hits

mars 2014

Fem grunner til at Manchester United har gjort det dårlig


Foto: Mike Egerton / PA Photos scanpix

Manchester United har spilt 31 kamper. 15 - 6 - 10 (seier, uavgjort, tap). Med syv kamper igjen ligger man på en utrolig skuffende syvendeplass. Til sammenligning har liga-leder Chelsea 21 - 6 - 4. 

Her er fem grunner til at Manchester United og David Moyes ikke har fått det til denne sesongen. 

 

  • Stallen er for dårlig. Det er ingen tvil om at sir Alex Ferguson fikk maks ut av troppen i fjor. Denne sesongen har man hentet inn to spillere som ikke har prestert, og man har mistet Paul Scholes. I tillegg har Robin Van Persie slitt med skader - slik man trodde han ville gjøre da han ble hentet til klubben. José Mourinho uttalte en gang at manageren utgjorde noen få prosent, og spillerne resten. Man ser også at det i de aller fleste tilfeller er klubbene som bruker mest penger på lønn som gjør det best. Man kan med andre ord si at som oftest så betyr kvaliteten på spillerne (målt i hvilken lønn de får) nesten alt. 

 

  • David Moyes har gjort dårlige valg. Man gikk ut i hundre i sommer, og det ble slengt navn som Cesc Fabregas og Thiago på bordet. Ingen av dem kom inn, i stedet fikk man Marouane Fellaini inn helt på slutten av overgangsvinduet - til det mange hevder er overpris. Skuffelsen over at man ikke hentet inn noen "bedre" kan selvfølgelig ha påvirket belgieren negativt. Det er David Moyes sitt ansvar å sørge for at stallen blir forsterket. Det finnes definitivt spillere å selge for å få inn penger, men det valgte han ikke å gjøre. Man kan derfor ikke skylde på at han ikke hadde penger til rådighet - hadde han handlet kvikt, kunne han fort ha solgt unna litt daukjøtt og hentet inn spillere som passer hans fotball. 

 

  • Som en fortsettelse på forrige punkt, kan man jo stille spørsmålstegn om hva som egentlig er Moyes sin fotball. Manchester United har scoret utrolig lite mål på hjemmebane, og det er stikk motsatt av slik en toppklubb ønsker å fremstå. Klubben, som har flere av verdens beste angrepsspillere, har scoret hele 36 mål færre enn Liverpool! En tendens vi har sett denne sesongen er at United har prøvd å spille ut på kant, og nærmest konsekvent unngått å spille gjennom midten. Problemet er bare at klubbens kantspillere er langt unna verdensklasse, og at spillerne som gjerne brukes bredt, egentlig burde brukes mer sentralt i banen. Sinji Kagawa, Adnan Januzaj, Juan Mata og Wayne Rooney er alle spillere som kan bekle den offensive midtbanerollen, men de tre første blir gjerne brukt på kant. Der ser vi innimellom også Danny Welbeck. Bruk spillerne i de posisjonene de er best, er ofte en fin regel. Den følger ikke David Moyes...

 

  • Hele trenerteamet måtte gå. Da Moyes kom inn, var noe av det første han gjorde å kvitte seg med sir Alex' menn. Dette ble det stilt spørsmålstegn om allerede den gang, og man kan spørre seg om det ikke har gjort jobben til skotten lettere. De som var der kjente spillerne, og kunne gjort det enklere for Moyes både i rekrutteringsfasen, på treningsfeltet og når den nye spillestilen skal utformes. 

 

  • Uttalelsene i media. I stedet for å gå for den karismatiske stilen til José Mourinho, har Moyes fremstått unnvikende og litt småagressiv i svarene sine til pressen. Skotten har bydd altfor lite på seg selv, til sterk kontrast fra f.eks. André Villas-Boas og nevnte Mourinho. Det er mye enklere å avvæpne kritiske spørsmål med smil eller morsomheter, enn korte setninger uten innhold. Jeg tror han hadde sluppet unna mye av presset fra media ved å ikke fremstå som en slagen mann allerede i intervjuet før kamp. Engelsk media blir fort din verste fiende, og David Moyes ser ut til å ha tapt den kampen allerede. Det koster nok mye både for han selv, klubben og ikke minst for spillerne. 

 

Hva synes du er den største tabben Moyes har gjort? Kommentér under! :)

Her blir Moyes ydmyket av Rooney


Wayne Rooney. Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Manchester United-manager David Moyes ble onsdag ydmyket av klubbens superstjerne og best betalte spiller, Wayne Rooney. Men i motsetning til kaoset som har vært tidligere denne sesongen, skjedde denne ydmykelsen på treningsfeltet, og ikke på forhandlingsbordet.

Videoen av hva som skjedde kan du se her: Telegraph

Wayne Rooney virket lenge å være på vei bort fra klubben fordi han skal ha kommet på kant med tidligere manager sir Alex Ferguson, men signerte tidligere i år en ny kontrakt med den engelske gigant-klubben. Den nye avtalen har blitt mottatt med blandede følelser i England. For det første viser avtalen at Rooney ønsker å samarbeide med Moyes også i fremtiden, men på den andre siden får spissen en belønning fra klubben, selv om han har testet deres lojalitet. Wayne Rooney skal nå være en av de best betalte fotballspillerne i verden.

Onsdag tok han altså tunnel / luka / nutmeg på sin egen manager. Men hvor imponerende er det ikke at David Moyes (50) fremdeles klarer å delta på treningsøvelsene i en av verdens beste fotballklubber? 

Nå linkes han til United-jobben


Harry Redknapp. Foto: Glyn Kirk / AFP scanpix

Den seriøse engelske avisen Independent har i dag laget en liste over potensielle erstattere for Manchester United-manager David Moyes. Listen, som rommer navnet til ti kjente managere, inneholder også en del sjokk-kandidater. Navene som utmerker seg er Harry Redknapp, Michael Laudrup og sir Alex Ferguson. 

Om Harry Redknapp skriver Independent:

For øyeblikket manager i QPR. Redknapp har ofte vært en fan-favoritt i engelsk fotball. Han vant årets manager-prisen i 2009/10 og FA-cupen med Portsmouth i 2008. På et tidspunkt virket det som at han ble ny England-manager, bare for å tape til Roy Hodgson. - Independent.  

Harry Redknapp er kjent som en gladlaks som definitivt kunne skapt positiv stemning i United-troppen, men mangelen på taktisk innsikt (og vilje), samt ferdigheter på overgangsmarkedet, taler nok i mot at Redknapp får jobben. Det hadde vært utrolig morsomt (da jeg ikke er United-fan...), men jeg tror nok sannsynligheten er svært liten. 

Presset på David Moyes er enormt. Alle de store engelske avisene har i dag saker om den påståtte (?) krisen i Mancheter United. Jeg mener vi ser mye av den samme negativiteten rundt Moyes som vi så rundt André Villas-Boas. Moyes virker som en enkel person å knekke for engelsk presse - helt annet enn f.eks. José Mourinho - og jeg tror at det nå bare er et tidsspørsmål før pressen og media får David Moyes sparket; om man ikke begynner å vinne kamper litt brennkvikt. 

Det er enkelt å krisitere managere i motgang, spesielt når motgangen kommer etter 25 år med medgang. Trykket som er i engelsk media nå har jeg aldri sett maken til, og jeg tror det er med på å snu Manchester United-fansen mot David Moyes. Supporternes meninger har alltid betydd mye i fotball, og det blir enkelt for ledelsen å følge etter når også både media og resultatene taler samme sak. 

For ledelsen tror jeg ikke Olympiakos-kampen er avgjørende når de vurderer skottens fremtid i klubben. Jeg tror de vil navigere seg etter hvordan stemningen er i troppen. Har spillerne tro på Moyes, vil han nok få fortsette. Har de ikke troen, har klubben to valg: Kvitte seg med manageren, eller kvitte seg med spillerne. Det første alternativet er definitivt det billigste. 

Fem tanker om Man United - Liverpool


Daniel Sturridge og Nemanja Vidic i heftig diskusjon. Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Søndag spilte Manchester United mot Liverpool. Kampen endte 0-3. Her er mine fem tanker om kampen.

 

  1. Når man ser Liverpools startellever på papiret, har de flere klare svakheter. Når man sammenligner dem med Manchester City og Chelsea bør de være sjanseløse, og de burde ikke klare å kjøre over United på den måten de gjorde i går. Om Liverpool blir seriemestere med John Flanagan og Joe Allen på laget, står ikke verden til Sankthans. 

 

2. Da Daniel Sturridge signerte for Liverpool, tenkte nok mange, meg selv inkludert, at spissen kom til å floppe. Talentet har alltid vært der, men dårlige prestasjoner kombinert med maset om at han ikke fikkspille på sin favorittplass i midten av angrepet, gjorde at han fremstod mer som Nicklas Bendtner enn som Englands VM-håp. Viste igjen i går at han blir å regne med. Her har Liverpool en klassespiss i mangeår fremover.

 

3. Filming ble et hett tema i løpet av kampen i går. Og med god grunn. Det finnes tvilsomme situasjoner, og det finnes det nevnte Sturridge gjorde i går. Det er absolutt ingenting som tyder på at det skulle vært straffe da han gikk over ende og fikk Nemanja Vidic utvist. Det FA må gjøre, er å danne en komité, gjerne av dommere, som ser disse situasjonene på video i ettertid (gjerne som blir klaget inn av motstanderne innen 24 timer etter kampen). Denne komiteen må da avgjøre om man det var filming eller ikke, og så ilegge spillerne tre (3) kampers karantene. Straffen er selvsagt veldig streng, men poengether er at det må virke prevantivt. Jeg elsker fotballens tilfeldigheter, marginer og skjønn, men det som Sturridge gjorde i går er potensielt sett så avgjørende, både med tanke på resultat og økonomi, at det ikkekan gå ustraffet hen. 

 

4. Å erstatte sir Alex Ferguson virker å være minst like vanskelig som man trodde på forhånd. Jeg synes ikke Manchester United var så halvgærne i går, straffespark kan skje, men de skaper veldig litefremover. Robin Van Persie hadde en del sjanser som han blåste i nettveggen (og i flere av dem stod ble han også avblåst for offside), men ellers var det veldig lite. Marouane Fellaini så god ut i starten, menble byttet ut. Man ser at det mangler minst 10% guts, intensitet og vilje hos spillerne. Kan det være et resultat av at David Moyes har mistet deler av garderoben? Jeg tror det. 

 

5. David Moyes - taktisk geni, eller taktisk inkompetent? Jeg har hørt argumentasjon for begge deler. Søndag kom de første byttene etter 76 minutter, selv om United lå under 2-0 og ikke skapte noe som helst.Byttene kommer alt for sent til å ha noen effekt, og det kan nesten virke som at Moyes ikke engang prøvde å redde inn resultatet. Man ser ikke engang konturene av et angrepsspill. 

Dette er det dummeste Tottenham kan gjøre

 


Tim Sherwood. Foto: Sang Tan / AP Scanpix

Overgangsryktene ruller som vanlig, og denne uken er det følgende setning fra Daily Mail som tiltrekker seg mesteparten av oppmerksomheten min.

«Tottenham are looking to build a side around young English talent and clear out the deadwood left over from the reign of Andre Villas-Boas.» - Daily Mail 

At et lag som har underprestert vurderer å bygge opp stallen på nytt er ikke særlig uvanlig, det skjer som regel alltid når man ansetter en ny manager. Dette er fordi alle trenere har sine egne preferanser, og vil ha spillere som passer til sin spillestil, ikke til spillestilen til forgjengeren.

Det store problemet her, er at Tottenham skal bygge opp et lag bestående av unge, engelske spillere. Det kan ende i katastrofe.

Det er klart at det finnes mange engelske spillere som gjør det fantastisk i Premier League, og som, spesielt på sikt, vil heve nivået i Tottenham. Det store problemet, derimot, er konseptet «value for money» - engelske spillere er ofte rådyre sammenlignet med utenlandske spillere av samme kvalitet.

Det kanskje fremste eksempelet på det er Liverpool - de betalte overpris for sine engelskmenn, og da spesielt Andy Carroll og Stuart Downing.

Noen av de fremste unge, engelske spillerne som i teorien kan være aktuell for Tottenham i sommer er spillere som Adam Lallana, Luke Shaw, James Ward-Prowse, Ross Barkley og Steven Caulker.

Caulker ble solgt fra Tottenham til Cardiff i sommer, og klubben må bite i det sure eplet om de henter tilbake midtstopperen; konkurransen om spilleren er hard, og man må nok betale mer enn man solgte han for. Lønnen vil også etter all sannsynlighet være større. Både Shaw og Barkley vil koste utrolig mye penger; diverse engelske aviser pleier å verdsette Shaw til rundt 300 millioner norske kroner i sine ryktespalter. Barkley koster neppe veldig mye mindre.

Problemet til Tottenham denne sesongen har vært trenerbytte, og at de nye spillerne ikke har innfridd forventningene. Det betyr ikke at spillerne de har hentet er dårlige, men at de trenger ekstra tid på å tilpasse seg nivået i Premier League. Det de har gjort i andre ligaer og på landslag tilsier at de er gode nok, men at de må bli akklimatisert til den fysiske engelske fotballen. Roberto Soldado og Erik Lamela er begge fantastiske spillere, men har ikke fått vist det for Tottenham annet enn glimtvis denne sesongen.

Jeg tror Tottenham er på riktig kurs. Den ventede ansettelsen av Luis Van Gaal er utrolig spennende, og med noen få utskiftninger av spillere, tror jeg Tottenham vil kunne kjempe i toppen neste sesong, og sesongen etterpå, og sesongen etter den. Det Tottenham ikke trenger er nye, store utskiftninger på spillersiden, og ustabilitet på trenersiden. 

Hva skal Moyes gjøre med Fergusons bomkjøp?


Phil Jones og Adnan Januzaj. Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

I årene før avskjeden gjorde sir Alex Ferguson en del spillerkjøp som ser ut som bomkjøp. Spørsmålet er hva David Moyes skal gjøre med disse.

Det som kjennetegner dem er at de er relativt unge spillere, de har potensiale for fremtiden, og de kostet relativt mye penger.

Men om Moyes ikke liker dem og ikke har nok tillit til dem, hva skal han da gjøre med dem? Skal han selge spillerne som ble utpekt som United fremtid av Ferguson, eller skal han kjøpe goodwill ved å satse på dem?

Phil Jones

Phil Jones ble hentet fra Blackburn for relativt mye penger, og kjøpet ble hyllet som en genistrek i månedene etterpå. En fremadstormende, ung, engelsk midtstopper som kan spille i mange ulike posisjoner. I utgangspunktet et megapotensial, men har enda ikke klart å få fast plass på et vaklende United-lag. Skal David Moyes satse på at Jones klarer å erstatte giganten Vidic, eller skal han kjøpe en midtstopper som er enda mer erfaren? Mange midtstoppere linkes til Old Trafford i disse dager, og spørsmålet er om de vil kunne utkonkurrere Phil Jones. Er det én ting verdens fotballeksperter klarer å enes om, så er det at Jones må bli rendyrket i en posisjon så snart som mulig. 

Sinji Kagawa

Den lekne japaneren, som senest i sommer ble hyllet som verdens beste nr 10 av Jürgen Klopp, har ikke nytt tilliten til hverken Ferguson eller Moyes. Kagawa var fantastisk for Dortmund, og ble hentet til United for snart to år siden, i en deal som ikke kostet United all verden. Problemet her er dermed ikke pengene som ble brukt, men at United sitter igjen med en spiller som ikke presterer når han må. Er det noe United trenger, så er det den kreative kraften sentralt i banen, og selv om behovet for en kreativ sentral midtbanespillere er større enn behovet for en kreativ nr 10, så hadde det hjulpet veldig på om Kagawa hadde levert. Ingen av oss får se japaneren på trening hver dag slik Moyes (Ferguson) gjør, og siden han ikke får tillit, må problemet være at han ikke viser nok på trening. Jeg tipper spilleren er på vei ut, aller mest for sin egen karrieres del. 

Wilfried Zaha

Da Ferguson betalte drøye 150 millioner kroner for vingen fra Crystal Palace, virket det hele som nok en god handel fra skotten. Zaha lekte seg i Championsship, og evnene hans én mot én virket å være noe United kunne bygge videre på, ved å gi han sjansen på slutten av kamper. Fasit er at Zaha nøt veldig lite tillit under Moyes, og i Cardiff har han heller ikke levert noe som tyder på United-nivå. At noen klubber kan gi han tillit i Premier League er det ingen tvil om, men at United er en av dem tror jeg ikke. Spilleren er rett og slett ikke god nok. Da spørs det hva Moyes skal gjøre - selge, eller sende han på en evig utlånsturné? Veien mot toppen virker veldig lang, og United kunne trengt pengene for å investere i spillere de faktisk kan bruke. 

Dette bør være Uniteds overgangsstrategi



David Moyes. Foto: Nigel Roddis / Reuters Scanpix

En av sir Alex Fergusons sterkeste sider var evnen til å kjøpe såkalte "Manchester United-spillere". Han kjøpte spillere som passet inn i klubbens tankegang og historie. Spillere som ikke godtok tap, spillere som kjempet som løver selv om de lå under etter 80 minutter. Man kan ikke se bort i fra at denne mentale innstilingen var noe som kom til deg etter en stund i klubben, men jeg tror den lå latent i spillerne sir Alex hentet. I alle fall i mange av dem. 

Den tidligere Manchester United-manageren (det føles fremdeles rart å skrive de ordene) gjorde sin andel bomkjøp, slik som alle klodens managere gjør. Men han klarte å holde på vinnerkulturen år etter år, og han klarte alltid å erstatte spillere han solgte, eller som la opp. Beviset på det er alle titlene, og spesielt hans siste seriemesterskap som han vant i overlegen stil. 

Prøveperioden er over

David Moyes har nå ansvaret med å styre Manchester United videre. To overgangsvindue er forbi, og prøveperioden, om det fantes noen, er over. Nå er det ikke mer rom for prøving og feiling, noe brevet hans til sesongkortholderne signaliserer: Nå er man så nærme en krise som man kan tillate seg å komme. 

Vi er sannsynligvis syv "vanlige kamper", en ligainnspurt på tre kamper, en Champions League-finale og dette VM-greiene unna å komme skikkelig i gang med overgangsvinduet (det norske vinter-vinduet har ikke stengt enda!), men engelske tabloider durer som vanlig fremover med uforminsket styrke på overgangsfronten. Personlig elsker jeg det, men det hele oser ikke akkurat av realisme.

For Manchester Uniteds del står visstnok både kvantitet og kvalitet i høysete det kommende overgangsvinduet. Klubben er ikke kjent for noen av delene - i alle fall ikke om man likestiller ordene "kvalitet" og "stjernespillere", eller "overgangsrekorder". Jeg sier ikke at Manchester United ikke har brukt penger, men de har gjerne kjøpt i en prisklasse under der Chelsea og Manchester City ofte opererer. 

Det er enkelt for engelsk presse å kose seg på ryktefronten i år, spesielt når det kommer til Manchester United. Klubben skal visstnok ha masse penger å kjøpe spillere for, både ledelsen og manageren mener at forsterkninger må komme inn, og de nåværende spillerne presterer ikke som forventet. 

Luke Shaw

Et av overgangsryktene som virkelig dominerer denne vinteren, er det engelske vindunderbarnet Luke Shaw. Venstrebacken er 18 år gammel, har debutert på det engelske landslaget, og imponerer uke ut og uke inn for Southampton i Premier League. Og gjett hva - både Chelsea, Manchester City og Manchester United, spesielt sistnevnte, kunne trengt forsterkninger på venstrebacken. Luke Shaw er noe så sjeldent som en ung, kommende verdensstjerne fra England, og det skrur prisen voldsomt opp. Det ryktes om at 300 millioner kroner må inn på Liebherr-familiens konto for at Shaw skal bli løst fra kontrakten. 

Den italienske keeperlegenden Gianluigi Buffon uttalte for noen år siden at det som kjennetegnet de beste lagene han hadde spilt på, var at treneren hadde bygget lagene bakfra. Manchester United hadde, under Ferguson, alltid gode midtstoppere. Patrice Evra har vært en gigant på venstrebacken i mange år, og Gary Neville var solid på høyrebacken i en halv evighet. I dag fremstår Uniteds forsvar langt mer vaklende. Evra er gammel, og kanskje på vei bort. Vidic er klar for Inter, og Rio Ferdinand virker å være ferdig på toppnivå. Rafael er veldig spennende, men ujevn i prestasjonene, og er, i likhet med tvillingbroren, et svakt punkt defensivt. 

I mine øyne er det ingen tvil om at David Moyes må bygge Manchester United bakfra, og Luke Shaw hadde vært en enorm signering i så måte. Problemet er at det er galskap å bruke 300 millioner kroner på en venstreback når klubben trenger så mange nye spillere. Ulike "pundits" snakker om at United trenger 5-7 nye stjernesigneringer for å være konkurransedyktige, og så mye penger kan vi ikke anta at klubben har tilrådighet med den nåværende eierskapsmodellen. 

Chelsea har allerede vært frempå og sikret seg den potensielt sett kommende franske landslagskapteinten, midtstopperen Kurt Zouma. 12,5 millioner pund skal overgangssummen være, ifølge The Guardian. Det er nesten 1/3 av prisen på Shaw, og Zouma er bare ett år eldre. 

En kommende fransk landslagskaptein, ung av alder, men likevel rutinert, er akkurat den spillertypen Manchester United trenger. Å kjøpe engelske spillere er ofte det dummeste du gjør, fordi prisen er kunstig høy. Samtidig er det jo verdt å notere at Shaw faktisk passer glimrende inn i Premier League, en garanti man ikke får når man kjøper spillere fra andre ligaer. 

To strategier

Om vi setter et premiss om at David Moyes ikke har 20 fantasilioner i overgangsbudsjett, slik noen medier virker å hevde, men at han faktisk må forholde seg til den virkelige verden slik som alle andre, har skotten to strategiske alternativer:

1. Kjøpe noen få, men veldig dyre spillere. 

2. Kjøpe et større kvantum, men til rimeligere stykkpris, som gjerne ikke hever laget fra dag 1. 

Jeg vet ikke hva Moyes velger. Hans to kjøp, Marouane Fellaini og Juan Manuel Mata, kan gi oss en pekepinn. Begge spillerne kostet opp mot 300 millioner kroner hver, og er i en etablert alder. Men om David Moyes ser like mange svakheter i stallen som oss andre, tror jeg han velger alternativ 1. Jeg føler ikke det spiller noen rolle om Manchester United ikke vinner ligaen til neste år heller, så lenge fansen kan se at det er fremgang, både hva det rent spillemessige på banen gjelder, men også når det kommer til enkeltspillernes prestasjoner og ferdigheter. Jeg kan ikke se for meg at den jevne United-fan vil kritisere Moyes om han henter spillere av Kurt Zouma-klasse som gjerne trenger noen år på seg for å prestere maksimalt. 

Man må ikke glemme at konkurransen om PL-tittelen aldri har vært større. Chelsea og Manchester City bruker strategi 1 i aller høyeste grad, men med varierende hell. Pengene de har brukt de siste årene tror jeg ikke Ed Woodward har noen mulighet til å matche, og da blir det dumt å prøve. Bli kvitt daukjøttet, og gi heller Moyes (eller noen andre) litt tid med unge, sultne spillere for hånden. I god, gammel Manchester United-ånd.