele, assistenttrener og keepertrener. Det ble ikke mye brk av det, men Meulensteen-avgangen fr flere til stille sprsmlstegn. Nederlenderen blir sett p en av de beste trenerne (ikke forveksle med manager) i verden.

At David Moyes tar inn sine egne folk er selvsagt helt greit. Han vil ha inn mennesker han stoler p, som gjr ting p hans mte, og som han har god "kjemi" med. Det er ingen tvil om at det er viktig. Men her har David Moyes degradert en av Sir Alex Fergusons viktigste brikker, og en person som stod spillergruppen veldig nr. Bde kompetanse og personlige bnd forsvinner. Det kan bli et problem for David Moyes.

Alt som endres under David Moyes vil i frsteomgang ikke bli sett p som en endring til noe bedre, men som et steg vekk fra Fergusons ideer og regime. Enhver spiller, enhver trener, enhver uttalelse - alt vil bli tolket i David Moyes disfavr. Det betyr ikke at han gjr noe galt, men akkurat i Ren Meulensteens tilfelle kan dette vre et drlig valg. Tiden vil vise. Det blir i alle fall ikke mer ro rundt overgangen fra Ferguson til Moyes etter en slik avgjrelse.

N har vi vel sovet lenge nok?

Lik oss p Facebook

Av Christian Paulsen


Det har gtt litt tid siden denne gjengen herjet. Foto: Erik Johansen/ Scanpix

Det smerter meg litt skrive dette, for jeg har blitt s glad i Drillo. Jeg er for ung til at jeg fikk det med meg da det skjedde, men bare noen r etter eventyret av en kvalifisering som sendte oss til USA-VM, kjpte jeg en VHS-film som viste meg eventyret p ny. Arne Scheie og Karen Marie Ellefsen satt p Ullevaal Stadion og guidet meg gjennom reisen som tok oss helt opp til andre plass p FIFAs rankingliste over fotballnasjoner. Bare sambagigantene som brer drakter med strofen "fdt til spille fotball" , tronet over oss.

Om rankingsystemet var rettferdig eller ikke er ikke noe poeng her. Nest best i verden har vi vel aldri vrt i nrheten av vre reelt sett, men Drillos tok Norge til nye fotballhyder en gang i tiden. En gang i tiden, og det er fryktelig lenge siden. Hans metoder fungerte utvilsomt. Drillo som fikk kritikk i st og vest klarte kunststykket gjre Norges landslag til en gjeng med vinnerskaller. Vi holdt Nederland til uavgjort borte, og vi slo dem i hovedstaden. Det samme med England, p Wembley suste en kanon fra Kjetil Rekdal inn, en kanon som fortsatt lager ekko her hjemme. P Ullevaal srget Leo og Bohinen for norsk suksess.

Tjue r har gtt siden den gang, og siden den gang har mye gtt galt. Det meste egentlig. I sitt siste forsk klarte Drillo ta Norge til nok et sluttspill. Semb fikk oss til EM to r etter, mye av Drillos fotball hang fortsatt igjen. Og siden har det vrt stille fra Norges landslag. Man skulle tro at et s godt grunnlag som ble dannet den gang, skulle vre mulig videreutvikle? Men nei, i tiden som har gtt har vi sovet i timen mens de europeiske nasjonene har lrt av hverandre, og utviklet fotballen videre uten vr deltakelse. Tidvis glimter vi til med resultater verdt et smil, men vi klarer ikke hevde oss. Kun nordmenn ser p oss som konkurransedyktige internasjonalt. Jeg er ikke ute etter legge skylden p noe eller noen. Jeg har bare lyst til se at vi beveger oss ut fra dette mrket.

Avstanden som i dag er reell er naturligvis ikke landslagets ansvarsomrde. Men vi m snu hele skuta om vi skal havne p rett kjl igjen. Og landslaget representerer hovedsakelig vr satsing. Og vr satsing er rett og slett ikke god nok.


Foto: Lise serud / Scanpix


Jos Mourinho sa en gang at han ikke bryr seg om landslagsfotball. Han skulle ta ferie mens nasjonene gjorde opp seg imellom om historiens mest kjente fotballtrof. Det synet m han f lov til ha, enten han mener det eller ikke, men et slikt syn kan vi ikke tillate oss i en fotballnasjon som Norge.

Vi m vre realistiske. Norge er ikke et ideelt land for fostre et godt landslag. Vi er f, vi har rstider som gjr at vi m tilpasse oss i mye strre grad enn veldig mange andre land osv. Selv om sm nasjoner som Uruguay gjr det godt ogs i store mesterskap i den moderne fotballen, kan vi ikke forvente at Norge skal kunne levere lignende resultater.

Det vi imidlertid kan og br forvente, er at det norske fotballandslaget er et ansikt utad representativt for hva det norske fotballmarkedet har tilby utlandet. For vi er i hovedsak en eksportnasjon. Vre spillere skal fostres hjemme, og selges ut! Norge og Tippeligaen er ikke noen endestasjon for egne talenter, det br vre et springbrett ut i den store verden. P 90-tallet hadde vi utenlandsproffer i hopetall, tjue r etter ser det tynt ut. Noe gjr vi vel feil?

Vi kan ikke vre s naive tro at alt som gjres kan, blir gjort. At landslagssjefen ytrer at en av spillerne er hentet inn til kvalik-troppen p bakgrunn av et databasert speiderprogram og gamle bragder, setter i gang en varselslampe.

Selvsagt er det et trygt valg, en gammel traver i midtforsvaret er ikke det verste, men det er fryktelig feigt, og dumt. Det blir forsvart med spilletid i klubb, og vi skal liksom godta dette. La meg sprre - hadde Kjetil Whler vrt noe nrmere en startoppstilling i Southampton enn det Vegard Forren er i dag? Jeg tror ikke det. Forren trener hver eneste dag p et mye, mye hyere niv enn hva vi kan si at Whler gjr i Sverige. Jo visst har han spilt kamper jevnlig, men jeg tror allikevel at nivforskjellen mellom PL og Allsvenskan utligner dette elementet. I tillegg hrer Forren til en ung generasjon som skal utvikle seg, Whlers rgang egner seg snart ikke engang som vin. Kanskje tar jeg feil, men jeg synes allikevel at mten landslagsledelsen tar sine valg p er feige og lite utviklende.

Jeg synes Drillo skal f sitte ut kontraktsperioden n. Et skifte midt i en kvalifisering er nok sjeldent positivt, og dessuten synes jeg vi skal gi mannen den respekten han fortjener. Han er tross alt den eneste som har sttt for landslagsuksess verdt nevne p lang tid.

Men s, nr Egil legger gummistvlene p hylla, og sitter tilbakelent og slapper av etter en lang og flott karriere, da hper jeg vi griper sjansen. Da hper jeg vi kan tenke nytt. Jeg vil ikke bare ha en ny p sidelinjen for Norge. Jeg vil ha et prosjekt. Fotball bestr stort sett av prosjekter i disse dager. Prosjekt Strmsgodset, prosjekt City, prosjekt Liverpool, prosjekt Tyskland. Nesten over alt der det gjres sportslig suksess innenfor fotballfaget, ligger en klokkeklar og definert plan.


Foto: Kyrre Lien / Scanpix


Jeg hper det omstruktureres i hele systemet. At alle som har NOE SOM HELST gjre med det norske landslaget og utviklingen av norske fotballspillere skal vise at de sitter i sin posisjon fordi de har noe komme med. Jeg vil ha en klar plan for hvordan u-21 generasjonen skal tas best mulig vare p. For talentene Norge har klart produsere de siste rene kan det faktisk lukte litt krutt av. Men da m ting gjres riktig. Naturligvis skjer utviklingen til spillerne frst og fremst i klubben de daglig spiller i. Men la oss bruke landslaget til vise fram en sammensveiset gjeng med pil i samme retning, en gjeng som spiller en fotball Norge kan st for. En fotball som gjr at speiderne vet hva de fr i norske spillere. En fotball som vil gjre norske spillere attraktive for speiderne som tar seg tid til beske en fotballnasjon som ikke lenger er hva den var.

Ser vi p akademier rundt om i landet, kan det virke som at norsk fotball, gjerne representert av enkeltklubber som har gjort sin research, endelig har begynt skjnne hva som m til. AkerAkademiet tilbyr profesjonelle trenere til sine syvringer. Dette betyr ikke at fotball ikke skal vre gy. Trenerne er flinke med barn. Det betyr kun at det som er gy blir gjort p en riktig mte.

Disse talentene kan forhpentligvis bli gode bde for norske klubber og et norsk landslag. Og de vil kunne selges med god fortjeneste, noe alle tjener p. Men da m de ansvarlige forberede seg n. For skikkelig planlegging har ikke vrt se p altfor lang tid.


Derfor har City en lysere fremtid enn United

Av yvind Garnes Loftheim


Txiki Begiristain til venstre og Ferran Soriano til hyre. Foto: Mike Egerton / PA Photos Scanpix

Det har vrt innholdsrike dager for Manchester City den siste tiden. Frst gikk man p et forsmedelig FA-cupfinale-tap mot lille Wigan, og noen dager senere fikk Roberto Mancini sparken. For noen dager siden ble det klart at Manchester City og MLB-klubben New York Yankees, sammen skal starte opp fotballklubben New York City FC, og lse lisens i MLS ? en liga man m betale seg inn i.

Vi kan ogs med 99,99 prosents sikkerhet si at Manuel Pellegrini blir ny manager for City. Den chilenske ingeniren har lagt bak seg mange vellykkede r i spanske La Liga, og var en Juan Roman Riquelme-straffebom unna sl ut Arsenal i semifinalen i Champions League i 2006.

Der menn som Arsne Wenger og Sir Alex Ferguson har hatt fullstendig kontroll over hvilke spillere deres klubber har kjpt og solgt, vil Manuel Pellegrini neppe f en slik makt i Manchester City. De lysebl er direktrstyrt fremfor managerstyrt, men modell som er annerledes enn den tradisjonelle engelske manager-varianten.

"Manager"

I praksis betyr det at ?manageren? blir en frstelagstrener, eller taktisk trener, som har ansvaret for lede treningene og kampene. Spillerlogistikk, som kjp, salg og kontraktsforlengelser, som andre managere bruker masse tid p, vil vre sportsdirektr Txiki Begiristain sitt ansvarsomrde.

Det sikrer en kontinuitet p spiller- og spillestils-siden for klubben, uavhengig av hvor mange ?managere? som fr sparken. Alle managere kan miste en garderobe, og gjennomsnittsansettelsen til en manager er s kort at det ofte blir meningslst gi en manager ansvaret for spillerkjp. Nr man sparker en manager, sitter man ofte igjen med en mengde spillere som passet inn i den forrige managerens spillestil, men som ikke kommer til bli brukt av den nye. Det betyr ofte penger rett i dass.

En manager, etter Citys modell, skal tenke neste kamp, neste trening, tre- og fire kamper frem i tid, neste mned, og s videre. Han skal tenke kortsiktig, han m tenke kortsiktig. Han er ansvarlig for de resultatene. Sportsdirektren, Txiki Begiristrain, skal lage best mulig arbeidsvilkr for manageren. Men han har samtidig ansvaret for tenke ti r frem i tid. Det er han som skal ta seg av stallsammensetningen, og det er han som har ansvaret for at klubben til enhver tid beveger seg i den spillestils-retningen klubben (eieren / styret) nsker benytte seg av. Med spillestil tenker jeg da p grunnprinsipper, som et underholdende kortpasningsspill med offensiv tankegang, og ikke ndvendigvis 4x3x3 over 4x2x3x1.


Manuel Pellegrini. Foto: Fernando Veludo / AFP scanpix

New York City FC

Manchester City prver krige seg til en plass p stjernehimmelen som stort sett allerede er okkupert av sine byrivaler, de spanske storklubbene, Bayern Mnchen, Juventus, Milan og Liverpool. Dette markedet har i lang tid vrt det asiatiske. Mange klubber har i lang tid dratt til Asia p treningsleirer, og selv FIFA arrangerer sin Klubb-VM-turnering i Japan. Dette gjr de ikke p grunn av baneforholdene i st, men fordi kjpekraften er stigende og fotballinteressen voksende.

Med sitt nye prosjekt, New York City FC, er det klart at Ferran Soriano og Manchester City satser p sl seg inn i et stadig mer fotballinteressert nord-amerikansk marked. ?Soccer?-interessen er enormt stor i USA, og vil nok bare fortsette vokse. Flere og flere storklubber drar n til USA i pre season. Dette gjelder klubber som Chelsea, Liverpool og Real Madrid.

Vi vet veldig lite om hva som er planen til Citys eiere, men de har nok, som de fleste andre, et nske om balansere inntektene og utgiftene. Utgiftene er hye, og vil nok forbli det. Da gjelder det ke inntektene.

Fotballklubber har i hovedsak tre store kommersielle inntektskilder: TV-avtaler, billetter og drakt- og effektsalg. I tillegg kommer inntekter fra sponsorer, spillersalg, og turneringsgevinster.

TV-avtalen forhandler Premier League frem p vegne av klubbene, og deles ut etter plassering p tabellen. Den ker for vrig stort fra og med neste sesong. Stadion har en viss kapasitet, og City fyller sitt Ethiad greit. Derimot har man mye g p rundt drakt- og effektsalg i nye markeder. kt tilstedevrelse og sttte i USA, vil ogs kunne tiltrekke seg nye sponsorer, og dermed kte sponsorinntekter. Dette er klubbdrift med global tankegang. Manchester City har ikke den samme historien som Liverpool og Manchester United for folk flest, men kan ta igjen forspranget ved spille kortene sine smart.

N skal jeg ikke spekulere i om sparkingen av Roberto Mancini var riktig eller ikke, men det er et ekstremt positivt tegn at man sparker en manager fr pressen og supporterne jager ham bort. Det betyr at man er proaktiv, at man er forut av situasjonen, og at man har alle essene p hnden.

Til avisen Telegraphforteller Ferran Soriano, klubbdirektr og styrets forlengede arm, at de har studert potensielle kandidater til trenerrollen siden november. Han forteller ogs at kandidater som p overflaten ikke ser dyktige nok ut, kan gjre et veldig godt inntrykk dersom man studerer dem, og forhrer seg med kilder som deres tidligere spillere. Dette er solid hndverk av Manchester City.

Galacticos eller Manchester United?

For Manchester City og deres globale prosjekt er det viktig fremst som attraktive. Folk heier p artige lag. Soriano og Begiristain kommer begge fra Barcelona, og opplevde tilveksten av fans som et flge av Barcelonas attraktive spillestil og gode resultater. Det er noe lignende de vil med Manchester City.

Manchester City under Roberto Mancini var ikke alltid et attraktivt skue. Derfor tar City n grep. Hva de gjr p overgangsmarkedet er ogs interessant. Henter de mer attraktive spillere og strre profiler? Cristiano Ronaldo ville vrt prikken over i-en i City. Profiler skaper interesse, men det gjr ogs resultater. Det er mye mulig at City velger sistnevnte vei: Vinn s mange trofeer som mulig, og f supportere p grunn av det. Det har Manchester United lykkes med. Real Madrid gikk for Galacticos-varianten, og hadde suksess med det, i hvert fall utenfor banen.

Manchester City driver n klubben med en s stor profesjonalitet at jeg er overbevist om at de blir en av de beste klubbene i verden de neste rene. Manchester United er i en overgangsfase etter at Sir Alex Ferguson ga seg, og det var akkurat det City trengte for f den siste motivasjonen. Jeg ser det som helt sannsynlig at City finner flere / bedre trofeer enn Manchester United de neste fem rene. Money talks, men n er City ogs i verdenstoppen hva klubbdrift gjelder.

Lillestrms overgangsproblem

Av yvind Garnes Loftheim

Magnus Haglunds jobb som hovedtrener for Lillestrm SK blir n heftig debattert landet over. Laget hans har hatt en mildt sagt variabel sesongstart, og str med 3-3-5 p sine 11 frste kamper, noe som gir en svak tolvteplass i Tippeligaen. Det spekuleres ogs i om selveste Stle Solbakken str klar til ta over treneransvaret.

Jeg skal ikke diskutere hvorvidt Magnus Haglund fortjener sparken eller ikke. All erfaring tilsier at det er lagene med kontinuitet p trenersiden som gjr det best. Det kan jo ogs ha noe gjre med at de trenerne som gjr det godt heller ikke fr sparken, men det vet vi ikke. Det vi vet er at trenere som sitter lenge gjr det bra, og at trenere som gjr det drlig fr sparken.


Magnus Haglund. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det vil jeg diskutere, er Lillestrms innkjpspolitikk. Den verdenskjente sportskonomoen Stefan Szymanski har tidligere argumentert for at hvilken manager en klubb har ikke spiller s stor rolle - det er strrelsen p lnnsbudjsettet som har noe si. Det er en klar likhet mellom strrelsen p lnnsbudsjettet og plassering i ligaen, mener han. Jeg anbefaler lese denne artikkelen som er skrevet av hans kompanjong og medforfatter Simon Kuper: www.ft.com

Om du klikker p denne linken, ser du at Lillestrm har det sjette strste budsjettet i Tippeligaen. N kan vi ikke si sikkert om det totale budsjettet er like stort som lnnsbudsjettet relativt sett, hos Lillestrm som hos de andre klubbene, men akkurat n er det de tallene vi m forholde oss til. Basert p forskningen til Stefan Szymanski, som str bak boken "Soccernomics", evt. "Why England Lose", skal Lillestrm alts komme p sjetteplass i Tippeligaen. I dag ligger de seks plasser drligere enn det.

Lillestrm har vunnet 37% av sine kamper i Tippeligaen fra og med 2008 til og med 2012, iflge Wikipedia. Brann, som havnet p sjetteplass i 2012-sesongen, vant 43% av sine kamper det ret. Det er dette snittet Lillestrm m opp i. Hittil denne sesongen har LSK kun vunnet i overkant av 27% av sine kamper.

Kun seks av dagens 22 LSK-spillere var i klubben fr 2012, iflge Wikipedia. Blant spillerne som har kommet inn, finner vi Thorstein Helstad, Petter Vaagan Moen, Bjrn Helge Riise, Erik Mjelde og Fredrik Stoor.

Thorstein Helstad gikk i sin tid fra Brann til Le Mans, og dro derfra videre til Monaco. Han ble hentet til Lillestrm fra Monaco, som n skal ha signert Radamel Falcao for rundt 600 millioner kroner.

Petter Vaagan Moen fikk seg et r i Queens Park Rangers da han dro fra Brann, men ble hentet til Tippeligaen igjen av Lillestrm.

Bjrn Helge Riise var Fulham-spiller (men ble leid ut) i tre r fr han gikk tilbake til Lillestrm.

Erik Mjelde var en av Branns mest betrodde spillere, fr han etter mye om og men havnet i Lillestrm.

Fredrik Stoor spilte bra for Sverige i EM 2008, da han var Rosenborg-spiller. Han ble solgt til Fulham, der han fikk fire seriekamper. Han ble s utlnt til Derby, og fikk elleve kamper fr Vlerenga hentet han tilbake. Han ble s utleid til Lillestrm, som gjorde han til sin eiendom fr denne sesongen.

De fem overnevnte spillerne er alle gode fotballspillere, la det ikke vre noe tvil om det. Problemet til Lillestrm er at prestasjonene som gjorde dem til utenlandsproffer og landslagsspillere ligger mange r tilbake i tid. Etter relativt mislykkede utenlandsopphold for alle, bortsett fra Erik Mjelde, har de n retunert til norsk fotball.


Bjrn Helge Riise. Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB scanpix

N sitter jeg dessverre ikke p eksakte tall, men jeg tror ikke noen av disse spillerne tjente under fem millioner kroner i ret (inkludert sign on fee) i utlandet. Mange storklubber i norsk mlestokk har i dag rundt n million kroner i grunnlnn for spillerne sine. Iflge denne artikkelen tjente Thorstein Helstad 10 millioner kroner i ret i Frankrike. Det er rundt 1/6 av hele budsjettet til Strmsgodset for denne sesongen.

Hvert eneste overgangsvindu forlater spillere sine klubber til fordel for andre klubber som tilbyr hyere lnn. Snn er overgangsmarkedet. Om du fikk fem ganger s mye penger for gjre jobben du gjr n, hos en annen arbeidsgiver, hadde du da takket nei? Neppe. Jeg klandrer ikke fotballspillere, i alle fall ikke nr det str mellom tjene tre millioner eller femten millioner de neste tre rene. Fotballspillere har som regel korte karrierer, og har bare mulighet for denne inntekten i noen f r. Selvflgelig griper de sjansen.

Se n for deg at du jobber hos en stor og populr arbeidsgiver, men at du ikke har en s fremtrende rolle i bedriften som du kanksje nsket. S kommer det en mindre arbeidsgiver og tilbyr deg en femtedel av lnnen du har i din nvrende bedrift, men kan love deg en mer fremtredende rolle.

Drar du?

Neppe.

Det finnes nok veldig f Premier League-spillere, selv om de ikke fr s mye spilletid, som er villig til g fra fem til n million kroner i lnn for f spille for en middels stor Tippeliga-klubb. Og det er ogs helt greit. Likevel ser vi at flere tar valget. I mine rer hres det ut som at klubbene har tilbudt dem en hyere lnn enn normalt, for at de skal takke ja til tilbudet. De har rett og slett prvd matche Premier League-klubbene p lnninger. I dag har Lillestrm fire ganske nybakte utenlandsproffer i stallen sin. De er nok ikke billige i lnn.


Thorstein Helstad og Petter Vaagan Moen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et annet problem er alderen. Disse fem spillerne som vi nevnte over, har en snittalder p 30,4 r, iflge Wikipedia. Fire av dem er 29 r gamle, og Helstad har blitt 36 r gammel. Med andre ord er disse spillerne neppe aktuelle for videresalg. Klubbene i Europa vil stort sett ha unge spillere - ikke spillere som snart har rundet 30. Vi kan rett og slett konkludere med at Lillestrm ikke vil hente srlig med inntekter fra salg av disse spillerne, og s fr dere heller ta meg p det om jeg tar feil.

En annen viktig ting er spillernes CV. Hva vil du helst kjpe om du er en europeisk klubb: En spiller som har prestert godt over flere sesonger i Tippeligaen, eller en spiller som allerede har reist til en europeisk liga og blitt veid og funnet for lett? Bde Petter Vaagan Moen, Bjrn Helge Riise og Fredrik Stoor har relativt mislykkede utenlandsopphold bak seg. At de allerede har mislyktes i Premier League betyr at de neppe tar nivet ved en senere anledning. De har ftt sin sjanse, men grep den ikke. Dette avskrekker klubbene. De vil jo ikke ha spillere som de vet ikke tar nivet!

En annen faktor, men som jeg ikke skal spekulere i om gjelder disse spillerne, er hvorvidt motivasjonen er p plass. Er disse spillerne i Lillestrm fordi de er kjempegiret p spille Tippeliga, eller er de der for melke ut siste rest av karrierer som allerede er toppet av proff-liv og landslagsspill? Det er i alle fall et sprsml som er verdt sprre seg.

Det finnes kanskje ett unntak til alt dette. Etter at Brann tok seriegullet i 2007, skrev en person som ikke var Brann-supporter flgende (fritt etter min egen hukommelse): Brann kjpte seg til seriegullet i 2007, men jeg tror nok de synes det var verdt det. Innkjpspolitikken til Lillestrm kan ligne litt p den Brann hadde i forkant av gullsesongen i 2007. Brann kjpte spillere hjem fra utlandet, men de var riktignok gjerne litt yngre enn Lillestrms signeringer. Brann vant seriegullet, og var ett eneste ml i Marseille unna n gruppespillet Champions League.


Mohammed Abdellaoue. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Molde tjente ca. 20 millioner kroner p deltagelsen i Europa League-gruppespillet i fjor. Fr man slike inntekter, eller enda bedre, Champions League-gruppespillets drye 80 millioner kroner, vil det i mange tilfeller vre verdt det. Men Lillestrm har ikke en stall som er god nok for hverken seriegull eller Europa League-gruppespill. I skrivende stund er de faktisk drligere enn Hnefoss og Sarpsborg 08. Laget er ikke godt nok. Kjpet av Petter Vaagan Moen (som har levert strlende prestasjoner) er ikke prikken over i-en eller glasuren p krydderkaken - Petter Vaagan Moen er den spilleren som vil gjre forskjellen p en 8. plass og en 11. plass, fordi resten av laget hverken er godt nok eller samspilt nok.

Noen av de beste signeringene i Tippeligaen de siste rene har vrt spillere fra billige markeder, som de mange gode kjpene fra Afrika (Didier Ya Konan, Kara Mbodj, Stephane Badji, Mame Biram Diouf), fra sr-amerikanske land som Costa Rica (Celso Borges, Christian Gamboa), Brasil (Alanzinho) og Jamaica (Rodolph Austin), og fra mer lokale klubber som Skeid (Moa Abdellaoue) og Bod/Glimt (Stefan Johansen). De spillerne har ogs kostet ca. slikk og ingenting, og de har ofte blitt solgt for flere titalls millioner kroner, eller har kvalitet og potensiale som tilsier at de kan bli verdt mange millioner ved et eventuelt salg.

Gode spillerkjp er nesten alfa og omega. Det kan gjres billig, og det kan gjres dyrt. Jeg foretrekker billig, og jeg foretrekker videresalg med gevinst.

PS: Disse tingene som er nevnt ovenfor gjelder ikke bare Lillestrm, men ogs de fleste andre norske klubber, spesielt rundt finanskrisen. N er konomien p vei opp igjen, og det blir spennende se om flere faller tilbake til gamle synder.

Hva foretrekker du? Hva tror du er galt med Lillestrm?

- Noen liker mora, andre liker dattera!

Av Christian Paulsen


Foto: Gorm Kallestad / Scanpix


Tanken var sprre han om faget kommentering. Men det finnes ikke.

- Kommentering er ikke et fag, sier Morten Langli.
-Det handler om smak. Noen liker mora, andre liker dattera, smiler han i det han forlater kommentatorboksen etter endt arbeidsdag. Jeg liker Morten Langli, som kommentator vel merke.

snakke oss gjennom 90 minutter med dramatikk er kanskje ikke noe fag, men det er utvilsomt en kunst. Og jeg har p flelsen at selv om kunstneres anerkjennelse ofte er spredt, vil mange enes om at Langli er en av de fremste utverne i gamet.

For det kan sl negativt ut, lydsporet som parallelt med stemningen fra stadion guider oss gjennom vr valgte fotballkamp. Det kan handle om stemmebruk, ordvalg, hyppighet p de valgte ordene, tonefall, flyten, ja til og med en dialekt man misliker, kan vre nok til at dette lydsporet blir mer irriterende enn det er behjelpelig. Og alt er selvsagt subjektivt. Jeg skal ikke lyve, ved flere anledninger har jeg nsket meg en knapp p fjernkontrollen som fjerner dette lydsporet, slik at jeg kan kose meg kun med stemning fra arenaen.

Men ikke nr Langli sitter i boksen. Jeg synes han finner en flyt som gir meg noe ekstra til fotballkampen. Informativt, folkelig, men med en profesjonalitet jeg synes er sjelden blant kommentatorer, frer han oss igjennom bde Tippeligaen og Premier League. Dette er en markant kontrast til andre kommentatorer, som ofte flsete og noen ganger direkte tullete, lirer av seg i overkant melodramatiske metaforer og annet rr.

Mange trekker sikkert godt p smilebndet av en slik bloggpost som dette, men jeg tilhrer alts det slaget som setter pris p en god kommentator. Litt for ofte merker jeg at irritasjonen over det jeg mener er drlig kommentering, overskygger kampen jeg ser. Det hender ogs at jeg skrur av lyden om det blir for ille. Derfor synes jeg det er p sin plass med litt anerkjennelse av en jeg mener gjr jobben sin godt.

Det er ingen tvil om at mannen kan sitt fag. Fotballfaglig forklarer han gjerne tendenser gjennom en fotballkamp, og analysene han serverer treffer etter min mening stort sett spikeren. Ikke sjeldent lar jeg meg imponere av ting han ser og kommenterer, som andre i samme yrke ofte overser totalt. Det kan vre en liten teknisk detalj som avslrer at han selv har lagt igjen noen timer p treningsfeltet, eller strukturen i en forsvarsrekke som avslrer srbarhet. I det hele tatt fr Morten Langli med seg det meste som skjer utp gressmatta, og gjennom ppeke dette opplyser han ogs seerne. Vel, det er jo nettopp det en kommentator skal gjre, enig i det. Men det er det sren ikke alle som gjr. Og folk som gjr jobben sin godt, fortjener skryt.

Langli har naturligvis gode kolleger i TV2-banden. Jeg er sikker p at de hjelper til med statistikk og annen triviell informasjon som kan vre artig hre p gjennom en kamp. Og nr han sitter i boksen med kollega Petter Myhre er det gy hre p. De to har tydeligvis funnet en kjemi seg i mellom som hvertfall jeg, og helt sikkert mange andre setter pris p.

Det finnes et par andre i samme team som ogs fortjener ros, yvind Alsaker er en av disse. Entusiasmen som smitter over fra florvringens iver er slende.

Som nevnt innledningsvis bunner dette i subjektive oppfatninger. Som Langli selv sa, noen liker mora, andre dattera. Vel, ved kommentatorspakene liker jeg Langli. Og det synes jeg fortjente en liten hyllest.


Er du enig/uenig i blogginnlegget? Hvilken kommentator vil du helst hre p gjennom en fotballkamp?Kommenter under.

Fergusons siste trekk

Av Christian Paulsen


Foto: Ian Kington/ AFP scanpix


N kjre fotballsirkus, hva har vi i vente?

Denne dagen har jeg tenkt p mange ganger. Jeg har bare ikke visst at dagen jeg tenkte p var i dag. Alt virker ganske normalt. Men allikevel vet jeg at noe er annerledes. Veldig annerledes. Noe har endret seg i dag, i sporten jeg ikke kan leve foruten.

Dagen innleder en ny epoke i fotballhistorien. Onsdag 8. mai 2013 - Sir Alex Ferguson sier at nok er nok.


13x Seriemester
2x Champions League
5x FA-cup
4x Ligacup
10x Charity Shield
+ et par titler til


Nok var bra det. Nok var fantastisk bra.

Strst av alle m nok (dessverre for mange) alle innrmme at han har vrt. dominere engelsk fotball gjennom nesten tre tir p den mten han har gjort, er ikke annet enn enestende. Det skriver vel de fleste i sine hyllester til den karismatiske skotten i dag.

Sprsmlet alle har tenkt p, blir plutselig veldig tydelig i dag. Hvor gode er egentlig Manchester United? Hvor god var Ferguson? Jeg mistenker nemlig at Manchester United ikke er bedre enn et ganske godt fotballag, og at Ferguson har fungert som den hemmelige ingrediensen gryta mtte ha. Jeg mistenker at uavhengig av hvem som blir valgt ut som arvtager fr vi erfare at skotten selv var den viktigste brikken i spillet. Vi er naturligvis mange som har tenkt samme tanke, og n fr vi snart svaret.

Det virker sannsynlig at det blir David Moyes som tar over etter sin landsmann. Et lite overraskende valg, noks trygt. Jeg tror det kan vise seg vre et smart valg. I en slik periode som Manchester United beveger seg inn i n, kan egenskapene til Moyes vre gode ha. En lojal og hardtarbeidene fyr som gjennom hele karrieren har ftt mye ut av noks lite. Ikke helt ulikt Sir Alex. Selvsagt har han hatt mye ta av. Bde i form av stjernespillere og overgangsmidler. Men jeg sitter allikevel igjen med en flelse av at Sir Alex alltid fikk mer ut av det han hadde, enn hva de fleste andre ville ftt. Kanskje er det dette som frister United ved Moyes. Kanskje ser Ferguson flere likheter. For n ting er helt sikkert, dette er Fergusons siste trekk - en ny manager er hndplukket av skotten selv, det er jeg overbevist om.


Foto: Scot Heppell/ AP scanpix

Og nettopp derfor synes jeg argumentet mange bruker om Moyes blir for svakt. Jeg har lest at mange mener Moyes befinner seg p en hylle minst et niv under der United br lete. Da synes jeg det er p sin plass kontre med siste avsnitts avslutning. Dette er ikke et valg styret i United tar p egenhnd. Aldri hadde Sir Alex overlatt sin arvs skjebne til styrerommet - dette er hans siste touch p det mesterverket han har skapt. Kanskje gr det galt? Kanskje fungerer det? Men hvis Sir Alex Ferguson mener at valget er riktig, s tror jeg de fleste kan enes om at det finnes muligheter for at han har rett.

Denne dagen kommer jeg til huske. Jeg kommer til huske hvor triste mine United-venner var. Selv synes jeg bare det hele er litt rart. Det tror jeg Ryan Giggs synes ogs, som for frste gang i sin karriere fr en ny manager, i en alder av 39 r.

Sndag kommer Sir Alex til lede seriemesterne igjen. Fra sidelinjen p Old Trafford - for aller siste gang.

Chelsea-syndromet til Old Trafford?

yvind Garnes Loftheim


Foto: Jon Super / AP scanpix

Det siste dgnet har det svirret masse rykter om Sir Alex Fergusons fremtid p Old Trafford. Den serise engelske avisen The Telegraph meldte tirsdag kveld at skotten vurderer avslutte karrieren, og at han planlagte komme med sjokknyheten fr sndagens hjemmekamp mot Swansea. Sir Alex har blitt 71 r gammel, og har skrantende helse. I sommer skal han gjennom en hofteoperasjon.

Det forventes at Manchester United skal komme med en redgjrelse overfor New York-brsen der klubbens aksjer omsettes, fordi aksjemarkedet har krav p informasjon som kan pvirke prisene p aksjene.

Det jeg vil frem til i dette blogginnlegget, er ikke hvem som skal erstatte Sir Alex, om han faktisk gr av. Den debatten er grei. Det blir David Moyes, med Jos Mourinho som en god outsider.

For det jeg vil prve sette lys p, er hva Manchester United br gjre p overgangsmarkedet, eller rettere sagt hvilke endringer de br gjre i sin nvrende tropp.

Spillere som Paul Scholes, Ryan Giggs, Rio Ferdinand, Nemnja Vidic, Patrice Evra, osv, virker ha s sterkebnd til Sir Alex Ferguson, at det ligner litt p John Terry / Frank Lampard / Ashley Cole - situasjonen i Chelsea.

I Chelseasies det jo at det er spillerne som har ftt avsatt managere de ikke likte - eller rettere sagt: Enkeltspillere i graderoben, som de overnevnte, har hatt mer makt over garderoben og klubben enn det manageren har hatt, post-Mourinho, og at man har klart sparke alle managere som ikke har gjort disse spillerne til lags - og som har gjort ting annerledes enn Mourinho.

En ny manager som kommer inn i United, vil ha idrettshistoriens vanskeligste jobb, det tror jeg vi kan sl fast. Mten Sir Alex har drevet United p, er eksemplarisk. Jernhnden hans har styrt klubben i riktig retning i over et kvart rhundre. Selv var jeg ikke engang ptenkt da Ferguson tok over United, og snn er det nok for veldig mange fans ogs - de vet ikke hvordan et ManUtd uten Sir Alex Ferguson er.

En ny manager forventes ikke bare gjre det like godt som Sir Alex, men han forventes nok ogs ta laget et ekstra hakk i Champions League - Sir Alex har bare vunnet det gjeveste trofeet to ganger, i 98-99, og 07-08. Og mens man kjemper for CL-tittelen, forventes det holde unna alle rivalene i kampen om ligagullet, det forventes at man skal drive konomisk sunt, man m ta kampen mot eierne, man m fortsette ta inn ungdommer fra eget akademi, og man m behandle rverdige spillere som Ryan Giggs, Paul Scholes og Rio Ferdinand med respekt.

Det finnes to positive scenarioer.

*"Spillerne" som det refereres til her, er alts spillere som Giggs, Scholes, Ferdinand, Evra, osv.

1. Spillerne blir i klubben nr Sir Alex drar, og hjelper manageren i gang, og fr de andre spillerne til vise respekt for manageren. S legger de opp etter tur nr de ikke er gode nok lengre.

2. Spillerne forlater klubben sammen med Ferguson. Den nye manageren sitter da igjen med en gruppe sultne, unge spillere, som er relativt nye i klubben, og som han fr mer rderett over.

De to negative scenarioene er:

3. Spillerne blir i klubben nr Sir Alex drar, men blir misfornyd med hvordan ting gjres, misfornyd med at de m sitte p benken eller tribunen, og nr det begynner g drlig, s kjemper de for et managerskiftet. Dette har vi sett mye av i Chelsea, under mange topp-managere.

4. Spillerne forlater klubben nr Ferguson gr av, og klubben mister Manchester United-identiteten og vinnerkulturen. En ny manager sitter igjen med et ganske godt, ungt lag, men med en redusert vinnerkultur, som vil g p for mange poengtap al Manchester City (les: har det beste laget p papiret, men fr ikke det beste ut av spillerne, slik Ferguson har gjort).

Hvilket scenario ser du for deg? Kommenter gjerne under! :-)

Folk elsker hate John Arne Riise

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Lise serud / NTB scanpix

I dag kom den sjokkerende nyheten om at John Arne Riise gir seg p landslaget med umiddelbar virkning. Forrige uke var en stor debatt rundt Riises uttalelser om rett til bre kapteinsbindet p landslaget. Det var sannsynligvis drpen i havet for Fulhams venstreback.

Det finnes ikke en eneste norsk landslagsspiller som har hstet like mye kritikk som John Arne Riise, og jeg tror rett og slett at Riise er lei.

John Arne Riise har hatt en fantastisk karriere. Monaco, Liverpool, Roma og Fulham str alle p CVen hans. Det er imponerende. Han har ogs ftt 109 landskamper, som er rekord i norsk sammenheng. Det str det enorm respekt av.

Jeg tror mange ser p Riises prestasjoner gjennom et filter av utenomsportslig trbbel. Men det utenomsportslige har ikke vrt et resultat av skalt drittsekkoppfrsel, men alle episodene minner heller om en gutt og en mann som har vrt ung og naiv i mte med den store verden.

Fra toppen av hodet mitt kommer jeg p disse sakene:

- SMSene.

- Agent-brket (tapte mye penger).

- Craig Bellamys golfklle.

- Slosskampen med John Carew

- Familien

- Twitter-brket fr Island-kampen

- Kaptein-uttalelsene

- Statuen utenfor Color Line stadion

Det er ikke snakk om noen Mario Balotelli, akkurat. Det meste, bortsett fra slossingen, evt. kranglingen, med John Carew, er smtterier, litt drlig dmmekraft, litt hardtarbeidene gutt fra sunnmre som akkurat har ftt oppfyllt sin store drm, og som har blitt a-kjendis over natten.

Jeg tror folk elsker lese om John Arne Riises trbbel, rett og slett fordi det er lett dmme han for det.

I Norge hater vi folk som stikker hodet for langt frem. Eksemplene er mange. Jan Thomas. Petter Stordalen. Mennesker med stor suksess, men som ikke er uforskammet ydmyke. Vre helter har vrt Ole Gunnar Solskjr og Bjrn Dhlie. Folk som har jobbet knallhardt, har hatt suksess, og som har holdt kjeft om det.

Enter Petter Northug. Den karismatiske skilperen har ikke vrt tyst om sine prestasjoner. Men han har klart dette med balansere p knivseggen. Cocky til tusen, men likevel p en morsom mte, til tider nesten ironisk. Det kan det ogs vre at John Arne Riise har vrt, men han har i s lang tid vrt den store stygge ulven, at bde publikum og journalister har tolket alt Riise har sagt i verste mening.

Janteloven er noe vi trekker frem i tide og utide her til lands, og det kan vi gjre i Riises tilfelle ogs. Men Riise har vrt i gamet spass lenge at han m vite det at alt han sier kan bli tolket i verste mening. Kanksje det hadde vrt enklere for Riise unng journalister - det blir jo brk hver gang. N er det ogs vanskelig for meg som aldri har hatt noe med Riise gjre si om det er Riise eller pressens eller publikums feil, men jeg vil nok tro at det er en blanding.

Det at Riise n gir seg, sparer han rett og slett for kritikk fra nordmenn - kritikk som garantert gr inn p han personlig, og som er med p delegge selvtilliten hans. N slipper han flere skandaleoppslag, og han kan fokusere fullt og helt p fotballen (dersom han faktisk velger holde seg unna pressen - og dumme utsagn). Det er nok bra for alle parter.

Sportslig er det selvsagt et tap for landslaget. John Arne Riise er Premier League-back, og han er vr eneste Premier League-back. Hans erfaring er uvurderlig.

Derfor passer det nok perfekt for Egil "Drillo" Olsen at Strmsgodsets Lars-Christopher Vilsvik, som kan spille bde venstre- og hyreback, er en av ligaens beste spillere. Fire ml hittil i sesongen er meget imponerende, og dette kan nok vre sjansen han har ventet p. I tillegg finnes det en glemt Erlend Hanstveit i Sverige som nok kunne tenke prve seg p landslaget etter gammelt. I tillegg har vi Espen Ruud og Tom Hgli som nok kan tilpasse seg en venstreback-posisjon. I Molde finnes tidligere La Liga-proff Knut Olav Rindary. Drillo har mange spennende alternativer.

Med John Arne Riise og John Carew ute av landslaget, blir det nok ogs mer ro for Drillo. To gode spillere er borte, men de to var ogs blant de to mest kontroversielle. Det kan skape en bedre harmoni i troppen, men det kan samtidig gjre Norge svakere fordi vi mister ledere og vinnerskaller. Det blir spennende se.

Og til John Arne Riise: Takk for alt! Vi vil spesielt se tilbake p tiden i Liverpool og Roma der du var suveren.

PS: I tillegg m vi heller aldri glemme at han i 2009 ble linket til FC Barcelona:http://www.dagbladet.no/2009/06/04/sport/fotball/john_arne_riise/barcelona/landslaget/6556731/

Bayern Mnchen knuser Tippeligaen p billettpriser

Av yvind Garnes Loftheim

Bergensavisens (BAs) Brann-blogger Alexander Osdal har satt sammen en enorm oversikt over Tippeliga-klubbenes sesongkortpriser i 2013. Oversikten finner du her.

Alexander Osdals data viser at man i gjennomsnitt m ut med mellom ca. 2000 og 3500 kroner for f et sesongkort i Tippeligaen. Hver klubb spiller for sikkerhetens skyld 15 hjemmekamper per sesong. En del klubber har ogs andre fordeler med ha sesongkort, som frsterett p e-cup-billetter og cupfinale, osv.

I gr slo tyske Bayern Mnchen Barcelona 7-0 sammenlagt i semifinalen i Champions League. For de som ikke enda har ftt det med seg, er Bayern et konomisk maskineri uten like. Det kan du lese mer om her.

I gr kom det en uttalelse fra Bayern-sjef Uli Hness, som sender sjokkblger ut i fotballverdenen, spesielt i retning England og Premier League.


Faksimile: TWTD.co.uk

104 er 931 norske kroner etter dagens valutakurs. 931 norske kroner for kjpe sesongkort i Bundesliga, p Allianz Arena, for se verdens beste fotballag. I et konomisk oppegende Tyskland. Iflge Wikipedia bodde det 82 millioner mennesker i Tyskland i 2010, og Bayern er den desidert strste klubben. Stadion tar 71,437 tilskuere, og som tyske fotballstadioner flest, s er den alltid smekkfull.

Vil du ha sesongkort p kortsiden p Alfheim m du ut med 300 kroner mer enn for et sesongkort p Allianz Arena. Og i Norge sitter eksperter og konomer og klr seg i hodet over hvorfor vi har halvfulle stadioner p en god dag.

Fotball skal vre for folket. Det er medlemmene i klubben som styrer klubben, via rsmte, og for stemme p rsmte m du betale medlemsskap, som ofte koster ca. 200 kr. PS: I tillegg er det slik at man m melde seg inn s og s mange mneder fr rsmte gr av stabelen.

Norsk fotball m finne alternative inntektskilder, og da er sunn og god overgangspolitikk kanskje det frste grepet vi m ta. Deretter m man lokke flere supportere p kamp - med lavere billettpriser, og i mine yne, alkoholservering.

Norsk fotball kommer aldri til f samme kvalitet som fotballen i England, Tyskland, Spania og Italia, men den kan bli like underholdene. Der har norske klubbledere en jobb gjre. Ansett trenere med en underholdene og attraktiv spillestil, s vil ogs flere heller prioritere kamp enn kino, for sette det litt p spissen.

NFF kan ogs gjre noe aktivt for fremme pyroteknikk og TIFO for f bedre stemning p stadion, f flere p kamp, og dermed utvikle produktet norsk fotball.

Om profesjonelle kan sende ut fyrverkeri over Bergen by p nyttrsaften, kan de samme profesjonelle ogs sende ut bluss over Brann stadion i en Tippeliga-kamp.

Det er fansen som finansierer toppfotballen i Norge, ved g p kamp, kjpe skjerf, drakter og brd, og se kampene p TV. N er det p tide at fansen fr noe tilbake. Se til Tyskland.

Jeg sier som Uli Hness: Fansen er ikke melkekuer. Fotball m vre for alle.

- Mourinho er ferdig i Real Madrid

Av yvind Garnes Loftheim



Foto: Sergio Perez / Reuters scanpix

Intervjuet etter Real Madrids kamp mot Borussia Dortmund overlater ingenting til spekulasjonene: Jos Mourinho er ferdig i Real Madrid.

ITVs reporter: - Maybe next season with Real?

Mourinho: - Maybe not.

ITV: Where?

Mourinho: I don't know, (....) but I want to be a place where I'm loved.

Jos Mourinho kom til Real Madrid for knekke CL-koden. Det har han ikke klart. Han var nre i r, men tiden hans er nok over - bde fra Real Madrids side, og fra hans egen side. Bde Jos Mourinho og Cristiano Ronaldo har ftt mye kritikk mot seg fra deler av Real-fansen, og n virker det som at de ndelse supporterne har ftt viljen sin.

S, hvor gr han? Manchester-klubbene og Chelsea er nevnt. Det blir garantert n av dem, og mest sannsynlig Chelsea.

Vi snakkes i England, Jos.

Hetest p overgangsmarkedet?

Av yvind Garnes Loftheim


Jrgen Klopp. Foto: Jose Jordan / AFP scanpix

For frste gang kan jakten p en trener fremfor en spiller bli den strste overgangssagaen vi fr i et overgangsvindu. For hvem vil vel ikke ha Jrgen Klopp?

Omdmme blir stadig viktigere i fotballen. Klubbene vil ha ledere og spillere som kan fronte klubben utad p en positiv mte. Veldig mye av dagens fotballkonomi handler om kommersielle inntekter, og stadig strre biter av disse inntektene kommer fra land utenfor Europa.

Alle de store klubbene har sesongoppkjring i enten Asia eller Amerika - eller begge deler - og det er kunfor ke markedsverdien og fanbasen sin i disse landene. Noen klubber, spesielt tidligere utgaver av Real Madrid og AC Milan - Galcticos og Galcticos senior (Milan kjpte spillerne nr de var over the top), kjpte stjernespillere, mens andre satset mer p spille offensiv fotball og legge til rette for fansen.

Nr jeg tenker p hva Jrgen Klopp har ftt til med Borussia Dortmund, dukker disse punktene opp:

1. Underholdende fotball.

2. Gode resultater.

3. Offensiv fotball.

4. Karismatisk trener.

5. Villig til satse p talenter.

6. Enorm publikumssttte.

7. Harmoni.

8. Sunn klubbdrift.

Fakta er at Borussia Dortmund spiller en flott teknisk, underholdene og offensiv fotball som skaper resultater (seriegull i 2011 og 2012, CL-semi i 2013). De satser konsekvent p unge spillere; bde gode kjp p overgangsmarkedet (Shinji Kagawa kom for noen hundre tusen), spillere fra egen stall (Mario Gtze) og unge, tyske landslagsspillere (Marco Reus).

Fansen er fantastisk, Sdtribune leverer til gull hver eneste hjemmekamp. Og det ser ut som at det er utrolig gy g p kamp! Dette er utrolig viktig. I tillegg har Jrgen Klopp denne utstrlingen som gjr han likt av alle - supportere, egne spillere, og motstandere bde p og utenfor banen. Han er "a total package". Han er minst like kjapp i replikken som Jos Mourinho, men uten kontroversene. Han snakker ogs godt engelsk.

Borussia Dortmund har ca. halvparten av lnnsbudsjettet til rivalene FC Bayern Mnchen, og har solgt spillere som Nuri Sahin til Real Madrid, Shinji Kagawa til Manchester United, og n Mario Gtze til Bayern. De to frste har de funnet vel s gode erstattere til, i Ikay Gndogan og Marco Reus. Dette skal selvsagt sporsdirektren har ren for ogs, ettersom det er den tyske modellen.

I skrivende stund holder Dortmund lekestue med Real Madrid, og det er dagen etter den store kontroversen rundt Gtze-overgangen. De er p en enorm medgangsblge p banen, og det er positivitet over hele linjen, ogs p tribunen.

Jeg tror ikke det finnes en eneste klubb i verden som ikke har kjempelyst p Jrgen Klopp i sommer, og jeg er ganske sikker p at mange av klubbene, som nettopp Real Madrid, Manchester City, Chelsea og Manchester United (nr Fergie gir seg), i tillegg til Barcelona og alle de italienske toppklubbene, kommer til prve seg mer eller mindre formelt.

Borussia Dortmund kommer aldri til slippe Jrgen Klopp uten kamp, men alle vet at fotball er fotball, og at store overganger og -overraskelser skjer fra tid til annen.

Jeg hper virkelig at Jrgen Klopp ikke drar fra Dortmund noengang, noensinne, men det skal nok ikke st p tilbudene.

Hva synes du om Jrgen Klopp? Er det en trener du kunne nske ha i din egen klubb? I sfall; hvorfor / hvorfor ikke?

Surez-straffen er latterlig

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

Det engelske fotballforbundet, FA, har nok en gang overgtt seg selv hva tperlighet angr. Denne gangen er det Liverpool-spiss Luis Surez som har ftt hele ti (10!) kampers karantene etter bite-episoden under sndagens oppgjr mot Chelsea.

Luis Surez fikk tte kampers karantene etter ha blitt dmt for ha rase-hetset Patrice Evra. Den nye dommen skal etter hva jeg ha forsttt vre ekstra hard p grunn av Suarez' fortid, men ingenkan forsvare at rasisme p fotballbanen skal dmmes mildere enn litt biting!

Roy Keanes karrieredeleggende skrekktakling p vr egen Alf-Inge Haaland, ble straffet med tre (3!) kampers karantene. Da Keane mange r senere innrmmet i sin selvbiografi at han nsket skade Haaland med taklingen, fikk han en tilleggsstraff p fem kamper. Totalt fikk alts Roy Keane tte kampers utestengelse, til tross for at FA fikk lang tid til bestemme seg p.

Problemet til FA n, er at publikum og presse vil kreve knallhard straff i enhver ny sak som kommer opp. Skal virkelig en skrekktakling, som kanskje ender i beinbrudd, bli straffet med en signifikant lavere straff enn Suarez' barnslige bitt?

De fleste som har spilt fotball vil nok vre enig i at det er langt verre bli grisetaklet p banen, enn bli bitt i armen, selv om sistnevnte kanskje er mer nedverdigende.

N har FA virkelig et forklaringsproblem.

Kilde:

http://en.wikipedia.org/wiki/Alf-Inge_Haaland#Feud_with_Roy_Keane

http://www.nrk.no/sport/fotball/suarez-utestengt-i-atte-kamper-1.7924292

Barcelonas storhetstid er forbi

Av yvind Garnes Loftheim




Ferenc Puskas hilser p Norges landslagskaptein, Thorbjrn Svenssen, p Ullevaal Stadion. Foto: Jan Stage / NTB scanpix

Fotballhistorien er preget av giganter. Det er de man husker, for det er de som skaper minner. Minner som kommer til vare i et rhundre. Det er ogs lag som prver seg, men som ikke skaper de samme minnene. skape en arv er nemlig ikke alle forundt. vre et eksempel alle andre ser til, vre laget som legger listen alle andre prver heve seg mot - det er meningen med fotball.

Det er en del lag opp igjennom historien som har klart det.

Det frste store etterkrigslaget var Ungarn, med Ferenc Puskas i spissen. Storhetstiden var 1954. De slo England 6-3 p Wembley, som frste ikke-britiske nasjon som vant en fotballkamp mot England i London. Hjemme i Budapest ble stillingen 7-1 til Puskas & co. Fr VM i 1954 var de store favoritter - Ungarn hadde vunnet de 32 foregende kampene. Der banket de stormakten Vest-Tyskland 8-3. Selv uten en skadet Puskas slo Ungarn, som i dag s vidt er p fotballkartet, Brasil og Uruguay, som hadde spilt den foregende VM-finalen. Puskas scoret i finalen, men Vest-Tyskland snudde kampen og vant trofeet. Ungarn scoret 27 ml i det VM-sluttspillet, noe som fremdeles er rekord.

S har man det legendariske Brasil-laget fra VM i 1970, som knuste Italia 4-1 i finalen. Laget bestod av spillere som Carlos Alberto, Rivelino, Jarzinho og Pel, og vil kanskje alltid st som VM-historiens beste lag.

Likevel er det Ajax / Nederland fra 1970-tallet som str som det laget Barcelona har blitt sammenlignet med. Anfrt av Rinus Michels p trenersiden og Johan Cruyff som hjernen p banen, dominerte Ajax europeisk fotball. Fr Ajax-raen var Nederlandsk fotball en parantes. I 1967 scoret Amsterdam-laget 122 ml i serien, 33 av dem ble satt i noten av da 20 r gamle Johan Cruyff. Ajax kom stadig langt i Europa-cupen, men det var frst i 1971 at man kunne heve pokalen over hodet, etter at man slo Panathinaikos 2-0 p Wembley.

Johan Cruyff. Foto: Josep Lago / AFP scanpix

Rinus Michels, som Nils Arne Eggen hentet sine ideer fra, var kjent for sin strenge disiplin. Ved hjelp av disiplinen klarte man ogs forme et lag som for alltid vil st i historiebkene. Men da Stefan Kovacs tok over trenerjobben etter Michels i 1971, kuttet han ut noe av denne disiplinen. Det frte faktisk til at Ajax, iflge de som levde p den tiden, spilte endabedre og finere fotball enn under Michels. Spillerne klarte i stor grad styre seg selv, og p banen var uansett Cruyff sjefen og dirigenten - han jaget medspillerne gjerne en meter tilbake eller to meter frem dersom han mente at de stod i feil posisjon.

I 1972 tok Ajax trippelen - serien, cupen, og Europa-cupen. ret etter vant man serien og europacupen, men i cupen gikk det drlig.

S gikk det galt. Fotballhistorikerne mener det var Kovacs' manglende disiplin som frte til at laget forvitret. Spillerne var ikke selvdrevne. De frie tylene som hadde frt med seg strre kreativitet var n blitt s lse at laget til slutt ikke hang sammen lengre. I 1973 dro Johan Cruyff til Barcelona. En ra var over.

Parallellene med Barcelona anno 2013 er mange. Pep Guardiolas raske og uventede revolusjon, strenge disiplin og hans ideer om totalfotball. Barcelonas totaldominans p banen. De mange nye supporterne. I fjor forlot Pep Guardiola Barcelona. Jeg husker det godt. Det som ingen trodde skulle skje, skjedde. Han var utbrent, trengte fri, dro til New York. I et r skulle de siste renes soleklart mest suksessfulle trener ta seg fri. Man spekulerte i om han dro til New York for lre seg engelsk. Klubbene stod i k - Manchester United, Chelsea, Manchester City - noen mente han passet best til Arsenals filosofi, de kan ha hatt rett. I r avslrte FC Bayern Mnchen at de hadde sikret seg Pep Guardiolas tjenester.

Sommeren 2012. "Stakkars" Tito Vilanova fikk i oppdrag gjre det umulige mulig - han skulle ikke bare viderefre Barcelonas suksess; han skulle ogs gjre dem bedre. Han klarte det. Fotballen Barcelona spilte hsten 2012 er kanksje den beste vi har sett fra katalanerne. Om man ikke gikk bort fra den ekstreme ballbesittelsen, s gjorde man i alle fall spillestilen et lite hakk mer pragmatisk. Norske eksperter og supportere gledet seg. I revis hadde man sett et totaldominerende Barcelona spille ballen p tvers - n gikk de over til en litt mer direkte / vertikal spillestil, og man fikk resultater. Men laget ble ogs noe drligere defensivt. Til gjengjeld var Lionel Messi ustoppelig. Den lille argentineren satte stadig nye rekorder, og overgikk sannsynligvis alt av tidligere fotballspillere.

Det hadde i flere r vrt et nrmest umulig prosjekt score p Barcelona p grunn av ballbesittelse+ballgjenvinning, men n var laget srbart defensivt. Det kan ha noe med drligere midtstoppere gjre - Puyol blir ikke yngre, og Pique virker ikke lenger vre verdens kanksje beste midtstopper.

19. desember 2012 gikk Barcelona ut og sa at Tito Vilanova var rammet av kreft for andre gang. Operasjonen ret fr hadde ikke hindret kreften i komme tilbake, og Vilanova ble operert og sykemeldt. Han kom ikke tilbake fr sent i mars 2013. Da virket Barcelona vre totalt ute av form.

Tirsdag kveld ble vi for frste gang vitne til at Barcelona har ftt ordentlig juling p fotballbanen. De var sjanselse mot Bayern. Tidligere har vi sett Real Madrid stoppe katalanerne med et ekstremt hyt og agressivt press, men da har hovedstadslaget spilt helt og holdent p Barcelonas premisser, og ikke p sine egne. Det Bayern gjorde i gr, var spille vel s mye p sine egne premisser som p Barcelona sine. For frste gang har Barcelona blitt matchet bde spiller for spiller, og spillestilsmessig.

Tito Vilanova. Foto: Michael Dalder / Reuters scanpix

Tyskland-taka overgikk tiki-taka. Ingenting varer evig. Selv her i Norge har vi sett Rosenborg miste hegemoniet og det enorme forspranget da Nils Arne Eggen forlot klubben.

Det blir spennende se hva Barcelona gjr fremover. Kommer Pep Guardiola til klare lokke noen av sine tidligere disipler til Bayern nr han tar over i juni? Vil spillerne ha nye utfordringer? Kommer stjerner som Sergio Busquets og Gerrard Pique til ske lykken og enda hyere lnninger i Premier League? Kommer dette Barcelona-laget til bli plukket fra hverandre bit for bit?

Jeg vet ikke. Det eneste som er sikkert er at ingenting varer evig, og at Barcelonas konomi og spillestil ikke tillater at de kan hente inn fem nye spillere som gr rett inn p laget. I stedet for at La Masia-ungdommen kan f debutere p et lag fullt av spilleglede og som er i en slags evig fremgang, m de n debutere p et lag der det ligger et teppe av tvil.

For Sandro Rosell og Barcelonas medlemmer er ikke La Liga den gjeveste tittelen. Alle klubben jakter n Champions League. Det er mange om beinet. Bare de to siste rene har vi ftt nye kandidater som Manchester City, Paris Saint-Germain, Juventus og Borussia Dortmund. Adapt or die, sier Brad Pitt i filmen Moneyball. Verdensfotballen er i konstant endring.

Tito Vilanova har vrt igjennom noe jeg antar er en knalltff kreftbehandling. Jeg vet ikke om han har krefter nok til fortsette neste sesong, men la oss hpe det for hans del. Om det derimot skulle vre slik at han ikke klarer fortsette, for sparken fr han ikke - laget hans har tross alt vunnet La Liga med klar margin - blir det spennende se hvem Barcelona velger som erstatter. Man m ha inn en trener som klarer motivere spillerne, for om man faktisk klarer beholde stammen i laget, s er det fullt mulig vinne Champions League igjen. Men jeg tror nok at vi er over toppen, og at den fullstendige dominansen er forbi.

En ra er over.

Elendig dmmekraft av Evra

Av Christian Paulsen


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Patrice Evra og resten av Manchester United sikret seg i gr ligatittel nummer tjue etter en imponerende sesong. Mindre imponerende var den lille gesten franskmannen serverte tv-kameraene da en tilskuer kastet en blodig plasthnd ned p gressmatta. Evra plukket den opp og simulerte en bitebevegelse noe som veldig enkelt kan tolkes som et stikk mot Luis Suarez etter hans idiotiske jafs av Chelseas Ivanovic dagen fr.

Hadde en hvilken som helst annen Premier League-spiller utfrt denne handlingen ville det bare oppfattes som et lite stikk mot uruguayanerens uakseptable oppfrsel, problemet ligger i at det nettopp er Patrice Evra som gjr det.

Vi husker naturligvis alle rasismesaken og det manglende hndtrykket mellom de to rivalene i fjor.

Rasismeanklagene er alvorlige, og Liverpool-spilleren ble utestengt i en lengre periode samt ilagt en bot. Den type oppfrsel er uhrt, og spesielt viktig er det selvsagt at fotballspillere som ogs fungerer som forbilder nettopp gjr seg fortjent til den tittelen.

Suarez mottok straff, og selv om mangelen p hndtrykket mellom de to i det neste mtet mellom United og Liverpool igjen skapte blest om situasjonen, tror jeg at svrt f nsker at denne konflikten vedvarer. Spesielt de organisasjonene som virkelig driver et viktig arbeid i kampen mot rasisme.

Nr Evra velger sende ett stikk mot Suarez har ikke selve gesten noe gjre med det tidligere uvennskapet, men det vekker igjen en situasjon som alle parter burde ha lagt bak seg. Gesten ble naturligvis hyllet av hjemmefansen, men p samme mte hisset den nok opp en del p Merseyside. En ekstremt idiotisk handling.

Det aller beste hadde vrt om Suarez n gikk ut og lo av Evras lille feiring, det er det eneste jeg ser for meg kan dempe situasjonen igjen - men ingen av de to kamphanene virker ha intelligens til skjnne at de representerer noe som er strre enn seg selv, og det gjr meg urolig.

Geniet Luis Surez

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Det er lett argumentere for at Luis Surez drlige oppfrsel skyldes lav intelligens. Hvorfor skal en s god fotballspiller klundre til imaget sitt med s mye trbbel?

Jeg er uansett uenig. I mine yne er Luis Surez et geni. Eller rettere sagt; Et fotballgeni.

Spillere det er mye brk rundt, fr gjerne oppmerksomhet for trbbel bde p og utenfor banen. Det gjelder ikke for Surez. Uruguayaneren har hverken feiret nyttrsaften p badet, eller pdratt seg sksml fra PSG for twitter-(mis)bruk. P "privaten" er Luis Surez' rulleblad plettfritt.

Hsten 2011 var Liverpools akademisjefer i Molde og holdt et pent foredrag i forbindelse med Moldes kamp mot Liverpool i NextGen-serien, ofte referert til som Champions League for juniorer.

Mye av det man fokuserte p under dette foredraget, var viktigheten av ha en god psyke. Sjefene sa at alle spillerne som kom igjennom Liverpools akademi hadde de fysiske, tekniske og taktiske ferdighetene til spille i Premier League. Det som skilte de som klarte det fra de som ikke klarte det, var evnen til f det ut i kamp. De argumenterte for at det mentale presset ved spille i Premier League er s stort at spillerne gjr kostbare feil de ellers aldri ville ha gjort. Det er f som har psyken til spille i Premier League.

P foredraget, som ogs inneholdt en presentasjon av forskningen som gjres p Norsk Toppfotballsenter, trakk man frem to eksempler: Steven Gerrard og Jon Flanagan.

Videoklippene fra da Steven Gerrard debuterte for Liverpool, viser en helt tydelig berrt midtbanespiller. Han gjr feil som i utgangspunktet ville gjort han uaktuell for Premier League-spill. Man ser s gradvis hvordan han blir tryggere og tryggere for hver kamp, fr han til slutt scorer sitt frste ml. Da lettet mye av presset.

Jon Flanagan, som vi ikke har hrt s mye fra i det siste, debuterte for frstelaget p Anfield, mot Manchester City, i 2011. Liverpool vant kampen 3-0. Flanagan var 18 r gammel, spilte med draktnummer 38, og var plassert p hyrebacken. Akademisjefene sa at Flanagan p langt nr var den mest talentfulle spilleren p akademiet, og at "ingen" trodde han ville bli Premier League-spiller. Men da Kenny Dalglish mtte kaste han til ulvene, leverte han med stil. Fordi han taklet presset.


Foto: Andrew Cowie / AFP scanpix

Et annet eksempel vi kan trekke frem, er fra Ski-VM fra tidligere i r. Det var lagsprintfinale (en stafett-type) for kvinner, og Maiken Kaspersen Falla og Ingvild Flugstad stberg l i tet sammen med flere andre nasjoner. P nest siste runde, som var Flugstad stberg sin, klarte hun sette skistaven mellom beina, akkurat i en periode der de andre nasjonene fikk noen ekstra meter p henne. Resultatet var at hun falt, og havnet selvsagt enda lengre bak. Kaspersen Falla klarte g Norge inn til en fjerdeplass, og en grtende Flugstad stberg mtte beklage til hele nasjonen for at hun hadde tabbet seg ut.

Hvor mange ganger ser du profesjonelle landslagsutvere fra den beste skinasjonen i verden "tryne" p den mten? Det er veldig, veldig sjeldent. De norske langrennsutverne har ofte mellom 700 og 1000 treningstimer i ret, og mange av dem brukes enten p ski eller rulleski, og dermed p velser som gr p akkurat dette som Flugstad stberg ikke klarte. Du kan selv prve regne deg frem til hvor mange tekniske repetisjoner (les: stavtak) utverne har per sesong, bde p trening og i renn - det er mange!


I rdt: Ingrid Flugstad stberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hverken Kaspersen Falla eller Flugstad stberg er de mest rutinerte landslagsutverne vi har. Nr de da ligger s godt an i et VM der Norge har hamstret gull, og ikke minst gr for bde hverandre og for nasjonen, og ikke bare for seg selv, skaper det ekstra press. Nr Flugstad stberg da i tillegg mister noen meter p slutten av sin siste etappe, blir presset enormt. Kanskje hun tenker p hva den millionen av TV-seere som ser lpet tenker, hva publikum p stadion tenker og hva lagvenninnen(e) og trenerne vil si.

Nr disse tankene kommer, er det fort gjort begynne tenke for mye p allerede automatiserte bevegelser - som for eksempel skiteknikk (les: stavtak). Fort gjort. Spenningsnivet blir for hyt. Hun blir for nervs, for usikker, kjenner det i kroppen. Stivner. Gjr feil.

Dagens Nringslivs magasin D2 hadde den 22. mars 2013 en stor sak om "Den moderne drittsekken". Der defineres "drittsekk" slik: Det er samlebetegnelsen p alle som av en eller annen grunn fler at normene for normal, god oppfrsel ikke gjelder for ham eller henne - og gir en lang dag i hva du mtte finne p mene om det.

Jeg vil argumentere for at den utgaven av Luis Surez som ukentlig spiller kamper p Anfield og andre fotballbaner i England, er en drittsekk. Han gir en lang faen i om du har betalt for sitte hjemme i din egen stue og se ham spille. Han gir faen i hva alle p tribunen tenker om han. Han gir faen i hva journalistene p pressetribunen mtte skrive om han etter kampen. Og han enser ikke engang tv-kameraene.

Nr Luis Surez entrer gressmatten, stenger han verden ute. Den versjonen av Luis Surez som spiller fotball p Anfield er den samme utgaven som spilte gatefotball sammen med kompisene og naboguttene hjemme i Salto og i Montevideo. Det er er ogs hans strste styrke. Hans prestasjoner blir ikke drligere fordi han spiller foran flere hundre millioner tilskuere, eller fordi hans handlinger blir omtalt i massemedier over hele verden. Hjernen hans er perfekt laget til prestere, hodet hans er en ABC for prestasjonspsykologi. Han er et geni, og det gjr han ogs til en drittsekk.

Det unnskylder ikke Surez handlinger. Men det kan kanskje forklare det. Han driter i normene, i reaksjonene og i etterspillet.

Og igjen; Det hverken unnskylder eller forsvarer Surez' handlinger, og spesielt ikke de av rasistisk karaktr. Det han ble dmt for ha gjort mot Patrice Evra, er under enhver kritikk, og kan aldri aksepteres, og aldri godtas. Det er ogs langt verre enn bite noen i armen.

Viking gjr alt rett

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Da Makthar Thioune beskyldte dommer Svein-Erik Edvartsen for rasisme etter lrdagens oppgjr mellom Brann og Viking i Bergen, satte han rasismekampen et langt steg tilbake. Det var fryktelig synd se p.

Uttalelsene var neppe noe annet enn en persons umiddelbare skuffelse over ha tapt en kamp. Vi m akseptere at det kan skje, men vi m aldri godta det.

Makthar Thioune delagte nok lite for Svein-Erik Edvartsen i gr - beklagelsen fra spilleren og reaksjonene i media rundt sttter opp om Edvartsens sak. Til gjengjeld delagte Thioune veldig for seg selv, og han satte i tillegg klubben i en svrt drlig posisjon.

Vi husker alle Luis Suarez / Patrice Evra- og John Terry / Anton Ferdinand-sakene fra fra forrige sesongs Premier League. Rasisme er et problem i fotballen, og vi m aldri bli s naive at vi tillater oss hevde noe annet.

Jeg vil bermme Vikings hndtering av saken. Makthar Thiounes drlige dmmekraft og impulsive handling vil f srleles mye mindre etterdnninger enn den kunne ha ftt. Om Viking ikke hadde tatt grep, og utestengt Thioune i to kamper slik de n har gjort, ville man sendt ut et signal som i alle fall ikke ville styrket den viktige kampen mot rasisme.

Nr Viking n gr effektivt ut og straffer sin egen spiller, sender de et tydelig signal om at slik oppfrsel ikke aksepteres. Spillerne er klubbens representater utad, og klubbens omdmme er ekstremt viktig overfor nordmenn generelt og sponsorer spesielt.

Vi s alle hvordan Liverpool opptrdte i kjlevannet av Suarez-saken. Etterspillene ble mange og lange, og Suarez vil for alltid bli stemplet som rasist av motstanderfansen. Hadde Liverpool satt foten ned fra dag n, gitt Suarez en straff, og sagt at dette ikke har noe plass i fotballen, s hadde man vrt ferdig med det. Suarez kunne ha gtt ut og beklaget, tatt sin straff, og samtidig ydmykt hevdet sin uskyld dersom han er/var uskyldig, og man kunne vrt ferdig med saken.

Viking har n avsluttet saken. Edvartsen har nevnt episoden i sin dommerrapport, og n blir det opp til fotballens eget domsutvalg om man skal straffe Thioune eller ikke. Utenom det, vil ikke denne saken f srlig mye mer dekning etter at runden avsluttes sndag med Fotballkveld p TV2, der episoden nok vil bli tatt opp og diskutert.

Jeg vil ogs bermme dommer Svein-Erik Edvartsen for ha sagt alle de rette tingene etter kampen. Mindre besinnende dommere kunne fort ha sendt denne situasjonen helt ut av kontroll - anklagene han fr mot seg for pent kamera er tross alt meget alvorlige.

Hvordan vi skal f flere p Tippeliga-kamp

De siste rene har vi hatt en markant publikumsnedgang i Tippeligaen. Her er tall og tabell hentet fra Wikipedia:

Som vi ser av tabellen, hadde vi en markant oppgang fra 2003 til 2004, med en kning p 1425 tilskuere per kamp, i gjennomsnitt.

Utvidelsen av Tippeligaen fra 14 lag til 16 lag skjedde i forkant av 2009-sesongen. Da hadde vi allerede nedgang over flere r.

Sammenlignet toppret i 2007, hadde vi en nedgang p hele 3518 tilskuere i snitt per kamp i 2012.

I Europa generelt har man ogs publikumsnedgang. N finnes det riktignok noen ligaer som er bedre enn andre, som for eksempel Bundesliga og Premier League. Der fyller klubbene opp i mot maks av sin kapasitet, i alle fall nr det er snakk om solgte billetter. Men jevnt over er det nedgang og svake publikumstall. Man har to rsaksforklaringer til dette:

1. konomisk krise i Europa - billettprisene er ikkejustert etter denne.

2. Bedre og mer tilgjengelig TV-dekning.

Det frste argumentet gjelder nok ikke i like stor grad for Norge. Men det er verdt merke seg at noen lag har en god del hyere billettpriser enn andre lag. Og nr billettprisene frst er hye, er det vanskelig justere dem ned. Prisnivet generelt er kende, og klubbene er vant til inntektene - skal man skru ned billettinntektene, m man kutte, sannsynligvis blant de ansatte. Det kan bety frre i administrasjonen, eller lavere spillerlnninger. Sistnevnte vil i teorien fre til drlige spillere, og dermed drligere prestasjoner p banen og p tabellen.

Det andre argumentet er til dels gjeldene ogs for Norge. Tippeligaen har vrt tilgjengelig i mange r, i alle fall for de som heier p de store lagene. TV-selskapene nsker vise de kampene som fr flest TV-tilskuere, fordi det gir strre reklameinntekter. Inntil i r har de mest populre lagene blitt vist p TV2 eller TV2 Zebra. Resten av kampene har, inntil i r, vrt tilgjengelige via TV2Sumo (minus den ene kampen som gikk p Max). TV2Sumo gir ogs tilgang til Premier League. I r har CMore rettighetene, noe som betyr at man m ha to forskjellige (nett)abonnement for se Tippeligaen og Premier League. Her er det fort snakk om ekstrakostnader p ca. 250 kroner i mneden - noe som er overkommelig for mange. CMore gir i tillegg tilgang til blant annet italiensk Serie A og spansk La Liga.

Jeg vil derfor liste opp min egne rsaksforklaringer til hvorfor tilskuertallene i Tippeligaen er synkende. Men frst skal jeg fortelle om mine forutsetninger:

Jeg har kun vrt p tre Tippeliga-stadioner; Ullevaal Stadion, Brann Stadion og Aker Stadion i Molde.

  • Tid. Da jeg bodde i Bergen og gikk p Brann Stadion, tok jeg den skalte stadion-bussen, som i mitt tilfelle gikk n time og 20 minutter fr kamp. Turen med buss til stadion tok 20 minutter. Dermed var vi p stadion n time fr kamp. Kampen varer s i 90+5+15 (kamp, tillegg, pause) = 110 minutter, eller n time og 50 minutter. Straks etter kampslutt mtte man krige seg ut av stadion, og nrmest smjogge for rekke stadion-bussen hjem. Stadion-bussen brukte s ca. 45 minutter p de frste tre kilometerne grunnet k, etterfulgt av 15 minutters kjring hjem. se en kamp hadde da tatt meg i overkant av fire timer, for 1,5 time med fotball. Har man gangavstand til stadion, gr det selvsagt mye kortere tid, men det er det f som har. I ettertid har ogs bybanen kommet, men den klarer ikke ta unna 10-15 000 supportere, den heller.

  • Pris. Skal man ha en voksenbillett til kortsiden p Lerkendal (p motsatt side av Kjernen), m man ut med 180,-. Skal man i tillegg regne med transport tur/retur, kommer prisen fort opp i 180,- + 2x30,- = 240,-. Det tilsvarer ca. en mned med tilgang til CMore eller TV2 Sumo. I tillegg kommer eventuelle penger man bruker i stadion-kioskene. 240,- tilsvarer to kinobilletter ++. Hvorfor kinobillett-sammenligningen? Det vil jeg svare p med et nytt sprsml: Hvorfor er det ikke markant flere tilskuere p kamp i Bergen (250 000 innbyggere) enn i Molde (25 000 innbyggere)? Fordi Bergen har substitutter til fotballen - det finnes flere alternative kultur- og underholdningstilbud. I tillegg er det mange innflyttere i Bergen og andre storbyer, som ikke ndvendigvis har et forhold til Brann.

  • Supporterkultur. Dette er kanskje det mest undervurderte punktet. Nr man drar p kamp, nsker man oppleve noe mer enn det man opplever p TV. Man nsker vre en del av noe strre, og man vil ta del i det heie laget sitt frem. Jeg nsker rett og slett bedre stemning p stadion. Her vil jeg peke p tre ting: alkoholservering, pyroteknikk og TIFO (flagg, bannere, osv.).

NFF har skutt seg selv i foten ved forby alkoholservering. De som nsker vre drita fulle p kamp, drikker fr kamp. Noen sniker ogs med seg en lommelerke p innerlommen. Det er ofte ingen kontroll av hjemmesupportere. N kan man ogs legge noe av skylden p den norske kulturen, som ofte betyr at man ikke kan nyte alkohol uten drikke seg full. Men det tror jeg vil vre en voldsom generalisering. Voksne mennesker m f lov til ta seg en l dersom de nsker det, og man m ha tillit til at de holder seg i skinnet. Norske lpriser betyr ogs at l p stadion vil koste s mye at det er f som har rd til drikke seg fulle p stadion. I tillegg kan man jo ha en tribuneseksjon uten alkoholservering, for de som nsker det. I dag er det bare alkoholservering for VIPene, noe som i bestefall skaper et ekkelt klasseskille.

Pyroteknikk er et annet viktig punkt. I Bergen er det n flere steder forbudt med privat fyrverkeri p nyttrsaften. I stedet arrangerer man et offentlig fyrverkeri. P denne mten sikrer man seg at det foregr i ordentlige og sikre former. Hva er en rockekonsert uten ordentlig lyssetting og kanskje pyroteknikk? Veldig lite underholdene, i alle fall. Mer, men kontrollert blussing hadde skapt en mye bedre atmosfre p stadion. N har man blussing fr kamp kun fr toppoppgjr.


Dortmunds TIFO mot Malaga. Foto: Odd Andersen / AFP scanpix

TIFO er mangelvare i Norge. Noen klubbers supportergrupperinger er riktignok ganske flinke, men disse er ofte i stor mindretall p tribunen. Se til Borussia Dortmund eller Roma, for eksempel. Flagg, skjerf og bannere. Fr RBK - Start samlet Kjernen(?) inn over 20 000,- til TIFO. Det er et veldig bra. Dette er noe klubben ogs burde sttte. Om man setter av f.eks. 500 000 hvert r til TIFO og pyroteknikk p stadion, tror jeg det er en investering som vil gi avkastning p sikt. Man m skape en sterk supporterkultur, og et sterkt samhold p stadion. P den mten blir det dra p Stadion noe folk absolutt ikke vil g glipp av. Jeg tenker at Borussia Dortmund-fansen har det p den mten.

Sportslige prestasjoner kan man heller ikke se bort fra. Men jeg tror ikke det handler om resultat, jeg tror det handler om underholdning. Det finnes altfor mange feige tippeligaklubber. Klubbene vet forhpentligvis hvilken fotball treneren de ansetter nsker spille - det er ikke trenerne sin feil at de blir ansatt, for sette det litt p spissen. Klubbene m heller ansette trenere som nsker spille underholdene og offensiv fotball. Alle vil helst at klubben skal fokusere mer p angrep og mindre p forsvar, rett og slett fordi soneforsvar er grrkjedelig se p, og ofte veldig enkelt gjennomfre. For de 15 Tippeliga-klubbene som i r ikke forventer seriegull, vil hjemmefansen trolig sette strre pris p et 4-4-resultat p hjemmebane, enn p en kjedelig, defensiv 1-0-kamp der man kontrer inn mlet etter 32 minutter. I r er det 9 lag i Tippeligaen som ikke vinner eller taper noe som helst. S hvorfor ikke underholde?

Kommentar: Hyt press i barnefotballen

Av yvind Garnes Loftheim

Forbud mot hyt press i barnefotballen er det nyeste trikset til Norges Fotballforbund (NFF). Jeg hyller det.

Barnefotball, i et utviklingsperspektiv, handler ikke om skape vinnere (og tapere). Barnefotball handler om utvikle gode fotballspillere ved gi de unge s gode vekstvilkr som mulig.

De fleste av oss har latterliggjort "klyngefotballen" som spilles blant norske unge, men faktisk er det en slik type fotball vi ser hos de beste lagene ogs. Det handler om skvise rommet rundt ballfrer s mye som mulig, og da trenger man ogs mange spillere rundt ballen. Det er dette barna, ubevisst og med et helt annet ml, gjr. De samler seg rundt ballfrer, i hp om f fatt i ballen.

Hyt press betyr at keeperen ikke har ledige medspillere sentre ballen til, og dermed m han skyte ballen hyt opp p banen for ikke risikere sende ballen rett til en motstander i meget god posisjon. Dette ser vi i barnefotballen s vel som i toppfotballen. Liverpool-manageren Brendan Rodgers forklarte viktigheten av ha en ballsikker keeper ved at han mtte kunne sentre ballen forbi forsvarsleddet (som var markert av motstander som utfrte hyt press), og til ledige midtbanespillere. Pasningen mtte vre av en slik karakter at den kom trygt frem til midtbanespilleren, i tillegg til vre s presis at midtbanespilleren fikk tid til orientere seg, dempe ballen, og utfre et (taktisk) handlingsvalg og en (teknisk) handling - i de fleste tilfellene sentre ballen til en medspiller.

Problemet i barnefotballen i Norge, er at det er s stor forskjell mellom lagene. Noen lag er toppet og/eller har hatt gode trenere fra de var liten, mens andre lag er drlige. Det beste laget kjrer over det drlige, og vi har ingen vinnere. Det drliget laget fr ikke tak i ballen, og fr dermed aldri utviklet seg teknisk og taktisk (handlingsvalg). Det gode laget mter ingen motstand, og vil stagnere i utviklingen. Jeg anslr at de fleste mlene som scores i barnefotballen i dag kommer av at keeper slr en drlig pasning som blir snappet om av en spiss, som har kjempekort vei og gjerne ingen motstand til mlet. Spissen fr seg et ml, men norsk fotball taper. Null utvikling.

Barnefotball handler ikke om vinnere og tapere. Man fr ikke vinnermentalitet eller fightingmentalitet av tape fotballkamper med 15-0. toppe laget ditt p 7-0 handler ikke om oppdra de stakkars motstanderne i andreklasse p barneskolen, eller lre dem at alt i livet ikke er gratis. Det handler kun om trenerens ego, og trenerens mangelende forstelse for utvikling av unge fotballspillere.

Regelen som forbyr hyt press hadde ikke vrt ndvendig dersom lagene var omtrent like gode, men akkurat n er ikke det realiteten i norsk fotball. Vi har en aldersinndeling, og ikke en ferdighetsinndeling. NFF snakker mye om skalte "late bloomers", bde de som har spilt fotball lenge og ikke blomstrer fr de blir eldre, og det sedvanlige eksemplene med spillere som startet sent med fotball, men som ble landslagsspillere. De har et poeng. Spillerne m mte jevn motstand hele tiden, for klare presse seg selv uten bli demotivert. Det m trenerne i barne- og ungdomsfotballen bli flinkere til. La spillerne hele tiden ha noe strekke seg etter, men ikke s mye at de ikke klarer det. La spillerne trene og spille med dem som er like gode, selv om det betyr en trening med dem som er ett r yngre eller ett r eldre. De m f kjenne mestring.

Til slutt vil jeg fortelle en liten, selvopplevd historie fra barnefotballen i Bergens-omrdetet fra rundt tusenrsskiftet:

Grusbane, grussko, overskyetPISSREGN, kaldt, tidlig om morgenen. En helt normal cupdag for alle i Hordaland Fotballkrets. Vi er hpefulle, men drlige. Det gr to minutter. Motstanderne og deres entusiastiske trener gr opp i 1-0. Sren heller. Vi fr selvsagt det pflgende avsparket. Vi mter veggen. Nesten bokstavelig talt. Foran oss str 6 motspillere. De holder hender, og danner en vannrett lenke. Flere meter lang. Vi skjnner ingenting. Flyten gr, og avsparket gr sidelengs, og s bakover. Standard prosedyre. Idet det frste sparket p ballen gr, hrer vi krigshyl-aktige skrik, og denne lenken, eller muren, med motstandere lper mot oss. De feier med seg ballen (og det meste andre), og (p lovlig vis) baner seg vei mot ml. 2-0. Dette skjedde resten av kampen. Avstanden fra avspark til motstander i "halvsirkelen" p grusbanene i 7er-fotball er s liten, at de klarte stort sett alltid f tak i ballen fr vi fikk sltt den ut p siden. Motstanderne hadde knapt nok en eneste pasning, og vant kampen med i alle fall 15-0. 10 av de scoringene var uten en eneste pasning fra deres side - de bare lp mot oss, tok fra oss ballen i kraft av at de dekket alle vinkler rundt den stakkars ballfreren, og lp de siste metrene mot ml, og trillet ballen bak keeper.

Det er vel undvendig nevne at det ikke er en eneste spiller fra 1990-rgangen i Bergen som det ble noe av - den samme rgangen som utgjr U21-landslaget vi sender til Israel i sommer.

Historien min ligner veldig mye p Rema 1000-reklamen med treneren som skrek "Hold linja, Thomas, hold linja!". Treneren vi mtte var ikke srlig mye bedre. Til tross for protester fra vre foreldre (som mtte sttte oss etter nok et tap), nektet han gi seg med Berlinmur-taktikken. Derfor er det bra at NFF n innfrer regler. Og til dere foreldretrenere som fr bekreftelse gjennom plye igjennom all slags mulig sre, ikke-utviklende taktikker hos de sm barna KUN for vinne - kjp heller Football Manager. Der kan dere leke s mye dere vil.

Og tro meg, dette er ikke et problem bare i Norge. Jeg var p et foredrag med Sporting Lisboa sine akademisjefer, og de fortalte om en liknende trend i Portugal. Sporting Lisboa, som kanskje er verdens beste fotballakademi og som har utviklet spillere som Cristiano Ronaldo, Luis Figo, Nani, Ricardo Quaresma, Joao Moutinho, Simao, Miguel Veloso, osv., spiller nrmest uten taktiske systemer i p barne- og ungdomsniv (iflge dem selv). Spillerne fikk lov til utvikle seg fritt. De banket Benfica som hadde strenge taktiske systemer i samme aldersgruppe. Men det mest interessante var hre hvordan unge portugisiske trenere, med bachelor- og mastergrad i fotballtrening(!) fra universitetene i landet, systematiserte i hjel barnefotballen. Etter endt utdannelse fikk de gjerne jobb som barnefotballtrenere (p heltid), men var s oppslukt av taktiske spillesystemer (som de hadde lrt p studiene), at de innfrte alle slags taktiske varianter for de sm barna som holdt p lre seg spillet, lre seg behandle ball, og som holdt p utvikle motorikken.

Moralen er: rettled gjerne, men la spillerne f ta egne valg, ikke la de bli roboter, og ikke ta vekk spillegleden og den frie utfoldelsen. Og kutt ut denne "vinne for enhver pris"-mentaliteten. Den hjelper ingen, og i alle fall ikke norsk fotball.

Kommentar: Norge - nest strst, fjerde best

Befolkningstall (rstall folketellingen skjedde str i parantes):

Sveits- 8 000 000 (2012)

Albania - 2 821 977 (2011)

Island- 321 857 (2013)

Norge- 5 033 675 (2012)

Kypros-1 099 341 (2011)

Slovenia - 2 055 496 (2012)

Alle tall er hentet fra engelsksprklig wikipedia.

Jeg vil bruke disse tallene til avkrefte en myte - at land fra sm nasjoner ikke kan vre gode i fotball.

I Norge har det dessverreblitt snn at vi avfeier drlige prestasjoner med at vi har for f mennesker velge mellom.

Vi er det nest strste landet i gruppen (befolkningsmessig), men ligger p en fjerdeplass. Se p Island, som har ca. 4 700 000 innbyggere frre enn oss. Islands befolkning utgjr faktisk bare i overkant av 6 prosent av vr egen. Likevel har de tatt to flere poeng enn oss.

Se ogs hva som skjer nr vi slr sammen befolkningstallene til flere nasjoner, og sammenligner opp mot Norge:

Slovenia + Albania + Kypros + Island = 6 298 671 innbyggere. Norge = 5 033 675 innbyggere.

Jada, det er betryggende se U21-landslagets prestasjoner. Men vr gyldene generasjon var ogs tre ml drligere enn Spania. Tre ml er veldig mye i fotball.

Frste steg i utviklingsprosessen gr ut p innrmme at man ikke er gode nok. Jeg savner litt den erkjennelsen.

Kommentar: Ikke s rart at Forren ikke fr sjansen

Av yvind Garnes Loftheim

Ny runde i Premier League betyr nok en gang null og niks spilletid for Vegard Forren. I dag mtte Southampton bytte midtstopper mot Liverpool, og det var Fonte som kom inn og erstattet Hooiveldt. Med andre ord er Vegard Forren for yeblikket ikke engang tredjevalg p midtstopperplass. Men er det egentlig s rart?

Denne helgen sparkes Tippeligaen i gang, og Molde pnet i gr borte mot Viking. De tapte 2-1. Alle ekspertene er enige om at Molde havner over Viking p rets tabell.

Tippeligaspillerne er med andre ord bare akkurat ferdig med sesongoppkjringen, og alle er ikke i form enda.

Vegard Forren? Han spilte stort sett alle kampene for Molde i fjor - serie, cup og europacup, i tillegg til kamper for landslaget.

Etter at han ble solgt til Southampton, har han mttet g igjennom en hel haug med prosesser. For det frste kommer presset og spenningen rundt overgangen; proffdrm og kte lnninger pvirker nok de fleste psyisk, enten man vil det eller ikke. I tillegg kommer vanlig pre-season - det hadde vrt galskap ikke la Forren f bygge seg opp igjen etter off-season i Molde. Alle fotballspillere har en form for pre-season, det m ogs Forren ha. Spesielt siden han bytter ut Tippeligaen til fordel for Premier League.

Ikke et vondt ord om Tippeligaen, men Premier League krever mer bde fyisk, psykisk, teknisk og taktisk. Tempoet er hyere i kamp og p trening, treningsmetodene er litt annerledes, sprket kan vre litt annerledes, nye lagkammerater, ny by, nytt sted bo, ny kultur. Alt dette teller negativt inn - det er derfor fotballspillere fr tid p seg til tilpasse seg de nye omgivelsene og den nye fotballhverdagen.

I tillegg byttet Southampton trener midt i sesongen, og det dummeste den nye treneren kunne gjre, var sette inn sine egne signeringer p laget til fordel for allerede tilpassede Premier League-spillere, kun for vise autoritet. Spesielt nr nykommeren ikke har vrt igjennom pre-season, og ikke kjenner ligaen (annet enn p TV).

Jeg tror vi fr se Vegard Forren for Southampton fr det har gtt for mange kamper. N har han ftt tid til bygge seg opp, og til bli vant til nivet gjennom treninger og reservelagsspill. Southampton m fortsatt passe seg for unng nedrykk, og vil unng ta undvendige sjanser. Snart vil de komme til mtte bruke Vegard Forren, og alle vi som fulgte Tippeligaen i fjor vet at han er god nok for ta dette (store) steget. Lykke til!

Kommentar: Snart lov til drmme om seriegull igjen

Av Christian Paulsen.


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Etter ha diskutert Liverpools sesong med flere artige fotball-fans fikk jeg inspirasjon til skrive dette innlegget. For mens mange supportere er frustrerte over hvordan Liverpool ryker ut av cuper og stadig er et stykke bak CL-plassene i Premier League, mener jeg at de rde kan vre storfornyde med rets sesong.

Jeg skal ikke bruke for lang tid p oppsummere hva Liverpool har oppndd av bragder de siste sesongene, det hadde nok heller ikke tatt s lang tid om jeg prvde. Seier i fjorrets Carling Cup var det frste trofet klubben hadde vunnet siden 2006. Denne sesongen blir det ingen ting plassere i premieskapene p Anfield - kan man kalle rets sesong for progresjon allikevel? S absolutt!

Da Brendan Rodgers kom inn p Anfield var dette i trd med en helt klar plan fra de amerikanske eierne i FSG. Med nord-iren skulle en fotballmentalitet innfres p Anfield. Ikke lenger skulle man styre i blinde og hpe p det beste. En filosofi lik den Rodgers er i ferd med danne i Liverpool innfres ikke over natten. Det er ikke alle som har egenskapene slik fotball krever, og omstrukturering av en klubb tar tid - dette visste de aller fleste fr sesongen ogs. Rodgers startet sin karriere i Beatles-byen med bli kvitt de spillerne som ikke passet den nye profilen p Anfield. Overbetalte spillere og godt gammeldags daukjtt ble ofret, men de nye signeringene uteble stort sett (med unntak av Joe Allen og en viss italiener som enda ikke har sltt til. Flopp? Kan hende).

Det ble snakket om flere mulige kjp. Sigurdsson og Dempsey er to av disse. Begge gikk til rival Tottenham, et lag Liverpool lenge har kjempet p lik linje med, men som har rykket noe i fra de siste sesongene, et lag som Liverpool kjempet i senk p sndag.

Med fare for bruke store summer p spillere man ikke er hundre prosent sikre p, uteble alts signeringene for Liverpool i sommeren som var, og med utlnet av Andy Carroll s det tynt ut i angrepsrekka. Heldigvis for de rde har Luis Suarez storspilt denne sesongen, i tillegg til at unge Raheem Sterling grep sjansen Rodgers ga ham.

Rodgers benyttet seg godt av januar-vinduet og i Sturridge og Coutinho har Liverpool styrket frsteelleveren sin betraktelig. Den offensive fotballen Liverpool spiller har gitt 56 scoringer denne sesongen, bare ligaleder Manchester United str med fler (Chelsea har riktignok ogs 56, med n kamp mindre spilt). Dette m kalles framgang for et lag som slet stort med finne nettmaskene i fjor.


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Cup-ret for de rde har blitt stoppet av Swansea, Oldham (!), og Zenit. Dette var Liverpools hp om trofer denne sesongen. At de rde ikke henger bedre med i cupene har gjort fansen frustrerte - uten suksess her blir det mer penlyst at Liverpool kun er en middels god fotballklubb som kjemper i samme terreng som f.eks Everton, Fulham, Swansea og andre lag man som Liverpool-supporter liker tro man er overlegne. Men det er p tide vre realistiske, ogs for en stolt Liverpool-tilhenger. Bedre er man ikke. Ikke enda, og det er nettopp det Rodgers er i ferd med endre.

Som tidligere nevnt skjer ikke en omfattende omstrukturering over natten. Denne sesongen handlet ikke om tabellplassering eller trofer, de som mener det tar feil. I r skulle det innfres en identitet p Anfield - en possession-orientert og angripende fotball. Det skulle smittes nedover i systemene og til akademiet. Overgangen til A-lagsspill for juniorer skal dreie seg om vende seg til det enorme presset fra supportere og mediefokus - ikke en ny mte spille fotball p. Denne mentaliteten har vrt brukt av mange tidligere, og har som regel vist seg vre suksessfull.

Nr possession-orientert fotball fungerer, er det et vakkert skue, nr det ikke fungerer ser det like smart ut som Carragher i en driblekonkurranse mot Ronaldo. I starten av sesongen fikk vi se flere tabber som flge av et konstant nske fra treneren om at ballen skulle trilles framfor sleives opp p banen. Utover i sesongen har disse feilene blitt mer og mer sjeldne, og jeg synes Liverpool har tatt store steg mot det Rodgers nsker for sitt lag.

Det er fortsatt en lang vei g. Denne sesongen har utfordringen vrt ta poeng mot antatt gode lag. Veldig sjeldent har poengene endt opp i Liverpool nr topp ti, og spesielt topp fire-lag har sttt p motsatt banehalvdel. Sndag skjedde unntaket - kanskje ikke fortjent, men det er ogs en bragd. P sndag vant Liverpool en kamp de vanligvis taper. En kamp gode lag ofte vinner. En kamp der man ikke er best, men allikevel fr med seg alle tre poengene. Det er viktig vinne p dager der man ikke er best, dette kan vre et ml for neste sesong.


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

N str Liverpool med 45 poeng i PL, syv poeng bak den etterlengtede fjerdeplassen som kvalifiserer til CL, riktignok med n kamp mer spilt enn Arsenal og Chelsea p plassene foran. Jeg har ingen tro p at fjerdeplassen er realistisk for Liverpool i r. Jeg har ogs mine tvil om neste r vil kunne resultere i deltagelse i den viktige Champions League-turneringen. Men det jeg er helt helt sikker p, er at det brygges noe stort p Anfield i disse dager. Og jeg tror at eierne, fansen og media etter hvert vil godkjenne r nummer n i prosjekt-Rodgers.

"Neste r" har blitt en hpls klisj for Liverpool-supportere. La vre si det i mai, ikke forvent Champions League-spill etter neste sesong heller. Det kan selvsagt skje, men undertegnede har ikke helt troen. Smil heller et lurt smil, gratuler kompiser med sine respektive lag, men forvent - at med signeringer p linje med Sturridge og Coutinho, og et par sesonger til for Rodgers sitt spennende prosjekt - s skal klubbene fra Manchester f sin konkurranse - bare vent se.

Kommentar: Jeg elsker kjpeklubber

Av yvind Garnes Loftheim


Rafa Benitez. Foto: Andrew Winning / Reuters scanpix

N skal jeg komme med en litt kontroversiell uttalelse.

Jeg elsker kjpeklubber.

Og da tenker jeg p kjpeklubber i ordets verste forstand; klubber som fr sprytet millioner inn i klubbkassen av altfor rike eiere.

For hva hadde europeisk klubbfotball i dag vrt uten rike, spandable eiere?

Premier League uten Chelsea og Manchester City hadde vrt mye mindre interessant. Man hadde hatt Manchester United p topp, etterfulgt av en rekke lag langt bak dem; Tottenham, Arsenal, Liverpool osv. Manchester United har utviklet seg enormt takket vre a) Sir Alex Ferguson, og b) innfringen av Premier League, og den pflgende (enorme) konomiske utviklingen. Det hevdes at mye av United suksess skyldes at klubben var blant de beste (og flinkeste) p 90-tallet nr den konomiske boomen kom. Det er vanskelig si seg uenig.

Med de rike eierne til Chelsea og Manchester City har man ftt to nye lag spekket med stjernespillere, som konkurrerer bde om seriegullet, og om Champions League-plassene. Det er synd for lagene som ikkehar disse eierne, men for meg som er nytral er mer konkurranse bare enda mer spenningsskapende. Fotball er en konkurranseidrett, og de som ikke er gode nok vil falle fra. S enkelt er det.

"Survival of the fittest", skrev Herbert Spencer. Han hadde nok rett.

I et europeisk perspektiv, alts Champions League, fungerer det p samme mte. Rike eiere har gitt oss klubber som franske Paris Saint-Germain, spanske Malaga og russiske Anzhi. st-Europa er meget spennende i et fotballkonomisk perspektiv. Shakthar Donetsk, Dynamo Kiev, Moskva-klubbene og Zenit St. Petersburg har alle store budsjetter; de har alle hye lnninger og dyre overganger p samvittigheten.

De rike eierne har kanskje ikke endret maktbalansen, men man skaper nye toppklubber p steder der det ellers ville tatt tir med glimrende klubbdrift for danne like gode lag. N er det ikke bare det kommersielle potensialet ditt som avgjr hvor god du kan bli. N fr vi gleden av se andre lag enn bare "de vanlige" i Champions League - ikke p grunn av flaks, men fordi lagene faktisk er konkurransedyktige mot de mer etablerte.

En rik klubbeier stilte omtrent flgende sprsml: "Hvorfor skal ikke vi f bruke penger n, nr andre klubber har spyttet inn penger i flere tir?" Om man tenker over det litt, er det ikke verdens dummeste problemstilling.

Den tiden da klubber fra "utkanten" kunne stige opp og bli verdens beste, enten fordi de hadde en ekstremt god spiller eller fordi de hadde en innovativ trener, er nok dessverre forbi. Tenk Ajax p 1970-tallet med Johan Cruyff og Rinus Michels, eller Ungarn med Ferenc Puskas. Det skjer ikke n. Selv om Ajax har verdens kanskje beste akademi, var de ikke i nrheten av vinne Champions Leauge i 2013.

Chelsea og Manchester City kunne aldri ha utfordret (og tatt) ligatrofeet fra United om det ikke hadde vrt for pengene. Premier League, som bestr av 38 runder, er skapt for at de lagene som er best p papiret ogs ender opp som de beste p tabellen. Utvalget blir s stort at tilfeldigheter spiller mindre rolle enn i de forskjellige cupene. Derav uttrykket "cup er cup".


Hulk. Foto: Clint Hughes / AP scanpix

kt konkurranse betyr kt spenning, og strre kvalitet. Det trenger vi. Chelsea og Manchester City frer til kvalitetskning i Premier League, fordi de andre klubbene m jobbe ekstra hardt for flge med. Det samme gjelder i Champions League. De tradisjonelle favorittene fr n konkurranse fra PSG og resten. Og konkurransen kommer til ke, i alle fall frem til UEFA kommer i gang med Financial Fair Play.

Og jeg liker det. Jeg liker hard konkurranse. Jeg liker at klubbene m g nye veier for bli best. At vi fr stifte nye bekjentskaper. At Anzhi kan stikke av med Willian foran nesen p Chelsea og Tottenham. Jeg liker at Wesley Sneijder, Hamit Altintop og Didier Drogba skal gjre Galatasaray til et slagkraftig Champions League-lag, og lfte tyrkisk fotball opp og frem. Jeg synes det er kult at storlagene n frykter trusselen fra Zlatan Ibrahimovic og Javier Pastore. At Hulk og Zenit kan sl ut Europa-cup-laget Liverpool. Jeg synes det er kult at Manchester City kan snyte storebror for tittelen p overtid med en signering til 300 millioner kroner.

Jeg gruer meg til Financial Fair Play.

Hvorfor s feige, UEFA?

Av yvind Garnes Loftheim


Ironisk applaus. Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

UEFA kommer ikke til straffe Rio Ferdinand etter at han klappet ironisk mot dommer Cuneyt Cakir etter tirsdagens oppgjr mellom Manchester United og Real Madrid. Iflge en uttalelse fra UEFA kommer man ikke til flge opp saken mot forsvarsspilleren, men man kommer til vurdere sanksjoner mot Manchester United som flge av Nanis rde kort, samt at klubben ikke oppfylte medie-kravene fra UEFA. Dette iflge Telegraph.

Det har vrt stor uenighet rundt avgjrelsen om vise ut Nani. Det er dog liten tvil om at det rke kortet snudde kampen p hodet, til fordel for Madrid-laget.

I lys av det som skjedde med svenske Anders Frisk, som la opp som flge av drapstrusler, er det overraskende at ikke UEFA tar grep mot Ferdinand. Man kan forst at man i kampens hete gjr dumme valg, men med denne feigheten virker det som at UEFA ikke str bak Cakirs avgjrelse. Dommerne har en tff nok fra fr, og br f den beskyttelsen de trenger fra forbundet. Vi kan ikke utvikle en kultur der spillerne skal f rakke ned p dommernes integritet i beste sendetid. Didier Drogba fikk straff etter hetsen mot Henning vreb. Straff burde ogs Ferdinand ftt.

Til Arsenal-fansen: Skjerp dere!

Av yvind Garnes Loftheim


Arsne Wenger og Andr Villas-Boas. Foto: Andrew Winning / Reuters scanpix

Det har vrt utdelt mye kritikk i retning Arsne Wenger de siste rene, og kritikken tiltar for hvert eneste Arsenal-tap. Det er greit nok - managere er stort sett ferskvare, og supportere som kritiserer manageren eller ledelsen vil stort sett kun det beste for klubben. Men dette blir for dumt.

Mten Wenger har bygget opp Arsenal p, er nrmest helt unik. Sjelden (i nyere tid m man til Manchester eller Trondheim) har en enkelt person bidratt s mye til en klubbs utvikling som det franskmannen har gjort. Under Wengers ledelse har Arsenal ftt et flunkende nytt treningsanlegg, satt sammen etter hans nsker, og de har bygget en ny, supermoderne stadion. N kan ikke Wenger ta all ren for denne enorme oppgraderingen i infrastruktur, men det er heller usikkert om klubben ville ha investert like kraftig dersom resultatene ikke var som de har vrt under Wengers ledelse.

Det er kun de "siste" rene, etter at Chelsea og Manchester City fikk altfor mye penger mellom hendene, at Arsenal har slitt. Og det kan vi skjnne. I Arsenal er det mtehold som gjelder. Pubeier-snnen Wenger har guidet Gunners gjennom jungelen av fristelser, og str n frem som det moderne eksempelet p Mor Theresa.

De neste rene blir avgjrende for europeisk fotballs fremtid. UEFAs Financial Fair Play vil komme inn, og sannsynligvis renske ut alle de som ikke har kontroll p utgiftene. I et slikt perspektiv str Arsenal knallsterkt, og i stedet for kutte kostnadene, vil de kunne satse p utivde den kommersielle virksomheten i klubben og virkelig bli dominerende p lik linje med Bayern Mnchen og Real Madrid.

I Arsne Wengers armer vil Arsenal kunne levere trygt og stabilt. rene uten trofeer er allerede forbi - det kan man ikke gjre noe med n. Fremtiden er det eneste som gjelder. Og den ser fryktelig lys ut for Arsenal - om Wenger forblir ved roret. Om klubben kommer utenfor Wengers kontroll vil man fort ende opp med delegge fundamentet han har bygget opp, med en tredagers lykkerus som flge av et og annet cupgull. Det er det ikke verdt. Fremtiden er alltid viktigst.

Ta dette som en oppfordring - se dere selv i speilet. Wenger har gjort mer for Arsenal enn noen andre i klubbens historie. Han holder klubben konkurransedyktig i tffe tider, og gjr jobben sin bedre enn noen andre ville gjort den i samme posisjon. Kutt ut maset og klagingen, sutring frer ingenting bra med seg. De fleste Arsenal-supportere koser seg med kritisere Chelsea, men n er dere ikke bedre selv. Langt ifra.

Synes du Arsenal burde sparke Wenger? Er Arsenal-fansen utakknemlige?

Derfor blir Suarez toppscorer!

Av Christian Paulsen

Robin Van Persie har vist seg vre et genikjp av ringreven Sir Alex. Kanskje har han ogs vrt den edgen United trengte for sikre seg ligatittel nummer tjue. For kom igjen, la oss legge overtroiske jinx-teorier til side. Manchester United vinner ligaen i r. Ingen ser direkte truende ut p tabellen. Du er ndt til vre bde overtroisk OG Manchester United-fan for frykte at dette glipper n.



Foto: Andrew Yates / AFP scanpix


Like sikkert som at United vinner serien er det at Liverpool har hatt en noks god sesong. For la oss vre rlige, den fjerdeplassen var aldri realistisk. Sesongen handlet om finne et fungerende system. Forrige sommer tok de relativt ferske eierne p Merseyside grepene som krevdes for legge et tungt og langt kapittel i klubbens stolte ligahistorie bak seg. Rodgers har i sine to frste overgangsvinduer prestert godt. Ikke bare har han klart kvitte seg med hye lnninger og spillere som aldri passet inn i et langtidsperspektiv. I januar fikk han ogs hentet inn to forsterkninger som spaserte rett inn p frstelaget og utgjorde en umiddelbar forskjell. Sturridge sammen med mlgarantisten Suarez har vist seg som en av PL mest uforutsigbare og giftige spissduoer. Mange tvilte p Coutinho, men om han fortsetter slik han har startet karrieren p Anfield ser dette meget lovende ut. Den karakteristiske 10'er drakten ser ut til endelig ha funnet en eier som kan bre den med verdighet.

S, Liverpool kjemper om en akseptabel plass p tabellen, United topper den samme tabellen suverent. Den eneste likheten bortsett fra fargen p draktene er at det p begge lag spiller mlscorere som ingen andre i PL har maken til. Toppscorertittelen denne sesongen er en kamp mellom Van Persie og Suarez - hvem gr av med seieren?

Lenge har RVP ledet racet foran en snikete Suarez som har lusket i bakgrunnen. Med hat-trick for uruguyaneren mot Wigan og en liten formdupp for vr nederlandske venn har Suarez tatt fringen med sine 21 ml mot RVPs 19. P delt tredjeplass finner vi Ba, Bale og Michu med 15 hver. Disse glemmer vi herved.

Denne sesongen har United scoret 2,42 ml i gjennomsnitt per kamp. Med ti gjenstende kamper blir dette 24 ml statistisk sett for de rde djevlene. Av disse scorer RVP 27,9 % noe som igjen tilsvarer 6,75 ml. S hvis vi skal lre noe fra disse tallene vil Robin Van Persie ende opp p 25-26 ml denne sesongen.

Liverpool har scoret 1,89 ml i gjennomsnitt per kamp denne sesongen. Dette betyr at vi (igjen statistisk) vil f se 19 scoringer fra Liverpool p de resterende ti kampene. Av disse scorer Suarez 39,6% - det betyr at vi fr se pistolfeiringen 7,5 ganger til denne sesongen. Med disse tallene ender Luis Suarez opp p 28-29 scoringer totalt, og ser med det ut som vinneren av rets toppscorertittel.

Som tilleggsinfo finnes andre tall som ogs peker i retning av El Pistolero. Lagene United skal mte fram til sesongslutt har sluppet inn et samlet antall av 373 ml denne sesongen. Liverpools resterende motstandere har hentet ballen ut av nettet 432 ganger.


Derfor blir Luis Suarez rets toppscorer.



Foto: Paul Ellis / AFP scanpix


Manchester Uniteds resterende kamper:


Hjemme: Reading, Manchester City, Aston Villa, Chelsea, Swansea
Borte: West Ham, Sunderland, Stoke, Arsenal, WBA

Liverpools resterende kamper:

Hjemme: Tottenham, West Ham, Chelsea, Everton, QPR
Borte: Southampton, Aston Villa, Reading, Newcastle, Fulham


Kilder:

http://www.premierleague.com/en-gb/matchday/league-table.html

http://www.liverpool.no/zonepg.aspx?zone=32&menunode=633819350286334954

http://espnfc.com/team/fixtures?id=360&cc=5739

http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/eng_prem/top_scorers/default.stm

Kommentar: Mllinjeteknologi

Av Christian Paulsen


Foto: Alessandra Tarantino / AP scanpix


I dag ble det annonsert at GoalControl GmbH er det fjerde selskapet som har ftt innvilget lisens av FIFA til tilby mllinjeteknologi. Iflge den engelske avisen Independent uttalte Premier League i gr at denne typen teknologi vil bli obligatorisk ha p stadion allerede fra neste sesong av.

Hva tenker vi om det?

Som NHL-fan trekkes min frste reaksjon mot noe jeg tolker som tilfredsstillhet. Endelig flger fotballen etter, hrer jeg meg selv svakt tenke. Endelig er vi ferdige med de uendelige diskusjonene som pgr mneder etter avgjrende dommerbeslutninger. Endelig kan vi alle f det korrekte svaret servert umiddelbart. Var ballen inne? Ja, eller nei!

Men s forandrer denne flelsen seg etter hvert. Jeg merker at jeg blir litt urolig ved tanken p at endringen skjer allerede neste sesong. Jo visst har man diskutert dette i en tid, men n str alts endringen for dr - er det egentlig det jeg nsker for fotballen? Finnes det ikke ofte et lite avsluttende skjult smil i disse evigvarende diskusjonene oss fans imellom?

For hvilke konsekvenser er det faktisk snakk om her? Grunnleggende dreier det seg om en ball som er over mlstreken eller ikke. Den saken er temmelig klar, og jeg kjper ikke helt argumentet om at menneskelige feil dommeren gjr her er sjarmen fotballen tilbyr. Men teknologien pner for en del andre problemstillinger.

I et tenkt scenario blir det dmt ml p grunnlag av mllinjeteknologi. Tv-bildene viser tydelig at situasjonen i forkant ikke skulle tillatt mlsjansen i utgangspunktet. Det kan vre feildmte cornere, frispark osv. Hvordan forholder vi oss til disse variablene? Der vi forelpig bare opererer med menneskelige feil pnes diskusjonen n rundt menneskelige feil kombinert med teknologien. Mange frykter at innfringen av mllinjeteknologi bare er starten p en omstrukturering av spillet vi alle er s glad i. Risikerer vi at "The Beautiful Game" blir litt mindre vakkert?

UEFA president Michele Platini uttalte tidligere i r; " Jeg er imot dette. La oss bruke mennesker. Det er ikke et sprsml om mllinjeteknologi - det er sprsmlet om begynnelsen p teknologi i fotball. Jeg er helt imot dette".

Scoringer har store konsekvenser. Ofte ogs store konomiske konsekvenser. Jeg kan forst behovet for at variansen dommerfeil frer med seg ved marginale avgjrelser nskes fjernet. Jeg kan ogs forst fansens prinsipielle rop om rettferdighet i fotball.


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix


Uten kjenne bredden p konsekvensene mllinjeteknologi frer med seg er det noks vanskelig bestemme seg for om man sttter eller er i mot tiltaket. Jeg er selvsagt for rettferdighet i dmmingen, og jeg ser gjerne at en s mlbar ting som scoring eller ikke konsekvent faller p en korrekt avgjrelse. Men hvis dette er starten p bruk av videodmming og lignende teknologi som vil kunne stykke opp flyten i fotball ,mener jeg at vi ikke har det s altfor ille n. Vi skal ikke glemme hvilke grunnregler spillet ble bygget p. luke ut alle tilfeldige variabler vil bety slutten for hvordan vi kjenner sporten i dag. For fotball er fylt med den typen situasjoner. Vurderingsevnen kombinert med makten gitt til dommerne er med p skape situasjonene det blir snakket om i lang tid etter kampene er over.

S - er det virkelig hva jeg nsker for fotballen? Jeg overrasker meg selv noe og svarer nei etter ha skrevet disse linjene. For det ER et lite avsluttende smil i enden p disse evigvarende diskusjonene. Og jeg er ikke s sikker p at vi engang pleier skjule det.


Kilder:

http://www.theroar.com.au/2012/09/30/goal-line-technology-would-harm-football/

http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/fourth-company-licensed-to-provide-goalline-technology-8516313.html

http://www.bbc.co.uk/sport/0/football/20040048

Kommentar: Tippeligaen og filosofier

Av yvind Garnes Loftheim

I gr skrev jeg om Premier League-klubbenes innbitte kamp om de viktige fire verste plassene, som alle gir mulighet for Champions League-spill. I dag vil jeg skrive litt om forholdene i Norge.

Kan Solskjrs filosofi ta Molde hele veien til CL?Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB scanpix

I Tippeligaen er det slik at bare n klubb per sesong vil f muligheten til kvalifisere seg til Champions League, og det er forrige sesongs seriemestere. Man m alts vre best i den foregende sesongen, og da fr man lov til spille kvalifiseringens andre runde.

Champions League-kvalifiseringen bestr i sin helhet av tre runder der lagene mter hverandre bde hjemme og borte. Kommer du deg helskinnet igjennom tredje kvalifiseringsrunde, fr du spille play-off. Her er motstanden knalltff.

Play-off?en er delt opp i to; n for lag som vant sin liga, og n for lag som ikke vant sin liga. Norske lag vil dermed havne i potten med de lagene som vant sin liga. For Champions League 2012/2013, var det flgende lag som gikk videre fra denne potten i play-off?en: Cluj, Celtic, BATE, Anderlecht og Dinamo Zagreb.

Motstanden er med andre ord tff. Overkommelig p en god dag, men tff. For Moldes del ble de sltt ut i tredje kvalifiseringsrunde av det sveitsiske laget Basel, som tapte 1-3 sammenlagt for rumenske Cluj i play-off?en.

Norske klubber kan regne med over 100 millioner kroner i inntekter dersom de kvalifiserer seg til gruppespillet i Champions League. Men veien er lang. Sist et norsk lag var i gruppespillet var Rosenborg i 2007/2008-sesongen. Faktisk er det bare to norske lag som har gtt videre i Champions League; Rosenborg og Molde.

Vidar Riseth i duell med Didier Drogba i 2007.Foto: Daniel Sannum Lauten / AFP scanpix

Det vil vre en formidabel prestasjon om et norsk lag skulle ta seg videre til gruppespillet, og Rosenborgs gode innsats p 90- og 2000-tallet str det meget stor respekt av.

I Norge er det slik at andre- og tredjeplassen i serien fr sjanse til kvalifisere seg til gruppespillet i Europa League, sammen med cupfinalevinneren. Ligavinneren fr ogs sjanse til det dersom de ryker ut av Champions League-kvalifiseringen. Molde selv opplyser at de tjente mellom 24 og 25 millioner brutto p fjorrets europacupdeltagelse.


For en klubb som skal utvikle seg, bde sportslig og administrativt, er det viktig regelmessig kvalifisere seg til Europa. Det er Rosenborg under Nils Arne Eggen et bevis p. Men satse mot Europa-cup koster.

Fra et klubbkonomisk perspektiv, synes jeg det bde er merkelig og skummelt at stadig flere klubber ser ut til satse mot gull. Molde har vunnet seriegull to r p rad, har en stabil organisasjon og en klubbfilosofi under full utvikling. Rosenborg har handlet mye de seneste overgangsvinduene; norske landslagsspillere som Tarik Elyounoussi og Tore Reginiussen, den amerikanske landslagsspilleren Mikkel ?Mix? Diskerud, og danskene Mike Jensen, Tobias Mikkelsen og Nickie Bille Nielsen. De to siste ble hentet fra henholdsvis Bundesliga og La Liga, og fr neppe kun glansbilder i lnningsposen. Kampen om seriegullet blir tff; bde Molde og Rosenborg har gode forutsetninger for stikke av med trofeet.

Som en outsider ligger Strmsgodset og lurer. Ronny Deila og Jostein Flo virker ha en klar filosofi, og har holdt hodet kaldt nr det har blitt snakket om penger bde ut og inn p konto. Strmsgodset har nok strre ambisjoner om holde p filosofien, enn om vinne rets seriegull for enhver pris.

Andre klubber som kan vre medaljeaktuelle, er Vlerenga, Viking, Brann og Lillestrm. De samme gamle. Problemet til disse klubbene er at de til tross for dyre og/eller mange spillerkjp ikke er i nrheten av tukte de beste lagene om seriegullet, og i alle fall ikke i nrheten av vre solide kandidater til et gruppespill i Champions League.

Jeg kan hverken fatte eller begripe hvorfor alle disse klubbene skal kaste alt som heter langsiktig tekning i dass for kjempe om fjerde, femte og sjetteplasser. Vlerenga, som for ikke mange r siden presenterte Mohammed Fellah og Harmeet Singh for A-laget, samt hentet Abdellaoue-brdrene p billigsalg fra Skeid, henter n gamle helter fra seriegullet i 2005; for tte r siden. Tilbake str en stall med tidligere stortalenter som ikke har ftt ut potensialet sitt p flere r. Kjetil Rekdal er nok en glimrende trener, men spillerkjpene hans lyser en rask femteplass mer enn en langsiktig frsteplass. Husk at den gjennomsnittlige tippeligatrener ikke sitter lenge i klubben sin, og at Rekdals etterflger nok vil spille en annen type fotball, om vi ser p kandidatene Vlerenga prvde g etter i vinter.

Ta ogs Brann som eksempel. Torsdag ble det klart at de kjper den strlende midtbanespilleren Stphane Diarra Badji fra Sogndal. Skal man tolke Bergensavisen og TV2-sporten, ligger prisen p et sted mellom fem og syv millioner kroner.

Dette er en meget hy sum for en enkeltspiller i dagens norske spillermarked. Prisen kan ansls til vre hyere enn det Molde til sammen betalte for Magnus Wolff Eikrem, Etzaz Hussain, Martin Linnes og cupfinalehelten rjan Hskjold Nyland.

Brann fikk nok mye mindre betalt for spillere som Erik Huseklepp, Rodolph Austin og Diego Guastavino enn det de selv hpet p. Erik Huseklepp kom for smpenger fra Fyllingen i sin tid, men bde Austin og Guastavino var dyre investeringer for klubben, og nkkelspillere i Brann-laget. I tillegg vet vi at klubben satt igjen med svrt lite, om noe, for Erlend Hanstveit, Jan Gunnar Solli, Martin Andresen og Petter Vaagan Moen da de forlot klubben for noen sesonger siden. Dette var ogs nkkelspillere. Statistikken taler for at Brann ikke tjener noe srlig p sine spillerkjp, hva videresalg gjelder. Unntakene, som Seyi Olofinjana og Paul Scharner er fra langt tilbake i tid.

Sjeldent har langsiktige planer og fornuft skapt s mye oppstyr som da Brann presenterte sin trersplan i 2012. Klubbens mlsetting er at den skal vre i Norges-toppen i 2015. Det er to r til. Planen, som i hovedsak ble latterliggjort av fansen, skulle fre til forstelse for at Brann ville satse p egne talenter; spillere som hadde gtt gradene i klubben. Det hadde de nok ikke tenkt nrmest beklage p forhnd; i Bergen har det lenge vrt et desperat rop om litt lokal tilhrighet p banen.

Planen med satse p egne talenter har sett ut til fungere bra for Brann. Kristoffer Larsen, Fredrik Haugen, Brd Finne, Kasper Skaanes, Jonas Grnner og ystein vretveit er uhyre spennende spillere, med bergensk sjel og publikumsvennlig teknikk. Det eneste bergensere liker bedre enn nye bompengeringer p stlandet er lokale spillere med gode dribleferdigheter, i god, gammel Kniksen-nd.

Jeg kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor klubben skal delegge denne nye bergenske positiviteten, de gode vekstvilkrene og det kommende, lokale storlaget ved hente inn en spiller som er s dyr som Badji kan vise seg vre.

- Hvorfor hente inn spillere i s forskjellige aldersgrupper at de dyre spillerne vil vre over toppen eller borte fra klubben nr de unge spillerne blir p sitt beste?

- Hvorfor hente inn en s dyr (og god!) spiller som Badji nr resten av laget ikke er i stand til kjempe om det som faktisk betyr noe; Europa-cup?

N virker Badji-kjpet som noe panikkartet som er gjort for unng kritiske supportere og presse i ukene fr sesongstart.

Badji da Sognal var arbeidsgiver. Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix

Misforst meg rett; jeg har ingenting i mot spilleren Badji, og han vil nok vre en glimrende signering for Brann, men jeg skjnner ikke timingen. Det ville vrt mye mer naturlig hente inn en mye billigere spiller som kan utvikle seg i takt med resten av ungguttene, og heller satse mot seriegull og Europa-cup nr konkurransen ikke er like tff som n (les: nr / om Solskjr forlater Molde, og nr Rosenborg fr kjenne den konomiske hverdagen enda hardere p kroppen).

Det er ikke s lenge siden Branns talentsatsning l helt brakk. Roald Bruun-Hanssen & co skal ha stor respekt for ha bygget den opp til bli en av Norges mest spennende. Men n skjnner jeg ikke hvor man vil.

Skal man fremdeles satse ungt, skru ned forventningspresset og jobbe mot et langsiktig og fornuftig ml, eller skal man n heller begynne jakte seriegullet?

Hvorfor ikke spare disse pengene, og bruke dem i jakten p gode spillere nr resten av troppen er i sin beste alder, og man kan legge inn en alvorlig sknad om seriegull og gullkalven Champions League?

N bruker man fryktelig mye penger som man statistisk sett fort kan tape etter noen r, kun for kunne konkurrere mot lag som Vlerenga, Viking og Lillestrm om fjerde- og femteplasser. For disse klubbene er ikke srlig bedre. LSK hentet blant annet hjem Thorstein Helstad fra Monaco, der han hadde en fet lnningspose. Det virker rart om han ikke tjener ganske godt i Tippeligaen ogs. Og for hva? Lillestrm viste i fjor, og har vist i treningskampene i r at de ikke er reelle utfordrere til seriegullet, og de ekstravagante spillerkjpene (tenk p lnningene!) virker i mine yne som desperate forsk p blidgjre fans og investorer.

Alle klubbene i Norge burde se til Molde og Strmsgodset. En helhetlig filosofi, kontinuitet i bde administrativ og sportslig avdeling, og en langsiktig tekning som ikke prioriterer en femteplass i dag over en virkelig sknad om Champions League-spill noen r frem i tid.

Kilder:

http://fotball.bt.no/eliteserien/article233738.ece

http://www.moldefk.no/news/article/17f4j0ci890d2z7rvofjfnyki/title/europa-eventyret-ga-25-mill

http://www.tv2.no/sport/fotball/brann-blar-opp-millioner-for-austinerstatter-3998149.html

http://www.brann.no/news/article/1khhf3aymatta14kuae2e7ohse/title/klubbene-enige-om-badji





Kommentar: Kampen om Champions League - pass p, Chelsea.

Av yvind Garnes Loftheim


Daniel Sturridge i duell mot Swanseas Garry Monk. Foto: Lindsey Parnaby / AFP scanpix


Vinterens overgangsvindu gikk relativt stille forbi, men det ble likevel gjort noen interessante avtaler. Liverpool hentet Inters unge offensive midtbanespiller Coutinho og Chelseas Daniel Sturridge, Chelsea hentet Demba Ba fra Newcastle, Arsenal hentet Nacho Monreal fra Mlaga, og Tottenham kjpte Lewis Holtby fra Schalke 04.

Det spillerne har til felles, er at de er relativt unge, og kommer for priser som ikke avskrekker i dagens uforutsigbare spillermarked. Misforst meg rett; det er hye priser for til dels uforutsigbart talent, men nr man ser tilbake p spillerkjp som Stewart Downing, James Milner og Joleon Lescott, er disse nye spillerkjpene i alle fall et slags tegn p edruelighet. Med s mange unge spillerkjp, er det ingen tvil om at klubbene bygger seg opp til noen heseblesende sesonger i rene som kommer. For enkelte er det nok stille fr stormen.

Edrueligheten blir viktig nr FIFAs Financial Fair Play kommer inn i bildet neste sesong. Men for to av klubbene, Liverpool og Tottenham, er de harde fakta at de rett og slett ikke har rd til kaste bort penger p lite gjennomtenkte spillerkjp. Etter det (hittil) hplse Fabio Borini-kjpet i sommer, m Brendan Rodgers virkelig vise seg frem p spillermarkedet, slik hans Swansea-erstatter Michael Laudrup har gjort. For Tottenhams del har styreleder Daniel Levy hatt den beste mteholdsutdannelsen man kan f, som pengekransstenger for Harry Redknapp (og hunden hans).

Problemet til de engelske storklubbene er at de kun har tilgang til fire Champions League-plasser, og at det er hele tte klubber som gjerne kunne tenkt seg en slik plass. De to Manchester-klubbene, de to Liverpool-klubbene, London-klubbene Arsenal, Tottenham og Chelsea, samt Newcastle, virker alle ha ambisjoner om n Europas gjeveste klubbturnering innen rimelig tid. Og det er ikke bare for supporternes skyld; nr Michel Platini og UEFA vurderer regnskapene over en dobbel espresso i januar, br alt vre p stell. Og da kommer pengene fra Champions League srdeles godt med.

Hadde sesongen vrt ferdig i dag, hadde Arsenal, Everton, Liverpool og Newcastle vrt utenfor Champions League neste sesong. N er det nok kun Arsenal som forventet vre innenfor topp fire; de andre klubbene vil nok vre fornyde med bare konkurrere om plassen enn s lenge. Men den vanskelige floken er at dette er en problemstilling som ikke vil lse seg selv. Det vil alltid vre for mange klubber som konkurrerer om de fire frste plassene. Selv nr man ser bort fra Newcastle og Everton, vil det vre seks storklubber som konkurrerer om de samme fire plassene. Det kan ikke g bra for hverken trenere eller budsjetter.

Jo oftere en klubb gr glipp av Champions League-pengene, jo lengre bak havner den i leksen, bde nr det gjelder attraktivitet og overgangsbudsjett. Det kan fort bety forskjellen p en Joe Allen og en Thiago Alcantara, og en Daniel Sturridge og en Edinson Cavani. Liverpool er selve beviset p at det komme havne i Europa League i stedet for storebror, er deleggende for klubben. Drlige eiere til tross; Liverpool ville hatt en sterkere spillertropp i dag om de hadde kvalifisert seg til Champions League hvert r. Det er jeg sikker p.

Rafa Benitez er i hardt vr. Foto: Darren Staples / Reuters scanpix

P grunn av den enorme prestisjen og de mange euroene blir topp fire-racet enda mer spennende i r enn p lenge. Arsenal ligger bare to poeng bak Chelsea, og fem poeng bak Arsenal kommer Everton jagende. Det er med andre ord ikke mange rom for poengtap for Rafa Benitez? menn. Det er elleve kamper igjen, og 33 poeng spille om. Det taler ikke i Chelseas favr. Det sprs om ikke Roman Abramovich ser sitt snitt til hente en mer populr manager fr sesongen er omme, for prve ke moralen i troppen. Det er ikke akkurat handlingslammelse som er Abramovichs svake punkt, og det vil nok vre fullstendig uaktuelt for russeren at laget hans ikke skal kvalifisere seg til Champions League etter s mange storkjp i sommer.

Hvem tror du havner p topp fire?