hits

april 2014

REDD XABI!


John Macdougall / AFP Scanpix

I går fikk Bayern bank av Real Madrid, hjemme på Allianz Arena. På mange måter ble Real Madrid utspilt av Bayern - unntatt der det gjelder - i målprotokollen. 

Carlo Ancelotti & co er dermed i finalen, og har endelig mulighet til å bryte "forbannelsen" - Real Madrid har kronisk underprestert i Champions League i ett tiår. Galacticos har fremvist vinnermentalitet på linje med en pusekatt i CL, men nå er endelig tiden inne. 

En som ikke får spille finalen er Xabi Alonso. Den tidligere Liverpool-yndlingen har, på tross av å være noe aldersutfordret, klamret seg til midtbaneplassen sin i Spanias hovedstad. Som midtbanespiller / defensiv midtbanespiller / midtbaneanker / spillende dyptliggende midtbanespiller med knekk vil Xabi Alonso være sentral i å bryte opp kontringer, og da må man forvente ett og annet gult kort.

Gule kort er en del av spillet - er forseelsen ikke en del av spillet blir spilleren vist ut. Det er i alle fall min tolkning. Jeg vil ikke ha stygge taklinger - men jeg vil se lag som virkelig kriger om ballen. 

Xabi Alonso fikk et gult kort i en duell mot Bastian Schweinsteiger etter 38 minutter i går. Dermed mister han Real Madrid-karrierens største kamp. Det er galskap!

Jeg synes det er hårreisende at en spiller som ikke har gjort noe veldig ulovlig skal miste en Champions League-finale på grunn av to gule kort. Ulike dommere har veldig ulike grenser for hva som gir gult kort, og det kan til tider virke mye mer bingo enn røde kort. Røde kort betyr liksom noe, og da må dommeren virkelig tenke seg om. 

Dette er noe UEFA må ordne opp i. De må rett og slett endre regelverket. Dette går ikke bare ut over spilleren, fansen og de skuelystende, men det ødelegger både semifinalen og finalen. Semifinalen fordi en spiller som Xabi må holde igjen, og finalen fordi vi ikke får se de beste spillerne spille mot hverandre. Og det er jo det Champions League handler om!

Her er to tweets fra Michael Owen, som tydeligvis er enig med meg. Hva mener du?




- Rogders ydmyket av Mourinho


Foto: Jon Super / AP scanpix

I midtuken spilte Chelsea en forferdelig kjedelig 0-0-kamp mot Atletico Madrid. José Mourinho fikk slakt av blant andre Rune Bratseth, og det er lett å skjønne hvorfor. 

Søndag møtte Mourinho & co Liverpool på Anfield. Situasjonen var relativ enkel - med seier ville Liverpool være så godt som seriemester. Med tap ville det hele være åpent igjen, gitt at Manchester City slår Crystal Palace (som ikke har noe å spille for) i kveld. 

Krydderet før denne kampen var at José Mourinho ville nedpriotere kampen, og hvile spillere til midtukens returkamp mot Atletico. Det gjorde han også, men det skal sies at han har en enorm stall å velge fra. Laget han sendte utpå var langt i fra dårlig. 

For Brendan Rodgers var situasjonen en helt annen. Liverpool hadde tidenes sjanse til å vinne ligaen, og presset var nå på dem, ikke på de andre. Det er en relativt ny situasjon for klubben i den "moderne æra", for å være litt dramatisk. 

Mourinho er en genial mann. Ved å hvile spillere, ville alt presset være på Liverpool. Kickeren her er at det reduserte mannskapet "har lov" å spille den destruktive og pragmatiske fotballen Mourinho har blitt så kjent for. Fotballen er drepende kjedelig, men også drepende effektiv. Liverpool hadde voldsomt mye ball i perioder, og Chelsea jobbet hardt og disiplinert. De fulgte Mourinhos kampplan til punkt og prikke. 

Denne fotballen til Mourinho er helt utrolig kjedelig å se på. Chelsea besitter noen av verdens aller, aller, aller beste spillere, og burde spille offensiv fotball. Selvfølelig burde de det. Det er egentlig en skam å spille destruktiv fotball med tanke på summene de betaler i lønninger og overgangsbeløp - det er i alle fall min mening. 

Selv om Mourinho har brukt uken til å drepe det meste av gleden med fotball ved å spille to dritkjedelige kamper på rad - to toppkamper som det egentlig burde lukte krutt av - sitter han igjen på toppen av tronen. Resultatet mot Atletico var mer enn brukbart for Chelsea, og resultatet mot Liverpool, som ikke hadde tapt på en halv evighet, var helt fenomenalt. 

Det skal mye til for at Chelsea vinner serien, men de gjorde sitt ytterste for å ikke tape kampen, og det er på mange måter godt nok. De ga ikke Liverpool noe gratis, heller tvert i mot. Det var jo også litt av frykten, at Chelsea skulle ødelegge gullkampen ved å legge seg. Det gjorde de heldigvis ikke.

Man kan spekulere i om Liverpool er verdige vinnerne når de ikke vinner skjebnekampen over alle skjebnekamper, selv når motstanderen spiller med "reservene". Den diskusjonen skal heldigvis ikke jeg ta noe standpunkt i. 

Men jeg mener at Brendan Rodgers ble taktisk ydmyket av José Mourinho. Å tape mot Chelsea, selv på hjemmebane, er selvsagt helt greit. Chelsea er blant de beste lagene i verden. Samtidig kan man sette spørsmålstegn ved Rodgers kamp-plan når de ikke klarer å slå et reservepreget Chelsea. Dette var rett og slett ikke godt nok av Liverpool.

Etter Bayerns CL-triumf i fjor med feiende flott fotball skulle man tro at den destruktive "catenaccio"-fotballen Chelsea (og andre) til tider utøver skulle være på vei bort. Men det er fremdeles det å vinne som betyr alt, og akkurat her var Chelsea en suveren vinner. Så kan man heller diskutere om defensiv fotball, på dette nivået, er feigt. For det er tydeligvis utrolig effektivt. 

Det blir näste steg for Liverpool. De må lære seg å være feige når det er nødvendig. Det er fælt å si, men for å være best, må man også kunne spille "som et dårlig lag". 

- Gaalt valg av Manchester United


Foto: Filippo Monteforte / AFP Scanpix

Luis van Gaal virker å være klar som ny manager for Manchester United etter VM. I nederlenderen får klubben en autoritær lederskikkelse som elsker totalfotball og som mer enn gjerne tar opp kampen mot stjernespillerne. På mange måter er nok nederlenderen litt lik Sir Alex Ferguson, men skotten bygget opp både klubben og sin egen karriere og posisjon gjennom 26 år. Den fordelen får ikke van Gaal. 

Jeg tror nok at mange Manchester United-supportere gleder seg til å se Luis van Gaal filleriste spillere som ikke viser respekt for klubben og manageren, og man kan ikke klandre dem. Under David Moyes viste mange spillere forakt for klubben ved å lekke lagoppstillinger til pressen, dra på byen til langt på natt og ved å prestere langt unna det man kan forvente av spillere på dette nivået. Dette kommer ikke til å skje under van Gaal. 

Problemet kan likevel bli at den autoritære lederstilen til hollenderen bare fungerer når klubben gjør det bra. Når klubben vinner kamper og topper tabellen vil det uansett være en harmoni i troppen, men når tapene kommer kan enhver situasjon blusse opp til en større eller mindre konflikt. Van Gaal vil definitivt bringe bensin til bålet. 

Nederlenderen tar ingen fanger, og det kan fungere på kort sikt. Men hva skjer om han havner på kant med enten Robin Van Persie eller Wayne Rooney? At man får misnøye virker nesten åpenbart, og da vil man ikke få den kontinuiteten klubben ønsker, fordi klubben ikke har annet valg enn å kvitte seg med van Gaal. Og om man ikke priortierer kontinuiteten på samme måte som før, så kunne man like gjerne ansatt José Mourinho. Argumentet mot The Special One var at han kun er i klubbene sine i noen år, noe som ikke var forenelig med Manchester Uniteds kultur og strategi. 

Det åpenbare valget for Manchester-klubben er Jürgen Klopp. Jeg tror nok at tyskeren også er førstevalget til klubben, uoppnåelig eller ikke. Klopps Dortmund spiller angrepsfotball av høy kvalitet, de har de taktiske egenskapene man trenger for å spille i Europa, og de leverer veldig gode resultater. Klopp er også utrolig populær både blant spillere og fans, og virker ikke å være autoritær på samme måte som de av "den gamle skolen". Og autoritære lederstiler virker uansett å være på vei ut av fotballen (heldigvis).

Med Luis van Gaal i Manchester United frykter jeg at det blir sirkus, og at klubben havner i den situasjonen de absolutt ikke ville havne i: De bytter managere annenhvert år, og klarer aldri å finne en som kan være kontinuitetsbæreren. De mister dermed fordelen de har hatt på Chelsea, Manchester City, Tottenham og Liverpool.

Van Gaal kan nok rydde opp på kort sikt, men på lang sikt er han neppe mannen som kan ta United videre. Har United en plan, vil de ansette en manager som har en spillestil alá totalfotball når Van Gaal en dag er ferdig. Da er Pep Guardiola i såfall det åpenbare valget. Spørsmålet er bare om han er tilgjengelig når van Gaal er ferdig, noe jeg tror vil skje innen to år. Og hvis ikke Guardiola står klar, virker valget av van Gaal å være håpløst. 

- Horribel avgjørelse å sparke Moyes

... nå. 


Foto: Jon Super / AP Scanpix

Å sparke David Moyes to dager etter at han tapte 0-2 for sin gamle klubb er den ultimate ydmykelsen. Jeg vet ikke om dette er de amerikanske eiernes autoritære maktfremvisning eller hva det er, men jeg er sjokkert over tidspunktet. Manchester United har fire kamper igjen av sesongen, og det hadde blitt utrolig mye ryddigere å si skotten opp etter sesongen. Det er helt vanlig å kvitte seg med manageren når sesongen er over, og det viser tegn på styrke at man ikke trykker på panikk-knappen slik klubben nå har gjort. Det er ingenting igjen å vinne for Manchester United bortsett fra den kjipe Europa League-plassen (med slitsomme torsdagskamper). 

Det er ikke mange supportere som har et nøtryalt forhold til Manchester United. Enten elsker man dem, eller så misliker man dem (gjerne i en form for misunnelse). Men én ting skal Manchester United ha; deres behandling av managere har vært fremragende. At de ga David Moyes en seksårskontrakt var et tegn på at filosofien ikke skulle endre seg, men nå er ikke klubben det gram bedre enn alle andre. 

Jeg er enig i at det var helt korrekt å gi David Moyes sparken. Resultatene har ikke vært gode nok, og det virker som at spillerne heller ikke har troen på prosjektet. Da har man to valg; selge spillerne eller kvitte seg med manageren. Man valgte den enkle (og sannsynligvis riktige) løsningen. 

Problemet er tidspunktet. Nesten uavhengig av grunn virker det bare slemt å sparke David Moyes nå, i stedet for i et VM der nyheten ville tatt mye mindre plass. Nå vil alt fokuset være rettet mot skotten, som får et umenneskelig press på seg. Klubben ansatte Moyes, og da BØR de stå for det når de ikke har gjort noe før nå.

Personlig synes jeg timingen er hårreisende. Hva synes du? Kommentér under. :-) 

Fem ting Premier League må endre på


Foto: Johannes Eisele / AFP scanpix

Premier League er kanskje verdens beste og mest spennende liga. Men ingenting er perfekt, og det gjelder også den engelske ligafotballen. Her er fem ting jeg mener Premier League må endre på til neste sesong.

 

  • Klokken 4-kampene. Endringene som kom foran årets sesong er i mine, norske øyne, helt håpløse. Jeg vil se Premier League på TV, og jeg betaler for det. På lørdager klokken 4 (norsk tid) spilles det ofte minst én kamp med et topplag, i tillegg til flere andre spennende kamper - spesielt på denne tiden av sesongen. Regelen om at man kun kan sende én kamp fra dette tidspunktet, er helt håpløs. TV2 løser dette etter beste evne, men jeg vil gjerne ha muligheten til å se den kampen jeg vil. Spesielt etter Ole Gunnar Solskjærs inntog i Cardiff har man fått mange dilemmaer, og dette merker nok TV2 også. Skal de sende en kamp med et topplag (som mange supportere vil se), eller skal de sende en kamp med "norske" Cardiff? TV2 har løst dette veldig bra med sitt studio på TV2 Sport Premium 3, men personlig skulle jeg gjerne sett hele kampen. Og at de sendes i reprise senere er langt fra noe plaster på såret - fotball er ferskvare! 

 

  • Mer spredning av kampene. Denne er jo heftig debattert i norsk fotball, og det finnes steile parter mellom supporterne og de som til slutt bestemmer. Men så lenge Premier League bare tillater TV2 å sende denne ene kampen klokken 4, så må ligaen begynne å spre kampene mer. Å ikke ha 13.45-kamp og/eller 18.30-kamp er helt håpløst. Denne lørdagen er det mange spennende kamper, men ingen tidlig-kamp. Hvorfor er det slik? De to(?) siste rundene går alle kampene samtidig, og det er greit, men nå går det jo flere kamper på søndag, så det kan ikke være argumentet. 

 

  • Få hengekampene unna! Jeg skjønner at det innimellom skjer ting som gjør at lag får hengekamper, men når det nærmer seg ligaslutt slik som nå, så burde man fått dem unna. Før mandagens kamp mot Tottenham hadde Sunderland 3(!) kamper tilgode på Cardiff, som da hadde fem kamper igjen. Nedrykksstriden blir så utrolig uforutsigbar når noen skal ha så mange kamper tilgode. 

 

  • Straffe filmere. I bestefall vinner du en straffe, med alt det kan føre med seg. I verstefall pådrar du deg et gult kort. Premier League må gå inn og straffe filmerne i ettertid, basert på video. Gi dem gjerne tre kampers karantene om et panel på f.eks. fem dommere kommer frem til at det er filming. (Votering der flertallet bestemmer).

 

  • Legge tilrette for Europa-cup. I dag flytter ikke Premier League kampene for å gjøre hviletiden lengre for lag som deltar i de ulike Europa-cupene, slik andre ligaer gjør. Det betyr at engelske lag gjerne får 1-2 dagers mindre hviletid enn lagene de spiller mot. Mot de fleste lagene skal ikke dette ha for mye betydning, fordi lag som Chelsea og Manchester City uansett har nok bredde og kvalitet til å slå de fleste lagene de møter, men i toppkampene kan dette utgjøre en massiv forskjell. Dessuten kommer toppkampene mot slutten av sesongen, noe som gjør at slitasjen på spillerne er ekstra stor. 

Hvilke endringer håper du  Premier League gjør foran neste sesong? Kommentér under!

- Dette er mannen Chelsea må hente


Foto: Mike Egerton / Pa Photos Scanpix

Chelsea skal ut og handle spiss i overgangsvinduet, og det skal visstnok være store midler til disposisjon. Det trenger de, for spissene på øverste hylle er den nest dyreste kategorien fotballspillere - Cristiano Ronaldo, Lionel Messi og Gareth Bale(!) troner mutters alene på toppen. 

Enn så lenge. 

Det er mange spisser som har blitt linket til Londons blå denne våren. Mye er nok på grunn av engelske tabloiders mangel på kreativitet, sannheten kan være noe helt annet, og inneholder nok også mange færre alternativer. 

Den eneste som vet nøyaktig hvilken spillertype José Mourinho og Chelsea-hierarkiet er ute etter, er dem selv. Men jeg føler likevel for å komme med en del meninger om temaet. 

Jeg tror vi kan ta utgangspunkt i at Chelsea kvitter seg med Fernando Torres, Demba Ba og kanskje Samuel Eto'o. Da sitter de igjen med Romelu Lukaku, som har blitt linket både øst og vest, men som representerer en fremtid som Chelsea nok vil være en del av. 

De alternativene man spekulerer mest i, er:

Diego Costa (Atletico Madrid)

Edinson Cavani (PSG)

Zlatan Ibrahimovic (PSG)

Radamel Falcao (Monaco)

Jackson Martinez (Porto)

----------------------------------

Jeg tror ikke Jackson Martinez er den eneste spissen Chelsea henter. De har investert for mye i resten av laget til å la tittelsjansene bli ødelagt av mangel på kvalitet på spissplassen - igjen. 

Zlatan er for gammel, og representerer ikke den langsiktige løsningen Mourinho vil ha. 

Edinson Cavani blir fort altfor dyr, og vil kreve altfor høye lønninger. 

Radamel Falcao har vært skadet hele våren, og det er usikkert om colombianeren vil komme tilbake på samme nivå. Den fellen har Chelsea gått i før, med henholdsvis Fernando Torres og Andriy Shevchenko

Diego Costa er selvsagt et utrolig spennende alternativ. Men det er et stort aber her: Hvordan har spanske (/ spisser fra La Liga) klart seg i Premier League det siste året? Roberto Soldado, som bøttet inn mål for Valencia, har floppet nærmest totalt i kaos-klubben Tottenham. Alvaro Negredo har, etter en god start, vært helt ute av det for Manchester City. Iago Aspas er en av svært få Liverpool-spillere som ikke har levert karrierens beste sesong, og spanjolen kan fort være på vei ut dørene på Anfield. Det er nok ingen som kommer til å savne han spesielt mye. 

Hva er da alternativene? Carlos Tevez er utvilsomt en outsider - argentineren bøtter inn mål i Serie A, og har en fortid i Premier League (les: han vet hvordan fotballen spilles der, og han tar nivået). Holdningene hans er riktignok ikke alltid helt på topp, og han vil nok koste en hel del. Blir neppe å se i blått neste sesong. 

Robert Lewandowski er klar for Bayern, og da er det eventuelt Mario Mandzukic fra Bayern som kan friste Mourinho. Ingen vet hvordan kroaten vil gjøre det i Premier League, og han blir nok i såfall bare én av to spissigneringer for Chelsea. Tenk bare på Manchester City som har fire(!) spisser på veldig, veldig høyt nivå. Chelsea har strengt tatt ingen, bortsett fra utlånte Lukaku. 

Skal man kjøpe "billig" fra Premier League, så er Christian Benteke et alternativ. Belgieren ble dog nettopp skadet, og er heller ikke den kliniske avslutteren som Chelsea så sårt trenger. Da kan man like gjerne benytte seg av Lukaku. 

Alternativene da er Wayne Rooney og Luis Suarez. Engelskmannen Rooney har imponert meg stort denne sesongen, og har vært et av særdeles få lyspunkt i Manchester United. Ekstremt stor arbeidsmoral (i kamp...), høy kvalitet på det meste han gjør, og han garanterer deg mål. Signerte dessverre (for Mourinho) ny kontrakt for noen måneder siden, og vil med andre ord ikke forlate Manchester nå. 

Da sitter man igjen med Luis Suarez. Vi vet ikke hvordan denne sesongen ender, det eneste vi vet er at Liverpool sannsynligvis kvalifiserer seg til Champions League. Det er ikke godt nytt for Chelsea. Det avgjørende her er hva spilleren vil, og hva eierne vil. Liverpool vil selvfølgelig ikke miste sin beste spiller, men vi vet at Liverpools amerikanske eiere, med John W. Henry i spissen, tenker økonomi. 

Det er vanskelig å tenke seg til hva markedsprisen på Luis Suarez kan være, men jeg gjør et forsøk. Ifølge Transfermarkt løper kontrakten i 4 år til (30.6.2018). Arsenal ville gi £50m for spilleren, ca. 500 millioner kroner. De fikk nei. Cristiano Ronaldo gikk for £80m, og Gareth Bale gikk for mellom £78 og 85,3, ifølge Wikipedia.

Luis Suarez er 27 år gammel, har fire år igjen av kontrakten, og er en av verdens beste spillere. Alderen og imaget trekker ned, kvaliteten og kontraktstiden trekker prisen opp. 

Om Luis Suarez vil til Chelsea, noe det er vanskelig å spekulere i, tror jeg Chelsea kan slippe unna med £70m, altså drøyt 700 millioner kroner. Markedsverdien (rent sponsormessig) er neppe like høy som Cristiano Ronaldo, og Gareth Bale er betydelig yngre. 

Vi kan ikke spå motivet til de amerikanske eierne, men FSG vil etter alt og dømme tjene penger på klubben. Da må de enten hente ut utbytte (vanskelig), eller selge klubben med fortjeneste. Hvor langsiktig denne investeringen er, er vanskelig å si. Men at de vil kunne investere £70m på en fornuftig (og pengeskapende) måte, er jeg ikke i tvil om. 

Liverpool har i det siste prøvd seg på spillere i prisområdet mellom £15m og £25m, med bud/interesse på Henrikh Mkhitaryan, Kyriakos Papadopoulos og Yevhen Konoplyanka. Det er nok denne priskategorien Liverpool vurderer også i fremtiden, og da trenger de penger å handle for. Disse pengene kommer ikke automatisk bare man kvalifiserer seg til Champions League, og det er utvilsomt deler av troppen som kan forsterkes. 

Av alle de overnevnte spilleren er det Luis Suarez jeg ville gått for om jeg var Chelsea-manager. Luis Suarez VIL levere de varene man forventer og trenger, og laget trenger desperat en målscorer for å få ut resten av spillernes utvilsomme potensiale. 

Jeg tror vi lærer mye om hvilken fremtid John W. Henry ser for seg for Liverpool i sommerens overgangsvindu. Mye ligger nå i amerikanerens hender. Velger han pengene eller fansen?

-Premier League er for kjedelig

 
Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Southampton. Før kampen mot Manchester City hadde dette flotte laget med mange egenproduserte, engelske spillere 18 poeng igjen å spille om. 

18 poeng er fryktelig mye. Men for Southampton betyr ikke disse poengene noenting. De har egentlig ingenting å spille for. 

I praksis kan de ikke rykke ned, og de kan ikke vinne noe. Med en fantastisk avslutning kan de få UEFA-cup til neste år.

Premier Leagues regler gjør at kun laget på 5. plass blir kvalifisert til Europa League. De får med seg FA-cup-vinneren og Liga Cup-vinneren, som går inn i ulike kvalifiseringsrunder.

Nå vet jeg ikke om det er FA (/ Premier League) som regulerer hvem som får disse plassene, eller om det er UEFA. Men det fører til at lagene i det berømte midtsjiktet egentlig kan avslutte sesongen når 1/6 av kampene er igjen. Jeg skulle gjerne sett Manchester United, Tottenham, Southamtpon og Newcastle (og Everton) i en kamp om noe som virkelig BETYR noe. 

Ikke bare er det kun én Europa League-plass å spille om, men man kan også diskutere om den plassen er noe man vil ha. Den nederlanske fotball-fysioen Raymond Verheijen pleier å skjelle ut de fleste og det meste (med god grunn?), men kritikken mot f.eks. Tottenham hadde ikke kommet om Tottenham slapp å spille Europa League. Nederlenderns fanesak er at lag som bare har 2 dagers hvile mellom kampene vil prestere mye dårligere enn om de hadde 3 dagers hvile. Lag som spiller kamper på torsdager i Europa League må gjerne spille allerede lørdag, og da har de mye større sjanse for å tape den rundens Premier League-oppgjør. 


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

Hollandske Verheijen sier mye rart, men dette har han forsket på, og han har plausibelt tallmateriale som støtter opp om hans meninger. I praksis betyr det at britiske lag som spiller Europa League, vil gjøre det dårligere i Premier League - noe som gjør at du vil ha mindre sjanse til å få den viktige fjerdeplassen som gir Champions League (som spilles tirsdager og onsdager). 

Ole Gunnar Solskjær har fortalt i intervjuer at han deler Premier League inn i to ligaer - "top 10 and bottom 10". Man kan kanskje dele ligaen inn i 3 - topp 5, de 6 middelshavsfarere og de 9 på bunnen. Eventuelt gjøre gruppen med middelhavsfarere enda mindre, for lag som Aston Villa er nok sikret en fornyet sesong. 

Et lag som Southampton har selvfølgelig lyst til å vinne alle kampene sine, men de blir nok ikke knust av å tape 4-1 mot Manchester City. Rett og slett fordi det ikke betyr noe for dem. De får kanskje litt mindre premie-penger om de kommer på 8. i stedet for 6., men dette er ikke noe som gjør noen utpreget forskjell. 

I mine øyne er det å vinne FA-cupen og ligacupen så stort i seg selv, fordi man får spille på Wembley og får sjansen til å vinne et trofé, at man ikke trenger den ekstra gulroten i Europa League-plass. Disse plassene bør gies til 6.- og 7.-plassen i Premier League. Samtidig bør man ta noen penger fra Champions League-potten til Europa League-potten (UEFA) eller TV-penge-potten (FA) ved å skille mer mellom plassering, og gi til disse lagene. Det trenger ikke å være så mye, men nok til at lagene med nebb og klør vil ta 7. plass i stedet for 8. plass. 

Det kan ikke være sånn at kampen mellom 7.- og 9.-plassen, med 18 poeng til gode, skal være uinteressant, slik Manchester United - Newcastle er i dag. 

Da gjør Premier League noe feil. Det skal ikke være rom for å ha seks kjedelige kamper på slutten av sesongen, uansett hvor du ligger på tabellen. Da blir Premier League, verdens mest spennende liga, kjedelig. 

Fem ting United må lære av Bayern


Pep Guardiola. Foto: Stefan Wermuth / Reuters scanpix

  • Hent den beste manageren. Da Bayern skulle erstatte Jupp Heynckes hentet de en manageren fra toppen av den øverste hyllen. Det gjorde definitivt ikke Manchester United da de ansatte David Moyes. 

 

  • Være flink på overgangsmarkedet. Manchester United har fremdeles ikke fått inn den kreative midtbanespilleren man har letet lenge etter, og i forsvaret har man store problemer. Bayern München har vært føre var, og har hentet inn spillerne de trenger, atpåtil gjerne før behovet blir for stort. De ville ha Thiago og Mario Götze, og betalte det som behøvdes for å få dem. Den "gnisten" manglet United da de jaktet nevnte Thiago og Cesc Febregas, uten hell.

 

  • Definere en spillestil. Pep Guardiola har tatt Barcelona-spillestilen, tilpasset den til spillerne han har tilgjengelig, hentet inn de(n) spillerene han manglet, og så jobbet den gradvis inn i hodene på spillerne. Spillestilen til David Moyes er vanskelig å definere, bortsett fra at han liker innlegg. 

 

  • Gjøre rivalene svakere. Bayern München benytter seg av strategien en viss norsk klubb brukte på 90-tallet - de kjøper de beste spillerne til motstanderene. Ikke bare blir deres eget lag styrket, men konkurransen blir samtidig svekket. Mario Götze og Robert Lewandowski var/er blant de tre-fire beste spillerne til Borussia Dortmund. Juan Mata satt på benken i Chelsea, og Everton bør ikke være direkte rivaler med Manchester United (Fellaini). 

 

  • Dra i samme retning. Pep Guardiola valgte visstnok Bayern fordi klubben var så godt drevet. Manchester United er også en ekstremt veldrevet klubb, men det kan virke som at sir Alex Ferguson var mannen som limte det hele sammen. I Bayern virker det å være enda mer innprentet at man alltid skal ha et langsiktig fokus, og at man fremdeles har folk i klubben som tar kloke avgjørelser.