hits

mai 2013

David Moyes frste feilskjr

Av yvind Garnes Loftheim

Flg oss p Facebook! Facebook.com/fusialt


Foto: Carl Court / AFP scanpix

I dag kom den mildt sjokkerende nyheten om at frstelagstrener i Manchester United, Ren Meulensteen, skal vre degradert av den nye manageren, David Moyes. Meulensteen skal etter rapportene ha blitt tilbudt en jobb i ungdomsavdelingen i stedet for med frstelaget, men skal iflge aviser som Manchester Evening News ha et nske om fortsette jobbe med voksne spillere.

Sir Alex Ferguson ledet aldri treningene til Manchester United. Det var det Ren Meulensteen som gjorde, i alle fall store deler av den. Der mister Manchester United en viktig brikke. Fra fr av har David Moyes sagt opp Mike Phelan og Eric Steele, assistenttrener og keepertrener. Det ble ikke mye brk av det, men Meulensteen-avgangen fr flere til stille sprsmlstegn. Nederlenderen blir sett p en av de beste trenerne (ikke forveksle med manager) i verden.

At David Moyes tar inn sine egne folk er selvsagt helt greit. Han vil ha inn mennesker han stoler p, som gjr ting p hans mte, og som han har god "kjemi" med. Det er ingen tvil om at det er viktig. Men her har David Moyes degradert en av Sir Alex Fergusons viktigste brikker, og en person som stod spillergruppen veldig nr. Bde kompetanse og personlige bnd forsvinner. Det kan bli et problem for David Moyes.

Alt som endres under David Moyes vil i frsteomgang ikke bli sett p som en endring til noe bedre, men som et steg vekk fra Fergusons ideer og regime. Enhver spiller, enhver trener, enhver uttalelse - alt vil bli tolket i David Moyes disfavr. Det betyr ikke at han gjr noe galt, men akkurat i Ren Meulensteens tilfelle kan dette vre et drlig valg. Tiden vil vise. Det blir i alle fall ikke mer ro rundt overgangen fra Ferguson til Moyes etter en slik avgjrelse.

N har vi vel sovet lenge nok?

Lik oss p Facebook

Av Christian Paulsen


Det har gtt litt tid siden denne gjengen herjet. Foto: Erik Johansen/ Scanpix

Det smerter meg litt skrive dette, for jeg har blitt s glad i Drillo. Jeg er for ung til at jeg fikk det med meg da det skjedde, men bare noen r etter eventyret av en kvalifisering som sendte oss til USA-VM, kjpte jeg en VHS-film som viste meg eventyret p ny. Arne Scheie og Karen Marie Ellefsen satt p Ullevaal Stadion og guidet meg gjennom reisen som tok oss helt opp til andre plass p FIFAs rankingliste over fotballnasjoner. Bare sambagigantene som brer drakter med strofen "fdt til spille fotball" , tronet over oss.

Om rankingsystemet var rettferdig eller ikke er ikke noe poeng her. Nest best i verden har vi vel aldri vrt i nrheten av vre reelt sett, men Drillos tok Norge til nye fotballhyder en gang i tiden. En gang i tiden, og det er fryktelig lenge siden. Hans metoder fungerte utvilsomt. Drillo som fikk kritikk i st og vest klarte kunststykket gjre Norges landslag til en gjeng med vinnerskaller. Vi holdt Nederland til uavgjort borte, og vi slo dem i hovedstaden. Det samme med England, p Wembley suste en kanon fra Kjetil Rekdal inn, en kanon som fortsatt lager ekko her hjemme. P Ullevaal srget Leo og Bohinen for norsk suksess.

Tjue r har gtt siden den gang, og siden den gang har mye gtt galt. Det meste egentlig. I sitt siste forsk klarte Drillo ta Norge til nok et sluttspill. Semb fikk oss til EM to r etter, mye av Drillos fotball hang fortsatt igjen. Og siden har det vrt stille fra Norges landslag. Man skulle tro at et s godt grunnlag som ble dannet den gang, skulle vre mulig videreutvikle? Men nei, i tiden som har gtt har vi sovet i timen mens de europeiske nasjonene har lrt av hverandre, og utviklet fotballen videre uten vr deltakelse. Tidvis glimter vi til med resultater verdt et smil, men vi klarer ikke hevde oss. Kun nordmenn ser p oss som konkurransedyktige internasjonalt. Jeg er ikke ute etter legge skylden p noe eller noen. Jeg har bare lyst til se at vi beveger oss ut fra dette mrket.

Avstanden som i dag er reell er naturligvis ikke landslagets ansvarsomrde. Men vi m snu hele skuta om vi skal havne p rett kjl igjen. Og landslaget representerer hovedsakelig vr satsing. Og vr satsing er rett og slett ikke god nok.


Foto: Lise serud / Scanpix


Jos Mourinho sa en gang at han ikke bryr seg om landslagsfotball. Han skulle ta ferie mens nasjonene gjorde opp seg imellom om historiens mest kjente fotballtrof. Det synet m han f lov til ha, enten han mener det eller ikke, men et slikt syn kan vi ikke tillate oss i en fotballnasjon som Norge.

Vi m vre realistiske. Norge er ikke et ideelt land for fostre et godt landslag. Vi er f, vi har rstider som gjr at vi m tilpasse oss i mye strre grad enn veldig mange andre land osv. Selv om sm nasjoner som Uruguay gjr det godt ogs i store mesterskap i den moderne fotballen, kan vi ikke forvente at Norge skal kunne levere lignende resultater.

Det vi imidlertid kan og br forvente, er at det norske fotballandslaget er et ansikt utad representativt for hva det norske fotballmarkedet har tilby utlandet. For vi er i hovedsak en eksportnasjon. Vre spillere skal fostres hjemme, og selges ut! Norge og Tippeligaen er ikke noen endestasjon for egne talenter, det br vre et springbrett ut i den store verden. P 90-tallet hadde vi utenlandsproffer i hopetall, tjue r etter ser det tynt ut. Noe gjr vi vel feil?

Vi kan ikke vre s naive tro at alt som gjres kan, blir gjort. At landslagssjefen ytrer at en av spillerne er hentet inn til kvalik-troppen p bakgrunn av et databasert speiderprogram og gamle bragder, setter i gang en varselslampe.

Selvsagt er det et trygt valg, en gammel traver i midtforsvaret er ikke det verste, men det er fryktelig feigt, og dumt. Det blir forsvart med spilletid i klubb, og vi skal liksom godta dette. La meg sprre - hadde Kjetil Whler vrt noe nrmere en startoppstilling i Southampton enn det Vegard Forren er i dag? Jeg tror ikke det. Forren trener hver eneste dag p et mye, mye hyere niv enn hva vi kan si at Whler gjr i Sverige. Jo visst har han spilt kamper jevnlig, men jeg tror allikevel at nivforskjellen mellom PL og Allsvenskan utligner dette elementet. I tillegg hrer Forren til en ung generasjon som skal utvikle seg, Whlers rgang egner seg snart ikke engang som vin. Kanskje tar jeg feil, men jeg synes allikevel at mten landslagsledelsen tar sine valg p er feige og lite utviklende.

Jeg synes Drillo skal f sitte ut kontraktsperioden n. Et skifte midt i en kvalifisering er nok sjeldent positivt, og dessuten synes jeg vi skal gi mannen den respekten han fortjener. Han er tross alt den eneste som har sttt for landslagsuksess verdt nevne p lang tid.

Men s, nr Egil legger gummistvlene p hylla, og sitter tilbakelent og slapper av etter en lang og flott karriere, da hper jeg vi griper sjansen. Da hper jeg vi kan tenke nytt. Jeg vil ikke bare ha en ny p sidelinjen for Norge. Jeg vil ha et prosjekt. Fotball bestr stort sett av prosjekter i disse dager. Prosjekt Strmsgodset, prosjekt City, prosjekt Liverpool, prosjekt Tyskland. Nesten over alt der det gjres sportslig suksess innenfor fotballfaget, ligger en klokkeklar og definert plan.


Foto: Kyrre Lien / Scanpix


Jeg hper det omstruktureres i hele systemet. At alle som har NOE SOM HELST gjre med det norske landslaget og utviklingen av norske fotballspillere skal vise at de sitter i sin posisjon fordi de har noe komme med. Jeg vil ha en klar plan for hvordan u-21 generasjonen skal tas best mulig vare p. For talentene Norge har klart produsere de siste rene kan det faktisk lukte litt krutt av. Men da m ting gjres riktig. Naturligvis skjer utviklingen til spillerne frst og fremst i klubben de daglig spiller i. Men la oss bruke landslaget til vise fram en sammensveiset gjeng med pil i samme retning, en gjeng som spiller en fotball Norge kan st for. En fotball som gjr at speiderne vet hva de fr i norske spillere. En fotball som vil gjre norske spillere attraktive for speiderne som tar seg tid til beske en fotballnasjon som ikke lenger er hva den var.

Ser vi p akademier rundt om i landet, kan det virke som at norsk fotball, gjerne representert av enkeltklubber som har gjort sin research, endelig har begynt skjnne hva som m til. AkerAkademiet tilbyr profesjonelle trenere til sine syvringer. Dette betyr ikke at fotball ikke skal vre gy. Trenerne er flinke med barn. Det betyr kun at det som er gy blir gjort p en riktig mte.

Disse talentene kan forhpentligvis bli gode bde for norske klubber og et norsk landslag. Og de vil kunne selges med god fortjeneste, noe alle tjener p. Men da m de ansvarlige forberede seg n. For skikkelig planlegging har ikke vrt se p altfor lang tid.


Derfor har City en lysere fremtid enn United

Av yvind Garnes Loftheim


Txiki Begiristain til venstre og Ferran Soriano til hyre. Foto: Mike Egerton / PA Photos Scanpix

Det har vrt innholdsrike dager for Manchester City den siste tiden. Frst gikk man p et forsmedelig FA-cupfinale-tap mot lille Wigan, og noen dager senere fikk Roberto Mancini sparken. For noen dager siden ble det klart at Manchester City og MLB-klubben New York Yankees, sammen skal starte opp fotballklubben New York City FC, og lse lisens i MLS ? en liga man m betale seg inn i.

Vi kan ogs med 99,99 prosents sikkerhet si at Manuel Pellegrini blir ny manager for City. Den chilenske ingeniren har lagt bak seg mange vellykkede r i spanske La Liga, og var en Juan Roman Riquelme-straffebom unna sl ut Arsenal i semifinalen i Champions League i 2006.

Der menn som Arsne Wenger og Sir Alex Ferguson har hatt fullstendig kontroll over hvilke spillere deres klubber har kjpt og solgt, vil Manuel Pellegrini neppe f en slik makt i Manchester City. De lysebl er direktrstyrt fremfor managerstyrt, men modell som er annerledes enn den tradisjonelle engelske manager-varianten.

"Manager"

I praksis betyr det at ?manageren? blir en frstelagstrener, eller taktisk trener, som har ansvaret for lede treningene og kampene. Spillerlogistikk, som kjp, salg og kontraktsforlengelser, som andre managere bruker masse tid p, vil vre sportsdirektr Txiki Begiristain sitt ansvarsomrde.

Det sikrer en kontinuitet p spiller- og spillestils-siden for klubben, uavhengig av hvor mange ?managere? som fr sparken. Alle managere kan miste en garderobe, og gjennomsnittsansettelsen til en manager er s kort at det ofte blir meningslst gi en manager ansvaret for spillerkjp. Nr man sparker en manager, sitter man ofte igjen med en mengde spillere som passet inn i den forrige managerens spillestil, men som ikke kommer til bli brukt av den nye. Det betyr ofte penger rett i dass.

En manager, etter Citys modell, skal tenke neste kamp, neste trening, tre- og fire kamper frem i tid, neste mned, og s videre. Han skal tenke kortsiktig, han m tenke kortsiktig. Han er ansvarlig for de resultatene. Sportsdirektren, Txiki Begiristrain, skal lage best mulig arbeidsvilkr for manageren. Men han har samtidig ansvaret for tenke ti r frem i tid. Det er han som skal ta seg av stallsammensetningen, og det er han som har ansvaret for at klubben til enhver tid beveger seg i den spillestils-retningen klubben (eieren / styret) nsker benytte seg av. Med spillestil tenker jeg da p grunnprinsipper, som et underholdende kortpasningsspill med offensiv tankegang, og ikke ndvendigvis 4x3x3 over 4x2x3x1.


Manuel Pellegrini. Foto: Fernando Veludo / AFP scanpix

New York City FC

Manchester City prver krige seg til en plass p stjernehimmelen som stort sett allerede er okkupert av sine byrivaler, de spanske storklubbene, Bayern Mnchen, Juventus, Milan og Liverpool. Dette markedet har i lang tid vrt det asiatiske. Mange klubber har i lang tid dratt til Asia p treningsleirer, og selv FIFA arrangerer sin Klubb-VM-turnering i Japan. Dette gjr de ikke p grunn av baneforholdene i st, men fordi kjpekraften er stigende og fotballinteressen voksende.

Med sitt nye prosjekt, New York City FC, er det klart at Ferran Soriano og Manchester City satser p sl seg inn i et stadig mer fotballinteressert nord-amerikansk marked. ?Soccer?-interessen er enormt stor i USA, og vil nok bare fortsette vokse. Flere og flere storklubber drar n til USA i pre season. Dette gjelder klubber som Chelsea, Liverpool og Real Madrid.

Vi vet veldig lite om hva som er planen til Citys eiere, men de har nok, som de fleste andre, et nske om balansere inntektene og utgiftene. Utgiftene er hye, og vil nok forbli det. Da gjelder det ke inntektene.

Fotballklubber har i hovedsak tre store kommersielle inntektskilder: TV-avtaler, billetter og drakt- og effektsalg. I tillegg kommer inntekter fra sponsorer, spillersalg, og turneringsgevinster.

TV-avtalen forhandler Premier League frem p vegne av klubbene, og deles ut etter plassering p tabellen. Den ker for vrig stort fra og med neste sesong. Stadion har en viss kapasitet, og City fyller sitt Ethiad greit. Derimot har man mye g p rundt drakt- og effektsalg i nye markeder. kt tilstedevrelse og sttte i USA, vil ogs kunne tiltrekke seg nye sponsorer, og dermed kte sponsorinntekter. Dette er klubbdrift med global tankegang. Manchester City har ikke den samme historien som Liverpool og Manchester United for folk flest, men kan ta igjen forspranget ved spille kortene sine smart.

N skal jeg ikke spekulere i om sparkingen av Roberto Mancini var riktig eller ikke, men det er et ekstremt positivt tegn at man sparker en manager fr pressen og supporterne jager ham bort. Det betyr at man er proaktiv, at man er forut av situasjonen, og at man har alle essene p hnden.

Til avisen Telegraphforteller Ferran Soriano, klubbdirektr og styrets forlengede arm, at de har studert potensielle kandidater til trenerrollen siden november. Han forteller ogs at kandidater som p overflaten ikke ser dyktige nok ut, kan gjre et veldig godt inntrykk dersom man studerer dem, og forhrer seg med kilder som deres tidligere spillere. Dette er solid hndverk av Manchester City.

Galacticos eller Manchester United?

For Manchester City og deres globale prosjekt er det viktig fremst som attraktive. Folk heier p artige lag. Soriano og Begiristain kommer begge fra Barcelona, og opplevde tilveksten av fans som et flge av Barcelonas attraktive spillestil og gode resultater. Det er noe lignende de vil med Manchester City.

Manchester City under Roberto Mancini var ikke alltid et attraktivt skue. Derfor tar City n grep. Hva de gjr p overgangsmarkedet er ogs interessant. Henter de mer attraktive spillere og strre profiler? Cristiano Ronaldo ville vrt prikken over i-en i City. Profiler skaper interesse, men det gjr ogs resultater. Det er mye mulig at City velger sistnevnte vei: Vinn s mange trofeer som mulig, og f supportere p grunn av det. Det har Manchester United lykkes med. Real Madrid gikk for Galacticos-varianten, og hadde suksess med det, i hvert fall utenfor banen.

Manchester City driver n klubben med en s stor profesjonalitet at jeg er overbevist om at de blir en av de beste klubbene i verden de neste rene. Manchester United er i en overgangsfase etter at Sir Alex Ferguson ga seg, og det var akkurat det City trengte for f den siste motivasjonen. Jeg ser det som helt sannsynlig at City finner flere / bedre trofeer enn Manchester United de neste fem rene. Money talks, men n er City ogs i verdenstoppen hva klubbdrift gjelder.

Lillestrms overgangsproblem

Av yvind Garnes Loftheim

Magnus Haglunds jobb som hovedtrener for Lillestrm SK blir n heftig debattert landet over. Laget hans har hatt en mildt sagt variabel sesongstart, og str med 3-3-5 p sine 11 frste kamper, noe som gir en svak tolvteplass i Tippeligaen. Det spekuleres ogs i om selveste Stle Solbakken str klar til ta over treneransvaret.

Jeg skal ikke diskutere hvorvidt Magnus Haglund fortjener sparken eller ikke. All erfaring tilsier at det er lagene med kontinuitet p trenersiden som gjr det best. Det kan jo ogs ha noe gjre med at de trenerne som gjr det godt heller ikke fr sparken, men det vet vi ikke. Det vi vet er at trenere som sitter lenge gjr det bra, og at trenere som gjr det drlig fr sparken.


Magnus Haglund. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det vil jeg diskutere, er Lillestrms innkjpspolitikk. Den verdenskjente sportskonomoen Stefan Szymanski har tidligere argumentert for at hvilken manager en klubb har ikke spiller s stor rolle - det er strrelsen p lnnsbudjsettet som har noe si. Det er en klar likhet mellom strrelsen p lnnsbudsjettet og plassering i ligaen, mener han. Jeg anbefaler lese denne artikkelen som er skrevet av hans kompanjong og medforfatter Simon Kuper: www.ft.com

Om du klikker p denne linken, ser du at Lillestrm har det sjette strste budsjettet i Tippeligaen. N kan vi ikke si sikkert om det totale budsjettet er like stort som lnnsbudsjettet relativt sett, hos Lillestrm som hos de andre klubbene, men akkurat n er det de tallene vi m forholde oss til. Basert p forskningen til Stefan Szymanski, som str bak boken "Soccernomics", evt. "Why England Lose", skal Lillestrm alts komme p sjetteplass i Tippeligaen. I dag ligger de seks plasser drligere enn det.

Lillestrm har vunnet 37% av sine kamper i Tippeligaen fra og med 2008 til og med 2012, iflge Wikipedia. Brann, som havnet p sjetteplass i 2012-sesongen, vant 43% av sine kamper det ret. Det er dette snittet Lillestrm m opp i. Hittil denne sesongen har LSK kun vunnet i overkant av 27% av sine kamper.

Kun seks av dagens 22 LSK-spillere var i klubben fr 2012, iflge Wikipedia. Blant spillerne som har kommet inn, finner vi Thorstein Helstad, Petter Vaagan Moen, Bjrn Helge Riise, Erik Mjelde og Fredrik Stoor.

Thorstein Helstad gikk i sin tid fra Brann til Le Mans, og dro derfra videre til Monaco. Han ble hentet til Lillestrm fra Monaco, som n skal ha signert Radamel Falcao for rundt 600 millioner kroner.

Petter Vaagan Moen fikk seg et r i Queens Park Rangers da han dro fra Brann, men ble hentet til Tippeligaen igjen av Lillestrm.

Bjrn Helge Riise var Fulham-spiller (men ble leid ut) i tre r fr han gikk tilbake til Lillestrm.

Erik Mjelde var en av Branns mest betrodde spillere, fr han etter mye om og men havnet i Lillestrm.

Fredrik Stoor spilte bra for Sverige i EM 2008, da han var Rosenborg-spiller. Han ble solgt til Fulham, der han fikk fire seriekamper. Han ble s utlnt til Derby, og fikk elleve kamper fr Vlerenga hentet han tilbake. Han ble s utleid til Lillestrm, som gjorde han til sin eiendom fr denne sesongen.

De fem overnevnte spillerne er alle gode fotballspillere, la det ikke vre noe tvil om det. Problemet til Lillestrm er at prestasjonene som gjorde dem til utenlandsproffer og landslagsspillere ligger mange r tilbake i tid. Etter relativt mislykkede utenlandsopphold for alle, bortsett fra Erik Mjelde, har de n retunert til norsk fotball.


Bjrn Helge Riise. Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB scanpix

N sitter jeg dessverre ikke p eksakte tall, men jeg tror ikke noen av disse spillerne tjente under fem millioner kroner i ret (inkludert sign on fee) i utlandet. Mange storklubber i norsk mlestokk har i dag rundt n million kroner i grunnlnn for spillerne sine. Iflge denne artikkelen tjente Thorstein Helstad 10 millioner kroner i ret i Frankrike. Det er rundt 1/6 av hele budsjettet til Strmsgodset for denne sesongen.

Hvert eneste overgangsvindu forlater spillere sine klubber til fordel for andre klubber som tilbyr hyere lnn. Snn er overgangsmarkedet. Om du fikk fem ganger s mye penger for gjre jobben du gjr n, hos en annen arbeidsgiver, hadde du da takket nei? Neppe. Jeg klandrer ikke fotballspillere, i alle fall ikke nr det str mellom tjene tre millioner eller femten millioner de neste tre rene. Fotballspillere har som regel korte karrierer, og har bare mulighet for denne inntekten i noen f r. Selvflgelig griper de sjansen.

Se n for deg at du jobber hos en stor og populr arbeidsgiver, men at du ikke har en s fremtrende rolle i bedriften som du kanksje nsket. S kommer det en mindre arbeidsgiver og tilbyr deg en femtedel av lnnen du har i din nvrende bedrift, men kan love deg en mer fremtredende rolle.

Drar du?

Neppe.

Det finnes nok veldig f Premier League-spillere, selv om de ikke fr s mye spilletid, som er villig til g fra fem til n million kroner i lnn for f spille for en middels stor Tippeliga-klubb. Og det er ogs helt greit. Likevel ser vi at flere tar valget. I mine rer hres det ut som at klubbene har tilbudt dem en hyere lnn enn normalt, for at de skal takke ja til tilbudet. De har rett og slett prvd matche Premier League-klubbene p lnninger. I dag har Lillestrm fire ganske nybakte utenlandsproffer i stallen sin. De er nok ikke billige i lnn.


Thorstein Helstad og Petter Vaagan Moen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et annet problem er alderen. Disse fem spillerne som vi nevnte over, har en snittalder p 30,4 r, iflge Wikipedia. Fire av dem er 29 r gamle, og Helstad har blitt 36 r gammel. Med andre ord er disse spillerne neppe aktuelle for videresalg. Klubbene i Europa vil stort sett ha unge spillere - ikke spillere som snart har rundet 30. Vi kan rett og slett konkludere med at Lillestrm ikke vil hente srlig med inntekter fra salg av disse spillerne, og s fr dere heller ta meg p det om jeg tar feil.

En annen viktig ting er spillernes CV. Hva vil du helst kjpe om du er en europeisk klubb: En spiller som har prestert godt over flere sesonger i Tippeligaen, eller en spiller som allerede har reist til en europeisk liga og blitt veid og funnet for lett? Bde Petter Vaagan Moen, Bjrn Helge Riise og Fredrik Stoor har relativt mislykkede utenlandsopphold bak seg. At de allerede har mislyktes i Premier League betyr at de neppe tar nivet ved en senere anledning. De har ftt sin sjanse, men grep den ikke. Dette avskrekker klubbene. De vil jo ikke ha spillere som de vet ikke tar nivet!

En annen faktor, men som jeg ikke skal spekulere i om gjelder disse spillerne, er hvorvidt motivasjonen er p plass. Er disse spillerne i Lillestrm fordi de er kjempegiret p spille Tippeliga, eller er de der for melke ut siste rest av karrierer som allerede er toppet av proff-liv og landslagsspill? Det er i alle fall et sprsml som er verdt sprre seg.

Det finnes kanskje ett unntak til alt dette. Etter at Brann tok seriegullet i 2007, skrev en person som ikke var Brann-supporter flgende (fritt etter min egen hukommelse): Brann kjpte seg til seriegullet i 2007, men jeg tror nok de synes det var verdt det. Innkjpspolitikken til Lillestrm kan ligne litt p den Brann hadde i forkant av gullsesongen i 2007. Brann kjpte spillere hjem fra utlandet, men de var riktignok gjerne litt yngre enn Lillestrms signeringer. Brann vant seriegullet, og var ett eneste ml i Marseille unna n gruppespillet Champions League.


Mohammed Abdellaoue. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Molde tjente ca. 20 millioner kroner p deltagelsen i Europa League-gruppespillet i fjor. Fr man slike inntekter, eller enda bedre, Champions League-gruppespillets drye 80 millioner kroner, vil det i mange tilfeller vre verdt det. Men Lillestrm har ikke en stall som er god nok for hverken seriegull eller Europa League-gruppespill. I skrivende stund er de faktisk drligere enn Hnefoss og Sarpsborg 08. Laget er ikke godt nok. Kjpet av Petter Vaagan Moen (som har levert strlende prestasjoner) er ikke prikken over i-en eller glasuren p krydderkaken - Petter Vaagan Moen er den spilleren som vil gjre forskjellen p en 8. plass og en 11. plass, fordi resten av laget hverken er godt nok eller samspilt nok.

Noen av de beste signeringene i Tippeligaen de siste rene har vrt spillere fra billige markeder, som de mange gode kjpene fra Afrika (Didier Ya Konan, Kara Mbodj, Stephane Badji, Mame Biram Diouf), fra sr-amerikanske land som Costa Rica (Celso Borges, Christian Gamboa), Brasil (Alanzinho) og Jamaica (Rodolph Austin), og fra mer lokale klubber som Skeid (Moa Abdellaoue) og Bod/Glimt (Stefan Johansen). De spillerne har ogs kostet ca. slikk og ingenting, og de har ofte blitt solgt for flere titalls millioner kroner, eller har kvalitet og potensiale som tilsier at de kan bli verdt mange millioner ved et eventuelt salg.

Gode spillerkjp er nesten alfa og omega. Det kan gjres billig, og det kan gjres dyrt. Jeg foretrekker billig, og jeg foretrekker videresalg med gevinst.

PS: Disse tingene som er nevnt ovenfor gjelder ikke bare Lillestrm, men ogs de fleste andre norske klubber, spesielt rundt finanskrisen. N er konomien p vei opp igjen, og det blir spennende se om flere faller tilbake til gamle synder.

Hva foretrekker du? Hva tror du er galt med Lillestrm?

- Noen liker mora, andre liker dattera!

Av Christian Paulsen


Foto: Gorm Kallestad / Scanpix


Tanken var sprre han om faget kommentering. Men det finnes ikke.

- Kommentering er ikke et fag, sier Morten Langli.
-Det handler om smak. Noen liker mora, andre liker dattera, smiler han i det han forlater kommentatorboksen etter endt arbeidsdag. Jeg liker Morten Langli, som kommentator vel merke.

snakke oss gjennom 90 minutter med dramatikk er kanskje ikke noe fag, men det er utvilsomt en kunst. Og jeg har p flelsen at selv om kunstneres anerkjennelse ofte er spredt, vil mange enes om at Langli er en av de fremste utverne i gamet.

For det kan sl negativt ut, lydsporet som parallelt med stemningen fra stadion guider oss gjennom vr valgte fotballkamp. Det kan handle om stemmebruk, ordvalg, hyppighet p de valgte ordene, tonefall, flyten, ja til og med en dialekt man misliker, kan vre nok til at dette lydsporet blir mer irriterende enn det er behjelpelig. Og alt er selvsagt subjektivt. Jeg skal ikke lyve, ved flere anledninger har jeg nsket meg en knapp p fjernkontrollen som fjerner dette lydsporet, slik at jeg kan kose meg kun med stemning fra arenaen.

Men ikke nr Langli sitter i boksen. Jeg synes han finner en flyt som gir meg noe ekstra til fotballkampen. Informativt, folkelig, men med en profesjonalitet jeg synes er sjelden blant kommentatorer, frer han oss igjennom bde Tippeligaen og Premier League. Dette er en markant kontrast til andre kommentatorer, som ofte flsete og noen ganger direkte tullete, lirer av seg i overkant melodramatiske metaforer og annet rr.

Mange trekker sikkert godt p smilebndet av en slik bloggpost som dette, men jeg tilhrer alts det slaget som setter pris p en god kommentator. Litt for ofte merker jeg at irritasjonen over det jeg mener er drlig kommentering, overskygger kampen jeg ser. Det hender ogs at jeg skrur av lyden om det blir for ille. Derfor synes jeg det er p sin plass med litt anerkjennelse av en jeg mener gjr jobben sin godt.

Det er ingen tvil om at mannen kan sitt fag. Fotballfaglig forklarer han gjerne tendenser gjennom en fotballkamp, og analysene han serverer treffer etter min mening stort sett spikeren. Ikke sjeldent lar jeg meg imponere av ting han ser og kommenterer, som andre i samme yrke ofte overser totalt. Det kan vre en liten teknisk detalj som avslrer at han selv har lagt igjen noen timer p treningsfeltet, eller strukturen i en forsvarsrekke som avslrer srbarhet. I det hele tatt fr Morten Langli med seg det meste som skjer utp gressmatta, og gjennom ppeke dette opplyser han ogs seerne. Vel, det er jo nettopp det en kommentator skal gjre, enig i det. Men det er det sren ikke alle som gjr. Og folk som gjr jobben sin godt, fortjener skryt.

Langli har naturligvis gode kolleger i TV2-banden. Jeg er sikker p at de hjelper til med statistikk og annen triviell informasjon som kan vre artig hre p gjennom en kamp. Og nr han sitter i boksen med kollega Petter Myhre er det gy hre p. De to har tydeligvis funnet en kjemi seg i mellom som hvertfall jeg, og helt sikkert mange andre setter pris p.

Det finnes et par andre i samme team som ogs fortjener ros, yvind Alsaker er en av disse. Entusiasmen som smitter over fra florvringens iver er slende.

Som nevnt innledningsvis bunner dette i subjektive oppfatninger. Som Langli selv sa, noen liker mora, andre dattera. Vel, ved kommentatorspakene liker jeg Langli. Og det synes jeg fortjente en liten hyllest.


Er du enig/uenig i blogginnlegget? Hvilken kommentator vil du helst hre p gjennom en fotballkamp?Kommenter under.

Fergusons siste trekk

Av Christian Paulsen


Foto: Ian Kington/ AFP scanpix


N kjre fotballsirkus, hva har vi i vente?

Denne dagen har jeg tenkt p mange ganger. Jeg har bare ikke visst at dagen jeg tenkte p var i dag. Alt virker ganske normalt. Men allikevel vet jeg at noe er annerledes. Veldig annerledes. Noe har endret seg i dag, i sporten jeg ikke kan leve foruten.

Dagen innleder en ny epoke i fotballhistorien. Onsdag 8. mai 2013 - Sir Alex Ferguson sier at nok er nok.


13x Seriemester
2x Champions League
5x FA-cup
4x Ligacup
10x Charity Shield
+ et par titler til


Nok var bra det. Nok var fantastisk bra.

Strst av alle m nok (dessverre for mange) alle innrmme at han har vrt. dominere engelsk fotball gjennom nesten tre tir p den mten han har gjort, er ikke annet enn enestende. Det skriver vel de fleste i sine hyllester til den karismatiske skotten i dag.

Sprsmlet alle har tenkt p, blir plutselig veldig tydelig i dag. Hvor gode er egentlig Manchester United? Hvor god var Ferguson? Jeg mistenker nemlig at Manchester United ikke er bedre enn et ganske godt fotballag, og at Ferguson har fungert som den hemmelige ingrediensen gryta mtte ha. Jeg mistenker at uavhengig av hvem som blir valgt ut som arvtager fr vi erfare at skotten selv var den viktigste brikken i spillet. Vi er naturligvis mange som har tenkt samme tanke, og n fr vi snart svaret.

Det virker sannsynlig at det blir David Moyes som tar over etter sin landsmann. Et lite overraskende valg, noks trygt. Jeg tror det kan vise seg vre et smart valg. I en slik periode som Manchester United beveger seg inn i n, kan egenskapene til Moyes vre gode ha. En lojal og hardtarbeidene fyr som gjennom hele karrieren har ftt mye ut av noks lite. Ikke helt ulikt Sir Alex. Selvsagt har han hatt mye ta av. Bde i form av stjernespillere og overgangsmidler. Men jeg sitter allikevel igjen med en flelse av at Sir Alex alltid fikk mer ut av det han hadde, enn hva de fleste andre ville ftt. Kanskje er det dette som frister United ved Moyes. Kanskje ser Ferguson flere likheter. For n ting er helt sikkert, dette er Fergusons siste trekk - en ny manager er hndplukket av skotten selv, det er jeg overbevist om.


Foto: Scot Heppell/ AP scanpix

Og nettopp derfor synes jeg argumentet mange bruker om Moyes blir for svakt. Jeg har lest at mange mener Moyes befinner seg p en hylle minst et niv under der United br lete. Da synes jeg det er p sin plass kontre med siste avsnitts avslutning. Dette er ikke et valg styret i United tar p egenhnd. Aldri hadde Sir Alex overlatt sin arvs skjebne til styrerommet - dette er hans siste touch p det mesterverket han har skapt. Kanskje gr det galt? Kanskje fungerer det? Men hvis Sir Alex Ferguson mener at valget er riktig, s tror jeg de fleste kan enes om at det finnes muligheter for at han har rett.

Denne dagen kommer jeg til huske. Jeg kommer til huske hvor triste mine United-venner var. Selv synes jeg bare det hele er litt rart. Det tror jeg Ryan Giggs synes ogs, som for frste gang i sin karriere fr en ny manager, i en alder av 39 r.

Sndag kommer Sir Alex til lede seriemesterne igjen. Fra sidelinjen p Old Trafford - for aller siste gang.

Chelsea-syndromet til Old Trafford?

yvind Garnes Loftheim


Foto: Jon Super / AP scanpix

Det siste dgnet har det svirret masse rykter om Sir Alex Fergusons fremtid p Old Trafford. Den serise engelske avisen The Telegraph meldte tirsdag kveld at skotten vurderer avslutte karrieren, og at han planlagte komme med sjokknyheten fr sndagens hjemmekamp mot Swansea. Sir Alex har blitt 71 r gammel, og har skrantende helse. I sommer skal han gjennom en hofteoperasjon.

Det forventes at Manchester United skal komme med en redgjrelse overfor New York-brsen der klubbens aksjer omsettes, fordi aksjemarkedet har krav p informasjon som kan pvirke prisene p aksjene.

Det jeg vil frem til i dette blogginnlegget, er ikke hvem som skal erstatte Sir Alex, om han faktisk gr av. Den debatten er grei. Det blir David Moyes, med Jos Mourinho som en god outsider.

For det jeg vil prve sette lys p, er hva Manchester United br gjre p overgangsmarkedet, eller rettere sagt hvilke endringer de br gjre i sin nvrende tropp.

Spillere som Paul Scholes, Ryan Giggs, Rio Ferdinand, Nemnja Vidic, Patrice Evra, osv, virker ha s sterkebnd til Sir Alex Ferguson, at det ligner litt p John Terry / Frank Lampard / Ashley Cole - situasjonen i Chelsea.

I Chelseasies det jo at det er spillerne som har ftt avsatt managere de ikke likte - eller rettere sagt: Enkeltspillere i graderoben, som de overnevnte, har hatt mer makt over garderoben og klubben enn det manageren har hatt, post-Mourinho, og at man har klart sparke alle managere som ikke har gjort disse spillerne til lags - og som har gjort ting annerledes enn Mourinho.

En ny manager som kommer inn i United, vil ha idrettshistoriens vanskeligste jobb, det tror jeg vi kan sl fast. Mten Sir Alex har drevet United p, er eksemplarisk. Jernhnden hans har styrt klubben i riktig retning i over et kvart rhundre. Selv var jeg ikke engang ptenkt da Ferguson tok over United, og snn er det nok for veldig mange fans ogs - de vet ikke hvordan et ManUtd uten Sir Alex Ferguson er.

En ny manager forventes ikke bare gjre det like godt som Sir Alex, men han forventes nok ogs ta laget et ekstra hakk i Champions League - Sir Alex har bare vunnet det gjeveste trofeet to ganger, i 98-99, og 07-08. Og mens man kjemper for CL-tittelen, forventes det holde unna alle rivalene i kampen om ligagullet, det forventes at man skal drive konomisk sunt, man m ta kampen mot eierne, man m fortsette ta inn ungdommer fra eget akademi, og man m behandle rverdige spillere som Ryan Giggs, Paul Scholes og Rio Ferdinand med respekt.

Det finnes to positive scenarioer.

*"Spillerne" som det refereres til her, er alts spillere som Giggs, Scholes, Ferdinand, Evra, osv.

1. Spillerne blir i klubben nr Sir Alex drar, og hjelper manageren i gang, og fr de andre spillerne til vise respekt for manageren. S legger de opp etter tur nr de ikke er gode nok lengre.

2. Spillerne forlater klubben sammen med Ferguson. Den nye manageren sitter da igjen med en gruppe sultne, unge spillere, som er relativt nye i klubben, og som han fr mer rderett over.

De to negative scenarioene er:

3. Spillerne blir i klubben nr Sir Alex drar, men blir misfornyd med hvordan ting gjres, misfornyd med at de m sitte p benken eller tribunen, og nr det begynner g drlig, s kjemper de for et managerskiftet. Dette har vi sett mye av i Chelsea, under mange topp-managere.

4. Spillerne forlater klubben nr Ferguson gr av, og klubben mister Manchester United-identiteten og vinnerkulturen. En ny manager sitter igjen med et ganske godt, ungt lag, men med en redusert vinnerkultur, som vil g p for mange poengtap al Manchester City (les: har det beste laget p papiret, men fr ikke det beste ut av spillerne, slik Ferguson har gjort).

Hvilket scenario ser du for deg? Kommenter gjerne under! :-)

Twitter-bildet som feller Mourinho

Av yvind Garnes Loftheim

Faksimile: Twitter.com

Se nye p dette bildet. Hva ser du? To menn, en som brer, og en som ikke brer? Da har du helt rett.

Men det som er s fantastisk med dette bildet, er at det viser Jos Mourinho - p IKEA. Fremdeles ikke overbevist?

Dette bildet viser Jos Mourinho p IKEA i hjembyen sin.

Og det bildet ikke viser, er at Jos Mourinho bruker 200 euro p pappesker og tape. Ikke sensasjonelt, men om vi slr det sammen med uttalelsene etter Champions League-exiten, s viser dette bildet en Jos Mourinho som gjr seg klar til flytte fra Spania til England, der han etter alt og dmme blir ny manager for Chelsea FC.

Det melder i alle fall denne nettsiden:http://www.intereconomia.com/noticias-/punto-pelota/josep-pedrerol-mourinho-se-gasto-200-euros-cajas-embalaje-y-precintos-2013050

Kilde:

https://twitter.com/javicarreterog/status/330998680721166337

Folk elsker hate John Arne Riise

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Lise serud / NTB scanpix

I dag kom den sjokkerende nyheten om at John Arne Riise gir seg p landslaget med umiddelbar virkning. Forrige uke var en stor debatt rundt Riises uttalelser om rett til bre kapteinsbindet p landslaget. Det var sannsynligvis drpen i havet for Fulhams venstreback.

Det finnes ikke en eneste norsk landslagsspiller som har hstet like mye kritikk som John Arne Riise, og jeg tror rett og slett at Riise er lei.

John Arne Riise har hatt en fantastisk karriere. Monaco, Liverpool, Roma og Fulham str alle p CVen hans. Det er imponerende. Han har ogs ftt 109 landskamper, som er rekord i norsk sammenheng. Det str det enorm respekt av.

Jeg tror mange ser p Riises prestasjoner gjennom et filter av utenomsportslig trbbel. Men det utenomsportslige har ikke vrt et resultat av skalt drittsekkoppfrsel, men alle episodene minner heller om en gutt og en mann som har vrt ung og naiv i mte med den store verden.

Fra toppen av hodet mitt kommer jeg p disse sakene:

- SMSene.

- Agent-brket (tapte mye penger).

- Craig Bellamys golfklle.

- Slosskampen med John Carew

- Familien

- Twitter-brket fr Island-kampen

- Kaptein-uttalelsene

- Statuen utenfor Color Line stadion

Det er ikke snakk om noen Mario Balotelli, akkurat. Det meste, bortsett fra slossingen, evt. kranglingen, med John Carew, er smtterier, litt drlig dmmekraft, litt hardtarbeidene gutt fra sunnmre som akkurat har ftt oppfyllt sin store drm, og som har blitt a-kjendis over natten.

Jeg tror folk elsker lese om John Arne Riises trbbel, rett og slett fordi det er lett dmme han for det.

I Norge hater vi folk som stikker hodet for langt frem. Eksemplene er mange. Jan Thomas. Petter Stordalen. Mennesker med stor suksess, men som ikke er uforskammet ydmyke. Vre helter har vrt Ole Gunnar Solskjr og Bjrn Dhlie. Folk som har jobbet knallhardt, har hatt suksess, og som har holdt kjeft om det.

Enter Petter Northug. Den karismatiske skilperen har ikke vrt tyst om sine prestasjoner. Men han har klart dette med balansere p knivseggen. Cocky til tusen, men likevel p en morsom mte, til tider nesten ironisk. Det kan det ogs vre at John Arne Riise har vrt, men han har i s lang tid vrt den store stygge ulven, at bde publikum og journalister har tolket alt Riise har sagt i verste mening.

Janteloven er noe vi trekker frem i tide og utide her til lands, og det kan vi gjre i Riises tilfelle ogs. Men Riise har vrt i gamet spass lenge at han m vite det at alt han sier kan bli tolket i verste mening. Kanksje det hadde vrt enklere for Riise unng journalister - det blir jo brk hver gang. N er det ogs vanskelig for meg som aldri har hatt noe med Riise gjre si om det er Riise eller pressens eller publikums feil, men jeg vil nok tro at det er en blanding.

Det at Riise n gir seg, sparer han rett og slett for kritikk fra nordmenn - kritikk som garantert gr inn p han personlig, og som er med p delegge selvtilliten hans. N slipper han flere skandaleoppslag, og han kan fokusere fullt og helt p fotballen (dersom han faktisk velger holde seg unna pressen - og dumme utsagn). Det er nok bra for alle parter.

Sportslig er det selvsagt et tap for landslaget. John Arne Riise er Premier League-back, og han er vr eneste Premier League-back. Hans erfaring er uvurderlig.

Derfor passer det nok perfekt for Egil "Drillo" Olsen at Strmsgodsets Lars-Christopher Vilsvik, som kan spille bde venstre- og hyreback, er en av ligaens beste spillere. Fire ml hittil i sesongen er meget imponerende, og dette kan nok vre sjansen han har ventet p. I tillegg finnes det en glemt Erlend Hanstveit i Sverige som nok kunne tenke prve seg p landslaget etter gammelt. I tillegg har vi Espen Ruud og Tom Hgli som nok kan tilpasse seg en venstreback-posisjon. I Molde finnes tidligere La Liga-proff Knut Olav Rindary. Drillo har mange spennende alternativer.

Med John Arne Riise og John Carew ute av landslaget, blir det nok ogs mer ro for Drillo. To gode spillere er borte, men de to var ogs blant de to mest kontroversielle. Det kan skape en bedre harmoni i troppen, men det kan samtidig gjre Norge svakere fordi vi mister ledere og vinnerskaller. Det blir spennende se.

Og til John Arne Riise: Takk for alt! Vi vil spesielt se tilbake p tiden i Liverpool og Roma der du var suveren.

PS: I tillegg m vi heller aldri glemme at han i 2009 ble linket til FC Barcelona:http://www.dagbladet.no/2009/06/04/sport/fotball/john_arne_riise/barcelona/landslaget/6556731/

Vil at pressen skal boikotte Manchester United

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Matt Dunham / AP scanpix

Det er Channel 4 News-journalisten Alex Thomson som kommer med uttalelsene, iflge nettstedet www.pressgazette.co.uk .

Bakgrunnen skal vre at at klubber har nektet journalister adgang etter at avisene deres har trykket kontroversielle historier. Sist i rekken er Newcastle, som skal ha nektet alle Telegraph-journalister adgang etter at avisen publiserte en sak om at det var en deleggende splitt mellom de fransktalende spillerne og resten. Saken skal ha blitt publisert etter Newcastles 6-0-tap mot Liverpool.

Alex Thomson har i tillegg kritistert Sir Alex Ferguson og Manchester United, i tillegg til de skotske storklubbene Celtic og Rangers. Sir Alex Ferguson har nektet snakke med BBC, og Thomson hevder han ble invitert til en Rangers-pressekonferanse der det ikke var tillatt stille sprsml.

Alex Thomson skriver videre i bloggen sin:

"Hvor er boikotten av Old Trafford, St. James's Park, Ibrox og Celtic Park? Hvor er solidariteten? Hvor er flelsen av at en fri og rettferdig presse betyr enormt mye mer enn en gjeng fotball-managere som tror de kan vre helt Stasi fordi de er s forbannet verdifulle at de ikke kan ta i mot kritikk?"

Og fortsetter:

"Det er patetisk. Det er utilgivelig. Det er et annet eksempel p den prangende moralen i moderne britisk fotball. Og media, fra Sky Sports (med deres koselige frstesprsml p pressekonferansene) og BBC til lokalavisene burde sette en stopper for dette. Hvor er Football Writers' Association? Neste gang dette skjer, ville det ikke ha vrt en fin ting om det ikke var noen journalister p managerens pressekonferanse, og ingen kameraer eller radio p kampene?"

Hva synes du? Burde pressen boikotte klubber og managere som ikke tillater journalistene stille kritiske sprsml? Eller er managerne i sin fulle rett til utestenge journalister fra pressekonferanser? Hva hadde skjedd om regjeringen og stortinget hadde forbudt enkelt-journalister bare fordi de kom med kritiske sprsml?

KILDE:

http://blogs.channel4.com/alex-thomsons-view/banning-journalists-time-football-clubs-grow/4798

http://www.pressgazette.co.uk/alex-thomson-calls-bovine-football-writers-stand-clubs-after-newcastle-bans-reporter

Han er Jrgen Klopps idol

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Jose Jordan / AFP scanpix

Borussia Dortmunds karismatiske manager Jrgen Klopp har tatt verden med storm. Fra omtrent ingenting har han satt sammen et ungt, billig, underholdene og meget, meget godt Borussia Dortmund-mannskap. Selv om Dortmund bare ligger rundt midten p budsjett-tabellen i Bundesliga, har de n p overbevisende mte kvalifisert seg til finale i Champions League.

Jrgen Klopp virker som den perfekte trener. Han er morsom og tar seg tid til pressen, han har samlet et sterkt kollektiv, han spiller angrepsfotball, og han har troen p sine unge spillere. Om du tar Arsne Wenger p sitt aller beste, og legger til karisma, smil og klemmer, fr du Jrgen Klopp.

N avslrer tyskeren hvem han har som sitt store idol. Og det er neppe den du trodde det var.

I 1986, da italiensk fotball var p sitt mest defensive, med catenaccio-fotball, mannsmarkering og sweeper, hentet Silvio Berlusconi inn den unge fotballnerden Arrigo Sacchi til Milan. P den tiden var Sacchi trener for Parma, i Serie B. Og i motsetning til hva som er og var vanlig i Italia (og stort sett resten av verden), var Arrigo Sacchi ingen stor spiller. Han var en skoselger.

N skal det sies at Milan-laget Sacchi fikk ansvaret for, hadde mange gode spillere. Backrekken var hel-italiensk med Mauro Tassotti og Paolo Maldini p hver sin back, og Franco Baresi og Alessandro Costacurta i midtforsvaret. I tillegg hadde man treklveret Marco Van Basten, Ruud Gullit og Frank Rijkaard. Men Milan hadde ikke vunnet ligaen siden 1979. Den jobben fikk Sacchi.

Det den skallede, solbrune mannen med pilotbrillene (det er slik vi kjenner han i dag) gjorde, eller oppfant, evt. skapte, var den italienske varianten av sonemarkering, og ekstremt hyt press. Den tradisjonelle sweeperen ble erstattet med keepere som mtte lre seg behandle ballen med beina. Sacchis system var basert p lynhurtig angrepsspill, slik vi kjenner Borussia Dortmund i dag.

Arrigo Sacchis Milan vant det gjeveste europacup-trofeet to ganger (i disse dager kjent som Champions League), i tillegg til en ligatittel og en cup-tittel. De slo blant annet Real Madrid 6-1 sammenlagt i semifinalen fr de vant sitt frste europacup-trof.

Italienske Sacchi er ogs verdenskjent for ha kommet med dette sitatet: "Jeg visste ikke at man mtte ha vrt en hest for bli en jockey." Sitatet kom som et resultat av kritikken mot han ettersom han ikke hadde spilt fotball selv. Det sies at til og med Sivlio Berlusconi hadde vrt en bedre fotballspiller enn Sacchi.

Bayern Mnchen knuser Tippeligaen p billettpriser

Av yvind Garnes Loftheim

Bergensavisens (BAs) Brann-blogger Alexander Osdal har satt sammen en enorm oversikt over Tippeliga-klubbenes sesongkortpriser i 2013. Oversikten finner du her.

Alexander Osdals data viser at man i gjennomsnitt m ut med mellom ca. 2000 og 3500 kroner for f et sesongkort i Tippeligaen. Hver klubb spiller for sikkerhetens skyld 15 hjemmekamper per sesong. En del klubber har ogs andre fordeler med ha sesongkort, som frsterett p e-cup-billetter og cupfinale, osv.

I gr slo tyske Bayern Mnchen Barcelona 7-0 sammenlagt i semifinalen i Champions League. For de som ikke enda har ftt det med seg, er Bayern et konomisk maskineri uten like. Det kan du lese mer om her.

I gr kom det en uttalelse fra Bayern-sjef Uli Hness, som sender sjokkblger ut i fotballverdenen, spesielt i retning England og Premier League.


Faksimile: TWTD.co.uk

104 er 931 norske kroner etter dagens valutakurs. 931 norske kroner for kjpe sesongkort i Bundesliga, p Allianz Arena, for se verdens beste fotballag. I et konomisk oppegende Tyskland. Iflge Wikipedia bodde det 82 millioner mennesker i Tyskland i 2010, og Bayern er den desidert strste klubben. Stadion tar 71,437 tilskuere, og som tyske fotballstadioner flest, s er den alltid smekkfull.

Vil du ha sesongkort p kortsiden p Alfheim m du ut med 300 kroner mer enn for et sesongkort p Allianz Arena. Og i Norge sitter eksperter og konomer og klr seg i hodet over hvorfor vi har halvfulle stadioner p en god dag.

Fotball skal vre for folket. Det er medlemmene i klubben som styrer klubben, via rsmte, og for stemme p rsmte m du betale medlemsskap, som ofte koster ca. 200 kr. PS: I tillegg er det slik at man m melde seg inn s og s mange mneder fr rsmte gr av stabelen.

Norsk fotball m finne alternative inntektskilder, og da er sunn og god overgangspolitikk kanskje det frste grepet vi m ta. Deretter m man lokke flere supportere p kamp - med lavere billettpriser, og i mine yne, alkoholservering.

Norsk fotball kommer aldri til f samme kvalitet som fotballen i England, Tyskland, Spania og Italia, men den kan bli like underholdene. Der har norske klubbledere en jobb gjre. Ansett trenere med en underholdene og attraktiv spillestil, s vil ogs flere heller prioritere kamp enn kino, for sette det litt p spissen.

NFF kan ogs gjre noe aktivt for fremme pyroteknikk og TIFO for f bedre stemning p stadion, f flere p kamp, og dermed utvikle produktet norsk fotball.

Om profesjonelle kan sende ut fyrverkeri over Bergen by p nyttrsaften, kan de samme profesjonelle ogs sende ut bluss over Brann stadion i en Tippeliga-kamp.

Det er fansen som finansierer toppfotballen i Norge, ved g p kamp, kjpe skjerf, drakter og brd, og se kampene p TV. N er det p tide at fansen fr noe tilbake. Se til Tyskland.

Jeg sier som Uli Hness: Fansen er ikke melkekuer. Fotball m vre for alle.