hits

mai 2014

- Dette blir tidenes sommer!


Luis Suarez. Foto: Adrian Dennis / AFP scanpix

Klubbsesongen 2013/2014 er offisielt over, men det er mye mer morro i vente. 

Fotball-VM er like rundt hjørnet, og det finnes flere mulige seierskandidater enn ikke-seierskandidater. 

Det mest spennende er likevel kanskje silly-season, det vil si, den delen av overgangsvinduet som ikke er silly. 

Liverpool, for eksempel, har ekstremt mye å leve opp til. Etter årets sesong kan du banne på at forventnigene er skrudd i taket. Der man i fjor ikke hadde særlig mye å bevise, vil alt annet enn gull neste år være i beste fall status quo, og sannsynligvis en tilbakegang. Klubben virker å ha kommet frem til at Southampton-trioen Ricky Lambert, Adam Lallana og Dejan Lovren skal være nøkkelen til enda mer fremgang. Dette er spillere som for to år siden var ukjente for de aller, aller fleste. Og mister man Luis Suárez til Real Madrid? Det kan bli sommerens store snakkis. 

Midtstopperplassen virker å være den posisjonen som flest engelske toppklubber ønsker å forsterke i år. Det kan fort skru prisene i været at både Chelsea, Manchester United, Liverpool og Manchester City er ute etter verdensklassemidtstoppere som skal spille uke ut og uke inn. 

Ett annet av de store spørsmålene virker å være hvor Luke Shaw havner. Southamptons venstreback er ung, engelsk, offensiv og steingod. Alle disse fire faktorene vil bidra til at prisen fyker i været. Det som egentlig er en god venstreback fra en ca. middels Premier League-klubb, kan komme til å koste 300 millioner kroner. For 300 millioner kroner får man en verdensklasseangriper eller -midtbanespiller med CL-erfaring, og i en god alder. Luke Shaw er et enormt talent, men verdensklasse er han ikke enda. Spørsmålet er da om klubben som kjøper han for 300 millioner kroner vil klare å utvikle han til å bli verdensklasse. Husker du Gareth Bale? Han ble nesten sendt bort fra Tottenham. Hadde det skjedd, hadde han kanskje ikke endt opp som en av verdens beste og dyreste spillere.

Noe av det jeg kommer til å følge veldig mye med på fremover, og sikkert også blogge om, er hva PSG gjør på overgangsmarkedet, og hvordan det kan påvirke konkurransen i Premier League. De har allerede kjøpt David Luiz fra Chelsea for vanvittig mye penger, og ryktes også å jakte både Oscar og Eden Hazard. Spesielt sistnevnte har vært fantastisk i Premier League, og det vil være et massivt tap for Chelsea rent sportslig om han blir solgt. Spørsmålet er hvordan José Mourinho har tenkt å reinvestere pengene. Diego Costa er nevnt, men det må jo være aktuelt med enda flere spillere inn? Her kan det lukte storfisker. Uansett om man vil innrømme det eller ikke, så har Chelsea allerede solgt reserver for ca. 700 millioner kroner (Juan Mata og nevnte Luiz). 

Dette blir tidenes sommer! 

- United går i samme fellen


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

I går kom ryktene vi alle har ventet på - Manchester United har lagt inn bud på en spiller!

Dette prøvde man jo for ett år siden også, uten at det ga veldig mye resultat. Både Thiago, Cesc Fabregas og Ander Herrera ble nesten offentlig jaktet av gigantklubben, men både Ed Woodward og David Moyes ble sittende igjen tomhendte, helt til man trykket på panikk-knappen og signerte Marouane Fellaini til overpris. 

Torsdag var det altså italienske Sport Mediaset som rapporterte at Manchester United har lagt inn et bud på £26,7m , ca 270 millioner norske kroner, for Juventus' fantastiske midtbanespiller Arturo Vidal. Budet skal ha blitt overrakt Juve-trener Antonio Conte fra selveste Sir Alex Ferguson. Juventus har vært overlegne i Italia de siste årene, både på banen og på overgangsmarkedet, og har hentet spillere rivalene fra Milano og andre steder bare kan drømme om. 

To betimelige spørsmål kommer opp:

- Har Manchester United nok en gang underpriset en spiller til det helt latterlige?

- Hvordan har man tillatt at disse tingene nok en gang kommer ut i media?

Svaret på sistnevnte kan selvsagt være at noen i Torino har lekket informasjonen, men det ser ikke særlig bra ut på CVen til Woodward. 

Når det kommer til prisen på Vidal så er de fleste enige om at man må plusse på et sted mellom 100 og 200 millioner norske kroner for å få tak i chileneren. Når han i tillegg stadig blir linket til pengesterke klubber som f.eks. Real Madrid, får United neppe spilleren uten en solid budkrig - om Juventus i det hele tatt ønsker å selge. 

Jeg blir fryktelig imponert om Manchester United klarer å hale dette i land, men det virker veldig som at klubben nok en gang går i samme fellen som i fjor: Man kommer med skambud på gode fotballspillere, lar det komme ut i media, og blir nærmest hånet av alt fra supportere til journalister for å ikke ha peiling på hvordan ting fungerer. 

Nå har man ikke David Moyes å skylde på, og alt fokuset blir dermed på klubbledelsen. Supporterne får enorme forventninger til hvilke spillere som skal komme inn - forventninger det nesten er umulig å oppfylle i dagens Financial Fair Play-regulerte overgangsmarkedet. Ja, Manchester United går glimrende økonomisk, men spillerne de blir linket til koster milliarder i overgangssum, for ikke å snakke om lønn. 

Med forbehold om at ryktene stemmer: Nå må Manchester Unitd ta seg sammen! Slutt med useriøse tullebud, og sørg for at ingenting lekker til pressen. Man skal selvsagt ikke betale overpris, men man kan undersøke markedet litt før man legger en sjekk med navnet og merkevaren sin på bordet. Man har ikke råd til nok en sommer som den forrige. 

Sesongens 5 største Premier League-tabber

tatt på styrerommet...


Foto: Jon Super / AP Scanpix

  • Å ansette David Moyes. Denne troner soleklart øverst på listen her. Forklaring er nesten ikke nødvendig. Det var enorm yttret skepsis da den tidligere Everton-manageren ble ansatt, og det var forståelig den gang, og det er forståelig nå. Det var mange topptrenere (delvis) tilgjengelig på dette tidspunktet, som Jupp Heynckes, José Mourinho og Manuel Pellegrini. Rent sportslig fikk ikke David Moyes til noe som helst, og at han ikke får fortsette neste sesong er sånn sett helt greit. 

 

  • Å sparke André Villas-Boas. Tottenham endret trenerstruktur og hentet inn Franco Baldini og André Villas-Boas. Baldini skulle stå for spillerkjøpene, Villas-Boas skulle trene laget. Forrige sesong klarte man nesten Champions League-plassen, man fikk utviklet Gareth Bale nok til å kunne selge han som verdens dyreste spiller, og man hentet inn mange klassespillere som erstatning. Etter en middels start på sesongen, men der Manchester United fremdeles lå under dem på tabellen, fikk beslutningstakerne i Tottenham nok. Ut med André Villas-Boas (som allerede har fått seg jobb i Zenit), inn med en tidligere spiller uten managererfaring som stort sett ikke gjør annet enn å ydmyke klubben i media. Champions League-plassen er ti poeng bak, og man kan fremdeles bli tatt igjen av Manchester United. 

 

  • Å sparke Malky Mackay. Ikke et vondt ord om Ole Gunnar Solskjær, men jeg tror Cardiff hadde hatt et bedre utgangspunkt om de holdt fast ved sin populære manager. Han kjente spillerne og han kjente ligaen, i tillegg til å ha den kyniske, destruktive spillestilen som man gang på gang ser må til for å kunne overleve som bunnlag i Premier League. Ingen kjente Cardiff-stallen bedre enn han, og han ville sannsyligvis ha vært den beste til å forsterke stallen i januar-vinduet. Ikke fordi han har den største teften på overgangsmarkedet, men fordi han kjente spillergruppens styrker og svakheter ut og inn. Solskjær, som ble ansatt litt ut i januar, fikk selvfølgelig aldri nok tid til å vite hvilke posisjoner han burde forsterke, og hvilke spillertyper som manglet. Dette er lærdom mange Premier League-styrer bør ta til seg. 

 

  • Fulham-kaoset. Først sparket man Martin Jol i desember, og ansatte så René Meulensteen, tidligere førstelagstrener i Manchester United. Meulensteen fikk pes for dyre-lekene han hadde gående i garderoben, men i kampene før han ble sparket klarte faktisk klubben å levere noe som lignet på resultater. En del uavgjortkamper mot gode lag viste at klubben hadde noe på gang. Klubbledelsen ble likevel stresset, og sparket Meulensteen. Inn kom Felix Magath. Tyskeren var forsåvidt ikke et dårlig valg - hans jerndisiplinmetoder har fungert før - men enda en ny manager, enda nye utskiftninger i førsteelleveren og enda mer uro gjorde at Fulham rykket ned helt uten ære, og med desidert flest innsluppne mål. 

 

  • Å selge Yohan Cabaye. Noen ganger må man selge stjernespillere, og Newcastle var kanskje i den situasjonen, ikke vet jeg. Problemet var at man ikke hentet inn en erstatter for klubbens desidert beste spiller, og det har sannsyligvis kostet Alan Pardrew både nattesøvnen, respekten og jobben. Newcastle var et lag mange forventet skulle være med å kjempe om Champions League-plassene denne sesongen, men laget har, siden juletider, vært en parodi. Spillerne har levert elendig, manageren har gått til angrep på motstandere og klubben ligger nå delvis i ruiner med altfor mange franskmenn som ikke hører hjemme på Champions League-nivå. Nå skal vi ikke legge all skylden på Cabaye-salget, men han limte i alle fall brikkene sammen. Nå er det bare kaos. 

- Wenger-haterne vet ikke hva som kommer


Foto: Adrian Dennis / AFP scanpix

Arsène Wenger virker å være klar for nye sesonger i Arsenal. Det er det nok mange delte meninger om hos Arsenal-fansen, og det er greit. I fotball er det sjeldent noen fasit, og supportere mener forskjellige ting. 

Skepsisen rundt Wenger er den samme som alltid - han bruker ikke nok penger på å forsterke laget. Forrige sommer kjøpte han Mesut Özil fra Real Madrid, en signering som ble hyllet til årets kjøp før tyskeren hadde spilt en eneste kamp. Pipen har nok fått en litt annen lyd nå, men de fleste er nok fortsatt enig i at dette har vært en meget, meget god spiller for Arsenal. 

Konkurransesituasjonen i dagens Premier League er knallhard. Kun ett lag kan vinne, og kun fire lag får muligheten til å delta i Champions League. Det er minst syv lag som er veldig interesserte i disse fire plassene, og som mer eller mindre satser for å få dem. 

Det vil si at minst tre lag per sesong vil bli veldig, veldig skuffet, og økonomi- og markedsavdelingen i disse klubbene må jobbe knallhardt for at det ikke skal gå ut over det sportslige. Champions League er pengebingen alle vil være en del av, og livet er hardt for de som ikke havner der. Hele overgangsbudsjettet kan i teorien ryke om man mister Champions League-plassen, og enkelte klubber kan nok doble budsjettet sitt om de ubudsjettert havner i verdens gjeveste klubbturnering. 

Franskmannen Wenger har loset Arsenal trygt i havn blant topp fire alle de siste årene, og inkludert i år. Skeptikerne vil se trofeer, ikke fjerdeplasser, og man kan jo egentlig forstå dem. 

Å kvitte seg med Arsène Wenger vil ikke være noen løsning på problemet. Ja, det kan selvfølgelig skje, og dette har vi mange eksempler på, at suksessfulle klubber som bytter manager opplever enda mer suksess når den nye treneren kommer inn. Ajax spilte bedre da Rinus Michels ga seg, og Barca spilte bedre i første halvdel av sesongen under nå avdøde Tito Vilanova, enn hva de hadde gjort på slutten under Pep Guardiola. 

Problemet er at denne positive boosten sjeldent er langvarig. Wenger en en Manager med stor M, fordi han virkelig setter klubben og klubbens fremtid foran enkeltresultater. Han gjør særdeles få panikkjøp for å få kortvarig lykke og arbeidsro - alt han gjør er det en større plan bak. Det kan ikke sies om alle i bransjen. 

Jeg er redd for hva som skal skje når Wenger gir seg i Arsenal, og jeg tror ikke de såkalte Wenger-haterne eller -motstanderne vet hva som kommer. Se bare på Manchester United. Se bare på Barcelona. Se bare på Inter. Når hjernen bak suksessen gir seg, er det vanskelig for nestemann å føre skuten fremover. 

Arsenal vil sikkert ikke finne en så halvgæren erstatter for Wenger, men det er umulig å spå hvordan han vil klare seg. I verste fall vil man etter litt prøving og feiling ende opp med en løsning som bryter helt med klubbens strategi og visjon, noe som gjør at alle spor etter det langsiktige arbeidet franskmannen har lagt ned vil forvitre. 

Om ikke annet, bør Arsenal tviholde på Wenger til det blir en åpenbar erstatter tilgjengelig. Her snakker vi gjerne Pep Guardiola, eller en Frank De Boer med enda mer erfaring fra enda høyere nivå enn han har per i dag. 

I mellomtiden bør Arsenal se seg om oppover på tabellen. Chelsea har kjøpt spillere for et lite statsbudjsett, og vinner ikke serien i år. Det gjør kanskje ikke Manchester City heller. United har brukt ca. 600 millioner på nye spillere før- og i denne sesongen, og klarer ikke engang fjerdeplassen. Tottenham kjøpte en handlevogn full av potensielle klassespillere, men se hvor de ligger på tabellen. 

Kontinuitet er som regel nøkkelen til suksess, og alle kan ikke vinne hver gang. Ja, det er gøy å vinne noe, men Arsenal-fansen år i alle fall oppleve følelsen av å vinne de fleste fotballkampene de ser av sitt eget lag. Det er ikke sikkert de hadde kunnet gjort uten Wenger. En dag klaffer det for Arsenal også, og da går de hele veien. I mellomtiden kan man kose seg med en enda tryggere fremtid og en enda sterkere økonomi. Ikke gå i samme fellen som alle andre. Det å være unike er noe man skal være stolte av, og det er Arsenal så til de grader. Å kjøpe spillere for 1,5 milliarder kroner garanterer deg ikke seriegull, men det garanterer deg økonomiske utfordringer eller etiske problemstillinger. 

- Kast Rooney på dør om dette stemmer


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Det er fremdeles uro i Manchester United, og nok en gang står en engelsk superspiss i hovedrollen. Luis Van Gaal blir etter alt å dømme Manhester Uniteds nye manager. Van Gaal har tidligere denne sesongen blitt observert på tribunen med hans tilsynelatende gode venn Robin Van Persie, og dette har satt spekulasjonene i full gang. En som ikke skal være spesielt happy med Van Gaal, av litt uklare grunner, er Wayne Rooney. 

Ja, vi snakker om denne samme Wayne Rooney som har brukt de siste årene av karrieren sin på å nesten forlate Manchester United. I 2010-2011-sesongen slapp Rooney og hans agent-gjeng en pressemelding om at spilleren ville forlate klubben på grunn av manglende ambisjoner. Etter en stund signerte han en ny 5-årskontrakt som gjorde han veldig, veldig godt betalt. 

På slutten av 2013-sesongen, som egentlig skulle handle om Sir Alex Fergusons avgang som Manchester United-manager, ble fokuset igjen dratt mot Rooney. Han hadde, ifølge Fergie, levert inn en transferrequest, og var følgelig på vei ut av klubben. Spesielt Chelsea og José Mourinho ville, forståelig nok, ha den engelske landslagsspissen med på laget. 

Den ene tingen David Moyes vil bli husket i positive ordelag for, er at han, på magisk vis, klarte å få Wayne Rooney til å snu. Spissen med det fantastiske talentet signerte i vinter en ny kontrakt, noe som gjorde han mer enn veldig, veldig godt betalt. 

Endelig virket det som at freden hadde lagt seg over Waynes karriere, og at han omsider kunne begynne å fokusere fullt og helt på fotballen. Men slik går det altså kanskje ikke. 

Ifølge engelske medier skal Wayne Rooney være så lite fornøyd med at Van Gaal blir ny United-trener, at han igjen vil forlate klubben. Paris Saint-Germain skal være veldig interesserte, og med tanke på at de ikke har fått det beste ut av Edinson Cavani, kan Rooney fort passe glimrende som uruguyanerens erstatter. 

Vi vet allerede hva agent-korpset til Wayne Rooney er godt for, og det vil ikke overraske noen om vi får enda en ny sommer med spekulasjoner. Om det faktisk er noe i disse ryktene, så mener jeg Manchester United bare har ett valg: Å kaste Wayne Rooney på dør. For godt. INGEN spiller eller agent skal få lov til å leke med klubben på denne måten, og de kamelene United allerede har svelgt for spissen bør være mer enn nok. Om dette stemmer finnes det ingen grunn for Manchester United til å tro på Wayne Rooney, og da gjør de helt rett i å skipe han over til den franske hovedstaden på første flåte. 

Man kan selvsagt argumentere for at Manchester United vil se svake ut om de lar Rooney gå, men de har ikke noe valg. De betaler Rooney ekstremt mye penger, og da må de forlange profesjonalitet og lojalitet LANGT utover det Rooney har vist. At han i det hele tatt tør å prøve seg igjen er rett og slett helt utrolig. Tar igjen forbehold om at ryktene stemmer. 

Hva mener du Manchester United bør gjøre med Wayne Rooney?

Fem ting vi kan lære av Solskjærs nedrykk


Foto: Paul Ellis / AFP Scanpix

Lørdag var Premier League-eventyret over for både Cardiff og Fulham. Hvorfor er det nettopp disse to lagene som har rykket ned, og ikke lag som Sunderland og Hull? Her er fem ting vi har lært av nedrykkene. 

  • Ikke spark manageren! Denne er veldig omdiskutert. Noen ganger, som i David Moyes' tilfelle, virker det helt uungåelig at manageren får sparken, fordi han har "mistet garderoben". Faktum er at fotballresultater varierer. Når en manager blir sparket har han som regel tapt mange kamper på rad. Sannsynligheten er da stor for at laget vil begynne å ta poeng igjen rimelig kjapt, fordi selv de dårligste lagene tar en del poeng. Derfor blir effekten ved manager-bytter ofte veldig overvurdert. Når en ny manager kommer inn, vil et lag ofte ha tapt så mange kamper på rad at de statistisk sett vil begynne å vinne igjen ganske snart. Fulham sparket to trenere i løpet av sesongen, og Cardiff sparket Malky Mackay. I ettertid er nok dette noe klubbeierne, ut i fra et sportslig perspektiv, angrer veldig på.

 

  • Ikke undervurder overgangsvinduet! For mange klubber er det nok overgangsvinduet i januar som har reddet plassen. Trolig hadde klubbene med manager-modellen tjent på å la manageren som kjøpte spillere om sommeren også ha ansvaret for spillerkjøp om vinteren. Manageren ser gjerne spillerne i aksjon på trening hver eneste dag, og vet bedre enn noen andre hvilke spillertyper han mangler. Når man henter inn en ny manager rett før-, eller i januarvinduet, vil han ikke ha samme oversikt over hvilke forsterkninger stallen trenger. Når man i tillegg henter en utenfor Premier League, vil vedkommende også, logisk sett, ha dårligere oversikt over overgangsmarkedet i England.

 

  • Hent spillere med erfaring! Jeg er en av dem som mener at klubbene nesten konsekvent bør satse på unge spillere, da disse kan gi både sportslig og økonomisk utvikling. Men dette bør skje i sommer-vinduet. I januar-vinduet handler det om å hente inn en eller to spillere som kan gå rett inn og forsterke de svakeste delene av laget. Det har f.eks. Hull gjort. De har hentet spillere med Premier League-erfaring, som i nær fortid har levert prestasjoner som er gode nok, men som ikke nyter tillit i sine klubber. Når man henter spillere fra andre kulturer og ligaer må man nesten forvente at de trenger litt tid til å tilvenne seg spillestilen, nivået og tempoet i England. 

 

  • Sats på kontringer! To kontringslag er i Champions League-finalen, og det er ikke uten grunn. Kontringer fungerer! Å endre spillestilen dramatisk halvveis i sesongen er som å be om trøbbel. Det er nobelt å ville spille fotball, men Premier League er nådeløst, og resultater betyr alt. 

 

  • Stol på kontinuiteten! En ting som kjennetegner både Cardiff og Fulham denne sesongen er at de har endret veldig mye på laget. En del av skylden må selvsagt skader og utmattethet ta, men å bytte tre-fem spillere fra kamp til kamp når kvaliteten og dybden i stallen ikke er god nok høres ikke ut som en god idé. Gus Poyet i Sunderland brukte motsatt strategi - han satset på de samme spillerne kamp etter kamp, og det virket i alle fall veldig bra for dem. 

 

En kort oppsummering gir oss altså dette: Ikke spark manageren, men støtt han gjennom januar-vinduet. Hent inn 2-3 erfarne spillere du vet vil gå inn og STYRKE laget på de plassene der laget er svakest. Sats på at de relasjonelle ferdighetene mellom spillerne vil gi laget en fordel i nedrykksstriden.

 

Hva mener du må til for å unngå nedrykk?