hits

juni 2013

- Brann-supporterne viser sitt sanne ansikt

Av Øyvind Garnes Loftheim


Bård Finne. Marit Hommedal / NTB scanpix

Følg oss på Facebook!

Bård Finne, 18 år gammel, kom inn på banen mot Sandnes Ulf etter 16 minutter. Før omgangen var omme hadde han scoret hattrick. Man kan sette spørsmålstegn ved forsvars- og keeperprestasjonene, men de tre målene sier noe om potensialet i denne gutten. 

Da Bård Finne, som selv er bergenser, ble byttet inn, kunne man ifølge rapporter fra Brann stadion høre både buing og rop som "ut med pakket". Det må være knalltøft for en 18-åring å takle, spesielt fra supporterne i sin egen hjemklubb, fra sin egen by, og spesielt når fotballen betyr så mye i Bergen som den faktisk gjør. 

Som vanlig i dette landet, får supporterne kritikk når det skjer noe om ikke er helt A4. Halshuggingen av Tom Lund-statuen er et godt eksempel. 

Jeg vil hevde at Brann-supporterne viste sitt sanne ansikt da de pep ut Bård Finne:

De viste at de setter klubben over alt annet. 

Bård Finne er bosman-spiller etter årets sesong. Det betyr at han kan forlate klubben "gratis". Hans neste klubb vil måtte betale utdanningskompensasjon, og den summen kan bli betydelig, altså på noen millioner kroner. Men om Finne hadde blitt i Brann, signert ny kontrakt og fortsatt utviklingen, kunne nok Brann ganske greit ha fått ca. samme sum som Vålerenga fikk for Håvard Nielsen, altså for eksempel 18 millioner kroner. Det er jeg ganske sikker på. 

Jeg anbefaler på det sterkeste alle å lese boken "A season with Verona", der forfatteren følger den italienske klubben Hellas Verona, fra Romeo og Juliet-byen Verona i Italia, i Serie A. Verdt å merke seg er at klubben rykket opp til Serie A nå i vår, og dermed vil spille på toppnivå neste sesong. 

I boken uttaler supporterne, om ikke ordrett, noe slikt som: "Vi hyller ikke eieren, treneren eller spillerne, kun fargene, fargene gialloblu (gul-blå)". 

Jeg har kanskje en unormalt stort interesse for fotball-økonomi, og i stort sett alle tilfeller vil jeg si at hensynet til klubbens økonomi bør være det viktigste, rett og slett fordi all erfaring viser at høye spillerlønninger = gode resultater. 

Branns økonomiske situasjon og gull-jag på midten av 2000-tallet, som endte med cupgull i 2004 og ligagull i 2007, tok fullstendig livet av talentsatsingen i klubben. Roald Bruun-Hanssen & co skal ha æren for at vi i dag ser bergenske talenter i Branns A-stall. De bestemte seg for å bygge opp ungdomsavdelingen og satse på unge talenter da spillerlønningene og overgangssummene ikke lenger matchet spillernes faktiske kvalitet, og det er noe man ser et resultat av i dag. 

Når man bruker mye penger på talentavdelingen er det naturlig at klubben ønsker noe igjen for det, enten ved hjelp av spillersalg eller ved å få gode prestasjoner på banen. Bård Finne kunne gitt Brann begge deler, men nå ser det ut til at man stort sett ender opp tomhendt. 

Jeg vil både presisere og ellers tydeliggjøre at jeg ikke har noe i mot Bård Finne som person, og jeg tror ikke noen andre har det heller. Det var ikke gutten Bård Finne som buingen på Brann stadion var rettet mot, men valget han tok. Valget setter Brann i en vanskelig situasjon - en spiss de hadde sett for seg kunne bøtte inn mål i 4-5 år fremover, for å så bli solgt for 20 millioner, må nå erstattes ved å bruke penger på en ny spiller. Tap-tap-situasjon deluxe. 

Bård Finne får kanskje mulighet til å leve proff-drømmen, og man kan ikke klandre han for å ta det valget. Si at favorittklubben din banker på døren og vil ha deg - hadde du ikke dratt?! Jeg hadde dratt på dagen, og det hadde jeg gjort både som 16-åring og som 18-åring. Uten tvil. 

Problemet her er Brann. Supporterne vil kun det beste for klubben sin. Hva lederne heter, hva treneren heter og hva spillerne heter spiller ikke så stor rolle, så lenge klubbens interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Buingen vil neppe endre beslutningen til Bård Finne og agenten hans, men det sender ut en advarsel til andre spillere/agenter som måtte ha samme tanker. 

Supporterne har full rett til å pipe. Det er deres kjøp av billetter som er med på å finansiere Branns drift; både leder-, trener- og spillerlønninger, samt ungdomsavdeling. Det kalles ytringsfrihet. Personhets er ikke lov, men å bli buet på er noe en fotballspiller/trener/leder, i mine øyne, bør tåle.

Den potensielle overgangssummen, som egentlig skulle ha blitt brukt til å gjøre laget bedre, forsvinner nå i et forsøk på å gjøre Bård Finne til utenlandsproff. Jeg skjønner godt at fansen reagerer. I alle sliker situasjoner mener jeg at fansen har rett. Fansen går foran spillerne - alltid. Uten fansen, ingen klubb. Ingen klubb, ingen behov for fotballspillere. 

Jeg ønsker Bård Finne og alle andre Tippeliga-spillere lykke til med proff-drømmen. Det er av enorm interesse for ALLE som følger Tippeligaen at de lykkes. Forhåpentligvis ser vi Bård Finne på A-landslaget innen 2017. Det er noe jeg har troen på, for mannen virker å være en naturlig målscorer på samme måte som Italia-legenden Filippo Inzaghi. Samtidig håper jeg at både spillere og agenter forstår at klubbene er nødt til å få penger fra spillersalg for å kunne drive en fotballklubb av et visst nivå her i landet. 

Er dette egentlig så ille?

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Norge våknet torsdag opp til sjokknyheten om at noen har halshugget Tom Lund-statuen utenfor Lillestrøms Åråsen stadion. De som ikke klarte å legge nettavisene fra seg, fikk også med seg at Ivar Hoff gikk noe hardt ut mot de som har utført ugjerningen. Til Nettavisen sier han følgende:

- Når jeg hører slikt, blir jeg irritert over at det ikke er dødsstraff i Norge. Jeg håper jeg aldri finner ut hvem det er som har gjort det, for da blir jeg bura inne.

Først og fremst vil jeg si at jeg digger Ivar Hoff. Han er en kombinasjon av politisk ukorrekt og tabloid som man sjelden finner i norsk media, og han er derfor et krydder i hverdagen jeg vil savne den dagen han gir seg. 

I tillegg vil jeg si at jeg har den største respekt for Tom Lund, Norges kanskje beste fotballspiller gjennom tidene. Vi må ikke glemme at Tom Lund er mannen Ajax ville ha som erstatter for Johan Cruyff da hollenderen gikk til Barcelona. 

Halshuggingen av statuen er i mine øyne alt annet enn et angrep på Tom Lund, som forøvrig lever tilsynelatende i beste velgående. Tom Lund-statuen er et symbol på Lillestrøms suksess, og det er dette symbolet man har angrepet, ikke kunstneren eller Tom Lund. 

Oppgjørene mellom Lillestrøm og Vålerenga er noe av det flotteste vi har i norsk fotball, kanskje til og med i norsk idrett. I en liga som ifølge de med peiling blir stadig mer uinteressant både for sponsorer, publikum og TV-seere, er "hatoppgjøret" et friskt pust i den ellers noe stillestående tippeligahverdagen. 

Rivalisering er i mine øyne kun sunt, så lenge det ikke går over til vold. Å vandalisere en statue går ikke utover noe annet enn stoltheten til LSK-fansen. Ingen er skadet. Jeg synes ikke det er OK å bedrive hærverk på denne måten, men vi må sette ting i perspektiv. 

Det man frykter kan bli konsekvensene av denne handlingen er en enda større innsats enn det som i utgangspunktet var ventet fra lagenes "casuals", en type sympatisører / fotballsupportere som stort sett sloss mot hverandre utenfor stadion. LSK-VIF har allerede status som høyrisiko-oppgjør, og halshuggingen gjør nok at politiet vil være enda mer på tå hev. Det er jo selvsagt kjip bruk av våre felles (politi)ressurser, men vi er heldige som ikke har disse problemene inne på stadion, slik de har i for eksempel Sverige. Det er tryggt å gå på kamp i Norge.

Norsk fotball må passe seg for tilstanden der alt er så strømlinjeformet. Det må være lov å skape litt dramatikk, litt spenning. Nå er ingenting lov lengre. Supporterne som ønsker å skape liv på tribunen hevder de blir motarbeidet, og det er veldig synd. Uten tribunestemning vil man ikke kunne skille Tippeligaen fra en betydningsløs treningskamp. Så god er dessverre ikke kvaliteten, ikke når så mange av oss er vant til EM, VM, Prøve-VM, Champions League, Europa League, Premier League, La Liga, Bundesliga, Serie A og U21-EM, for den saks skyld. 

Jeg vil hevde at dette oppgjøret nå har gått fra semi-interessant til meget interessant. Nå vil nok spillerne kline til enda mer enn vanlig på banen, supporterne vil synge enda høyere, og hvert eneste mål vil bli feiret enda litt mer hemningsløst. Tippeligaen trenger flere kamper som betyr noe, flere kamper som det absolutt ikke kommer på tale å tape. 

Det blir spennende å se om LSK-fansen holder fingrene fra fatet, eller om vi får en gjengjeldelse. Jeg tipper på det siste. Og det er helt greit, så lenge det ikke går over streken. Så får vi krysse fingrene for at politiet finner pøblene før Ivar Hoff gjør det. 

- Moyes kan gjøre årets kupp

Av Øyvind Garnes Loftheim


Thiago Alcantara. Foto: Jack Guez / AFP scanpix

Lik oss på Facebook! 

Sommeren er i full gang, og vi nærmer oss stadig Tour de France-tider. Det betyr at det som kun har vært rykter fra før sesongslutt til nå, begynner å gå inn i den avgjørende fasen. Mens mange av ryktene viser seg å være nettopp det, rykter, ser vi også at en del spennende overganger ser ut til å materalisere seg. 

I løpet av de siste årene har vi fått en del "nye" storklubber. Dette er klubber som har fått stor kapital, enten ved nye eiere, eller ved hjelp av sunn økonomisk drift og spillersalg.

Monaco og Paris Saint-Germain har begge satset stort - Monaco har virkelig begynt pengebruken denne sommeren, mens det er ventet at PSG skal åpne lommeboken nå som trener Laurent Blanc er på plass. 

Shakthar Donetsk, den ukrainske storklubben, har alltid mye penger å bruke, og bruker dem smart, hovedsaklig på brasilianere. Spillere ut, som Fernandinho til Manchester City for ca. 300 millioner kroner, blir erstattet av nye, yngre og billigere brasilianere. Willian ble solgt til Anzhi i fjor, og Henrikh Mkhitaryan er på vei til Liverpool. Inn har en spiller som Wellington Nem kommet, kjent for de fleste Football Manager-spillere. 

I tillegg ser det ut til at klubber som Manchester United og Arsenal, som til en viss grad har holdt litt igjen de siste årene, spesielt med tanke på netto-summene, er klar for å satse stort foran den kommende sesongen. Manchester United linkes stadig til Thiago, Cesc Fabregas og nå også Edinson Cavani. Arsenal linkes til Stefan Jovetic, og det virker klart at Gonzalo Higuain forlater Real Madrid til fordel for Gunners. 

Real Madrid har på sin side bekreftet at Carlo Ancelotti tar over som hovedtrener for klubben, og nå forventes det at president Florentino Perez slår på stortrommen også på overgangsfronten. Edinson Cavani, Isco og Paulinho skal være aktuelle. Barcelona har allerede hentet Neymar, og jakter en verdensklassemidtstopper, noe som fremtvinger navn som Thiago Silva, David Luiz, Vincent Kompany og Mats Hummels. 

I tillegg vet vi at både Bayern München og Borussia Dortmund kommer til å bruke penger i år - Bayern fordi de kan, og Dortmund fordi de må finne erstattere for Mario Götze og Robert Lewandowski. 

Om jeg skal liste opp de mest spennende overgangene, bekreftede vel som ubekreftede, så blir listen seende slik ut:

1. Radamel Falcao - Atletico Madrid --> Monaco

Zlatan Ibrahimovic tok Ligue 1 med storm da han dro fra Milan til PSG, og Falcao er kanskje enda bedre enn supersvensken. Gjorde det stort i Portugal, lekte seg i Spania, og nå står altså Frankrike og nyopprykkede Monaco for tur. Det blir spennende å se hva Monaco kan få til i år - de har en meget god motstander i PSG, men Falcao kan være tungen på vektskålen. Det blir også spennende å se hvor lenge Falcao blir i Frankrike - ryktene vil ha det til at det er et stoppested på veien til Real Madrid, og at Monaco var en måte å komme seg unna klausulen i Atletico-kontrakten som sa at han ikke fikk dra til Real Madrid. 

2. Edinson Cavani - Napoli --> Chelsea?

Edinson Cavani har vært en av Serie As aller beste spillere i mange år nå, og har bøttet inn mål for outsiderne Napoli. Nå virker han å være overmoden for å ta steget videre til en klubb som har ambisjoner om å kjempe om Champions League-trofeet og ikke bare CL-gruppespill. Scoret 29 mål i Serie A i år, og det er utrolig nok et målsnitt man forventer at han kan produsere også i Premier League. Koster drøye 500 millioner kroner, og det er hard konkurranse, men dette er nok en spiller det kan lønne seg å kjøpe. Veldig profesjonell og hardtarbeidende. 

3. Henrikh Mkhitaryan - Shakhar Donetsk --> Liverpool?

Armeneren Mhhitaryan scoret 25 ligamål for Shakthar forrige sesong, fra sin rolle som midtbanespiller, gjerne type offensiv. Det var mest i ligaen. Om han klarer å produsere det samme antallet scoringer i Premier League vil Liverpool ha sikret seg en spiller som overgår selveste Frank Lampard, og da begynner vi å snakke fugl i stedet for fisk. Liverpool er selvsagt veldig avhengige av å beholde Luis Suárez, men om de kaprer Mhkhitaryan i tillegg, har de potensielt sett veldig mange mål i laget. Noe av problemet til Liverpool har jo vært at alle, bortsett fra Suárez, har vært rimelig allergiske mot å score. Nå kan det endre seg. Koster skjorten, men denne spilleren virker å være verdt det. 

4. Thiago - Barcelona --> Manchester United?

Jeg har tidligere skrevet på bloggen at dette er en overgang jeg har svært liten tro på, ettersom de spanske utkjøpsklasulene ikke gjelder for utenlandske kjøpere. Men tanken er uansett veldig spennende. Manchester United har hatt et midtbaneproblem de siste årene - utfordringen har vært å finne en makker til den glimrende MIchael Carrick. United har mange midtbanespillere i stallen, men ingen av dem er helt der oppe på verdensklassenivå, og det har man fått merke, spesielt i Champions League. Thiago har de tekniske kvalitetene til å bli en helt fenomenal Premier League-spiller, og spanjolene har de siste årene tatt Premier League med storm. Hans fantastiske pasningsregister og trygghet med ballen vil gi David Moyes og United en helt ny dimensjon i angrepsspillet. Viste i U-21-EM at hans pasningsregister også inneholder de viktige langballene som han får noe mer bruk for i Premier League enn i Barcelona. Om ryktene om utkjøpsklausulen faktisk stemmer, så blir han en særdeles billig mann for United. Her kan David Moyes gjøre årets kupp!

5. Mario Götze - Borussia Dortmund --> Bayern München

Mario Götze sendte sjokkbølger ut i Europa da det ble klart at han ville signere for rivalene Bayern om de utløste utkjøpsklausulen hans. Over 300 millioner kroner måtte Champions League-vinnerne ut med, men det kan fort bli meget verdt det. Den lille teknikeren vil passe perfekt inn i Pep Guardiolas spillende system, og er ikke bare en fantastisk god fotballspiller som bare vil bli enda bedre med årene, men han er også en attraksjon. At han signerte for tittelrivalene er selvsagt et stort slag for Jürgen Klopp og Borussia Dortmund, men penger har en tendens til å skaffe deg det du vil ha, og øverst på ønskelisten til Guardiola stod altså Mario Götze. 

Er det greit å boikotte egne spillere?

Av Øyvind Garnes Loftheim


A
ndré Villas-Boas. Foto: Carl Court / AFP scanpix

I dag leste jeg på Twitter at Porto, moderklubben til både José Mourinho og André Villas-Boas (bildet), vil nekte sin egen spiller, Christian Atsu (21), å spille profesjonell fotball for klubben. Det betyr at han hverken får spille for A- eller B-laget. 

Grunnen til denne boikotten er at ghaneseren ikke vil signere ny kontrakt med klubben. Nå vil Porto tvinge frem et salg for å sitte igjen med penger for spilleren, slik at han ikke forsvinner gratis som bosman-spiller. 

Da står vi igjen med spørsmålet: Er det OK for en klubb å boikotte egen spiller på denne måten?

For spilleren er dette krise. Enten får han ikke spille profesjonell fotball i Porto, ellers må han finne seg en ny klubb i det kommende overgangsvinduet, noe som selvsagt ikke er ideelt for spilleren, da det viktige karrierevalget fort kan bli galt (nå må han ta det første og beste tilbudet). Spilleren forholder seg til kontrakten sin, og kan ikke juridisk tvinges til å skrive under på en ny kontrakt. Som bosman-spiller vil han både kunne velge mellom et større antall arbeidsgivere, og han vil kunne få en høyere "sign on fee" - signeringsbonus på norsk. Man har jo kontrakter i fotballen for en grunn, og spilleren har ikke (så vidt jeg vet) gjort noe som bryter med instruksjonene i kontrakten. 

For Porto er dette visstnok normalt. Om spillerene ikke vil forlenge når de har to år igjen av kontrakten, selger Porto spilleren. Dette for å sitte igjen med penger for spilleren. De fleste spillere koster penger å signere, og da ønsker klubben også å sitte igjen med penger når de lar spilleren gå. Å boikotte spilleren tvinger spilleren til å signere for klubber som vil betale det klubben krever, samtidig som det sender ut et sterkt signal om at ingen spillere er større enn klubben, og at ingen spillere får forlate klubben som bosman. 

Klubben har et ansvar om å drive økonomisk. Vi kan ta et norsk eksempel. En klubb kjøper en spiller til 3 millioner kroner, og han signerer en fireårskontrakt. Etter to år har spilleren gjort det godt, og har blitt en god spiller for klubben. Den norske klubben anser nå at de kan få fem millioner kroner for spilleren om de selger han nå, og at han på sikt kan bli verdt 8 millioner om han signerer en ny fireårskontrakt (forlenger med to år). En kontraktsforlenging vil selvsagt føre til at spilleren går opp i lønn. 

Om spilleren takker nei, som vi har sett mye av i norsk fotball, har klubben tre valg:

1. Beholde spilleren i klubben ut kontraktstiden, og ta tapet på 3 millioner.

2. Prøve å selge spilleren i løpet av de neste to årene. Spillerens salgsverdi vil synke for hvert overgangsvindu. 

3. Gjøre alt de kan for å få solgt spilleren nå, for 5 millioner. 

 

Klubben velger løsning nummer 3 - å tvinge gjennom et salg fortest mulig. Spilleren har en guttedrøm om å spille i Frankrike, men den eneste klubben som er interessert i å betale 5 millioner er en dansk toppklubb. Klubben gir spilleren et ultimatum: Enten så signerer du ny kontrakt, eller så nekter vi deg å spille kamper for klubben i de to årene du har igjen til kontrakten din går ut, noe som vil ødelegge karrieren din og proffdrømmene dine. Spilleren har da tre valg:

1. Signere for den for den danske klubben.

2. Signere ny kontrakt.

3. Sitte på tribunen i to år, for å så dra som bosman til den klubben han vil / som måtte ville ha han. 

 

I en slik kontraktssituasjon har begge parter (klubb og spiller) gode kort på hånden. Men for hvert overgangsvindu som går vil det bli stadig mindre tid igjen av kontrakten, noe som gjør spillerens forhandlingskort bedre, og klubbens kort dårligere. Det er derfor kritisk at klubbene velger å gå til handling så tidlig som mulig, noe som betyr at kontraktssamtalene bør være ferdige når overgangsvinduet åpner, to år før kontrakten går ut. Om spilleren ikke vil signere, har klubben likevel mulighet til å få en god slump penger for spilleren ved å selge i overgangsvinduet.

I Stavanger by bor det ca. 130 000 mennesker, ifølge Wikipedia. Det betyr at det trolig finnes minst ca. 100 000 Viking-supportere i Norge. Vi bruker Viking som eksempel: Skal klubben oppfylle proffdrømmen til denne enkeltspilleren, eller skal klubben sikre seg en millioninntekt som kan sikre fremtidig drift, og dermed glede 100 000 Viking-supportere? Skal man risikere klubbens eksistens for å gi én spiller sjansen til å spille i utlandet?

Jeg ser for meg at en slik knallhard kontraktspolitikk møter motbør i starten, men etter hvert tror jeg signaleffekten blir så sterk at spillerne vet hva som venter dem. Klubbene har et ansvar om å drifte med trygg økonomi, og det er klart at spillere som forsvinner som bosman ikke er hensiktsmessig for økonomien. Det har flere klubber smertelig fått erfare. 

Derfor kan Manchester United kan glemme Thiago

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Adam Davy / Pa Photos scanpix

De siste dagene har det blitt spekulert voldsomt i om Barcelonas Thiago er på vei til Manchester United for slikk og ingenting. Utkjøpsklausulen til Thiago er på £15m, og mange tror David Moyes vil utløse denne klausulen.

Det kan vi nå avkrefte. 

I en artikkel om Sergio Agüero for Sports Illustrated fra 2011 skriver den annerkjente Spania-eksperten Sid Lowe, som tidligere har vært gjest i CMore-studioet, at de spanske klausulene KUN kan utløses av spanske klubber:

 

"The other factor that's significant is that the buyout clause is a Spanish agreement. When it comes to international transfers -- to bids from aboard like the one supposedly from Chelsea -- it is irrelevant. Except as a symbolic price, a reference point from which you can negotiate."

Kilde: Sports Illustrated

 

Det betyr med andre ord at utkjøpsklausulen på drøye 150 millioner kroner ikke gjelder for hverken Manchester United eller noen andre ikke-spanske klubber. Barcelona kan med andre ord kreve så mye de bare vil for Thiago av andre klubber enn de spanske. Manchester United kan nok, dessverre for fansen, glemme Thiago. 

Suárez + Mourinho = sant?

Av Øyvind Garnes Loftheim


José Mourinho. Foto: Suzanne Plunkett / Reuters scanpix

Chelsea og José Mourinho står overfor tøffe avgjørelser når portugiseren retunerer til Stamford Bridge etter ferien. Etter noen år uten veldig spennende spillerkjøp (mye fordi Fernando Torres floppet), åpnet Roman Abramovich pengesekken i fjor sommer, og hentet blant andre Eden Hazard og brasilianske Oscar. 

Chelseas spillerstall har en del svake punkt, i alle fall på sikt. Man kan sitte igjen med en følelse av at Chelsea mangler en verdensklassemidtstopper som kan ta plassen ved siden av David Luiz. Da Mourinho sist var i Chelsea, hadde han stopperparet Ricardo Carvalho og John Terry - en kombinasjon som var en av de beste vi har sett i Premier League. Nå er John Terry på hell (med mindre noe drastisk skjer under The Special One), og Carvalho er i Monaco. I tillegg er det slik at Ashely Cole ikke blir yngre, og med mindre Ryan Bertrand tar den venstreback-plassen, må man ut og shoppe her, i alle fall i løpet av de neste årene. Leighton Baines er en selvfølgelig kandidat, men her vil man nok få konkurranse fra blant andre Manchester United. 

Midtbanekomposisjonen blir vanskelig. Ramires, Frank Lampard, Oscar, Josh McEachran, Eden Hazard, Kevin De Bruyne, John Obi Mikel, Oriel Romeu og Michael Essien er alle spillere som kan bekle en av de tre rollene på midtbanen. Jeg antar at Mourinho velger en variant av 4x3x3-formasjonen, evt. 4x2x3x1, som strengt tatt ikke vil forandre så mye. Sannsynligvis betyr det at Mourinho vil ha én balanserende midtbanespiller / anker, og 1-2 kreative. Chelsea har så mange gode offensive midtbanespillere at det nesten vil være kriminelt å ikke spille 4x2x3x1, for å la Mata / Oscar / Hazard ha en ganske fri rolle bak spissen(e). 

De tre fremme - for det blir det nok uansett, får også tøff konkurranse. Juan Mata på høyre og André Schürrle på venstre kan være en mulighet, i alle fall om Hazard tar den offensive midtbanerollen. Her finnes det et stort antall muligheter. Schürrle kan også ta midtspiss-plassen, der Chelsea fra før av har Fernando Torres og Demba Ba, samt Romelu Lukaku. 

Og det er her det virkelige dilemmaet til Mourinho ligger. En klubb med Chelseas ambisjoner MÅ gå inn i sesongen med en klar favoritt på spissplass, og akkurat nå har de tre-fire alternativer som alle er like gode / dårlige. Schürrle er nok ment å være et alternativ på kanten. Da står man igjen med den rene spisstrioen. Fernando Torres gjorde det OK forrige sesong, men er fremdeles ganske langt fra å være den klassespissen som Chelsea trenger. Det kan være at Mourinho klarer å løse gåten, men det er det ikke noen garantier for. 

Demba Ba var glimrende i Newcastle, men langt mindre glimrende i Chelsea. Man kan selvsagt argumentere for at han må få mer tid på seg, men han virker ikke som den stjerneangriperen som klubben trenger. Romelu Lukaku var aldeles strålende for West Bromwich i 2012/2013, og bøttet inn mål. Belgieren er et spennende alternativ - få ting hadde gledet meg mer om Mourinho faktisk turte å satse på 20-åringen. Men å spille for Chelsea er langt mer krevende enn å spille for West Brom, og man kan ikke kritisere Mourinho for ikke å ta den sjansen.

Et alternativ - og det mest sannsynlige og kuleste, er jo å gå til innkjøp av en stjernespiss. Radamel Falcao var lenge ryktet til Chelsea av alt fra useriøse tullenettsteder til de mest seriøse engelske journalistene, men colombianeren valgte Monaco. Alternativene er dermed ikke all verdens for Chelsea. Edinson Cavani blir svindyr. Edinson Cavani er kankskje verdens beste spiss. Men prisen blir så høy at Chelsea garantert vurderer andre alternativer.

Nå har det seg slik at Edinson Cavani sannsynligvis blir noen hundre millioner kroner dyrere enn Luis Suárez. Med andre ord bør Chelsea i alle fall prøve seg på uruguayaneren. Suárez har vist at han takler Premier League-nivået uten problemer, og i Chelsea får han enn klubb som har større ambisjoner enn Liverpool. Jeg tror Suárez er Mourinhos beste alternativ.

Andre muligheter er jo Mourinhos gamle Real Madrid-kompanjonger Karim Benzema og Gonzalo Higuain. Det er vanskelig å spå hvordan det forholdet er. Benzema fikk både kritikk og støtte av Mourinho, og masse spillestil. Higuain i alle fall ikke så mye av sistnevnte, og er uansett på vei til Arsenal. Karim Benzema har hatt gode sesonger og svake sesonger i Real Madrid, og vil nok være tilgjengelig for 300 millioner kroner. Men nå har Mourinho jobbet så mye med Benzema at han vet selv bedre enn noen andre om han ville passet inn eller ikke, og siden vi ikke har hørt noe, får vi anta at Mourinho ikke anser ham som et godt nok alternativ for CFC. 

Det siste alternativet fra den store stjernehimmelen er Wayne Rooney. Spissen vil forlate Manchester United, men klubben jobber på spreng for å få han til å bli. Både Arsenal og Chelsea sitter ifølge ryktene klare med kodebrikken til nettbanken om Rooney bestemmer seg for å dra. Rooney under Mourinho er en spennende tanke, men igjen kan jeg ikke unnlate å falle tilbake på at Suárez må være et bedre alternativ, til tross for at han er utestengt i de første kampene. 

Spansk moneyball redningen for Premier League?

Av Øyvind Garnes Loftheim


Thiago, Marc Batra og Isco. Foto: Menahem Kahana Jack Guez / AFP scanpix

U21-EM har bekreftet det vi lenge trodde - den kommende spanske generasjonen blir minst like god som den nåværende. Det spanske A-landslaget har vunnet EM 2008, VM 2010 og EM 2012. En fantastisk prestasjon. Spania U21 og U17 har begge vunnet sine europamesterskap to ganger hver av to mulige. Spania er med andre ord best både på A-lagsnivå, men også på ungdomsnivå. Alt tyder på at fremtiden er lys. 

I årets Champions League viste tyske lag seg frem fra sin beste side, og mange mener nå at Bundesliga er den beste ligaen i verden. Konkurrentene er spanske La Liga og engelske Premier League. Rangeringen er vanskelig, fordi det finnes så mange måter å rangere på.

Det som er helt sikkert, er at Premier League er den rikeste ligaen. Den nye TV-avtalen (rettet mot utenlandske TV-selskap, som norske TV2) har økt inntektene til klubbene voldsomt (avtalen gjelder fra og med kommende sesong), og det vil bare øke til økte inntekter. 

Når det engelske fotballforbundet og Premier League nå legger planer for hvordan ligaen skal ta tilbake tronen, er det å revolusjonere talentutviklingen et av punktene de bør diskutere. Men på diverse styrerom i Premier League-klubbene bør det også legges nye strategiplaner for de kommende års spilleroverganger.

Premier League-klubbene har alltid sett til forskjellige land når det kommer til spillerkjøp. Ofte har managere sett til sine hjemland når de har sett etter forsterkninger. Det er ikke så rart - det er ofte disse spillerne managerene har best oversikt over, og de forstår kulturen, språket og fotballutdannelsen til disse spillerne bedre enn andre spillere. Det har både vært vellykket, som da Rafa Benitez hentet Xabi Alonso til Liverpool, og mindre vellykket, som da Harry Redknapp hentet David Bentley til Tottenham (og tusen andre eksempler). 

Swansea åpnet nok manges øyne da de sikret seg scoringsmaskinen Michu til spottpris for et lite år siden. Spanjolen hadde gjort det godt for et greit La Liga-lag, og imponerte om mulig enda mer i Premier League. Klimaet er kanskje ikke like bra i England, men lønningene er større, og konkurransen og konkurransebalansen er enda større og bedre. 

De spanske spillerne som har vært i Premier League de siste årene har imponert stort. Spillere som Mikel Arteta, Cesc Fabregas, David Silva, Juan Mata, Michu og Santi Cazorla har alle vært blant ligaens aller beste spillere. Det bør være bevis nok for at små, tekniske spanjoler takler fysiske Premier League uten problemer. Arsène Wenger har blant annet uttalt at han var imponert både over hvordan Cazorla gikk i duellene til tross for sin fysikk, og hvordan han var klar til kamp uke etter uke til tross for hard påkjenning. 

Teknisk har de spanske spillerne til tider satt resten av Premier League helt på sidelinjen, og spanske enkeltmannsprestasjoner har sikret mange poeng for lagene som tør å satse på spanjoler. De finner løsninger på spillsituasjoner som ikke er tilgjengelige for spillere med lavere teknisk kapasitet, og det gjør dem spesielt interessante for storklubbene, da de ofte møter lag som ligger seg dypt og som dermed avgir lite rom på egen banehalvdel. 


Brad Pitt promoterer filmen «Moneyball». Foto: Jung Yeon-Je / AFP scanpix

Moneyball-konseptet kan tolkes på flere måter. Noen velger å tolke det som bruk av statistikk (les: objektivitet) til å finne spillere som er oversett av subjektive grunner. Andre ser på Moneyball som en idé som går ut på å signere spillere som er prismessig undervurdert av markedet. Mens Liverpool ryktes å ha tolket Moneyball på den første måten, er signeringen av Michu et eksempel på tolkning nummer to. 

Det spanske U21-landslaget har vist at spillerne som kommer opp gjennom det spanske systemet holder verdensklassenivå, og på grunn av svak økonomi hos spanske klubber (bortsett fra de to-tre store), vil disse spillerne være signifikant billigere enn britiske spillere, være seg Premier League- eller Championship-nivå. 

Blant spillerne som virker å være veldig aktuelle for en Premier League-overgang, finner vi U21-EMs store spillere, Isco og Thiago. Begge har utkjøpsklausuler som er oppnåelige for de største klubbene. Utkjøpsklausulene i Spania er litt kompliserte, men om ryktene stemmer, så er spillerne tilgjengelig for summer som til en viss grad kan sees på som særdeles gunstige i dagens elleville overgangsmarked. 

Men det er ikke bare stjernene som bør være aktuelle for Premier League. Klubbene må gå i seg selv, og innse at den spanske fotballen er bedre enn den engelske når det kommer til talentutvikling. Premier League bør i større grad utnytte sin økonomiske overlegenhet til å hente billige spanske spillere i stedet for overprisede engelske, noe som i tillegg til å gjøre ligaen enda bedre, også vil gjøre den mer teknisk, noe som igjen kan inspirere britisk fotball til å ta en ny retning innenfor spillerutvikling. 

Newcastle har i løpet av de siste årene gjennomført en fransk revolusjon, noe de har hatt rimelig bra suksess med. I årets sesong ble det riktignok litt for mye av det gode, og klubben svarte med å hente inn enda flere franskmenn. Det er ikke nødvendigvis slik at klubbene må fylle opp stallen med spanjoler, men jeg tror at alle Premier League-klubbene vil få en sportslig fremgang om de sikter seg inn mot det spanske markedet fremfor å se til sin egen bakgård. 

Den halvgode Premier League-klubben som gjør det først, vil kunne få et forsprang på de andre klubbene på samme nivå (les: fra 7. plass og ned), og med god flaks vil den kunne konkurrere mot halvrike klubber som Liverpool og Tottenham. Så gode er de beste, billige spanske spillerne. 

Jeg er spent på hvem som tør å ta steget, og se til "alternative markeder". La Liga burde være det mest mainstreame målet for klubbene i dag, men sånn har det altså ikke gått. Liverpool prøver seg i år, med spillere som Iago Aspas og Luis Alberto, men her bør det være mer å hente for mange andre. 

Manchester United må ha fire nye spillere

Av Øyvind Garnes Loftheim


David Moyes. Foto: Carl Court / AFP scanpix

Silly season er i full gang, og det spekuleres daglig i hvilke spillere de forskjellige klubbene trenger å kjøpe. Problemet med slike rykter er at de oppstår av forskjellige grunner. Spillere som vil bort eller som vil ha høyere lønn kan tipse pressen ("anonymt") om deres tilgjengelighet, klubbeiere kan tipse pressen om bud og/eller falske bud på spillere for å presse prisen opp, og avisene kan legge sammen to og to (og ofte få fem). 

I dette innlegget vil jeg se litt på hvilke posisjoner Manchester United bør forsterke i sommer. "Always change a winning team" heter den ene pensumboken på Sport Management-studiet mitt. Nå er det tatt litt ut av kontekst, men historien viser oss at klubber er avhengige av å hente inn nye spillere for ikke å stagnere. 

Den engelske avisen Independet, som vi gjengir mye her på bloggen, hadde i går et intervju med Phil Neville, der han forklarer hva han lærte av managerne han har spilt under, som han vil ta med seg videre på en eventuell egen managerkarriere. Om sir Alex Ferguson sier han blant annet følgende: 

- Å rekruttere de riktige spillerne er det aller viktigste, og hvordan du behandler spillerne er det nest viktigste.  

Hvilke spillere David Moyes henter inn til Manchester United vil derfor være av ekstremt viktig betydning. Om han begynner med å bomme på overgangsmarkedet, vil han med en gang miste noe av støtten i klubben, og kritikerne vil få vann på det berømte hjulet. 

Hvor ligger ambisjonene til Manchester United for neste sesong? I fjor skiftet hierarkiet i fotballverdenen seg da Bayern München og Borussia Dortmund lekte seg med resten av fotballeuropa. Bak tyskerne var spanjolene, og bak spanjolene var engelskmennene. Betyr det at Premier League er den tredje beste ligaen i verden? Selvsagt ikke. Men det betyr at steget fra Premier League-tittel til Champions League-tittel er signifikant. 

På hjemmebane har de røde djevlene også fått seg forsterket konkurranse. Chelsea vil få seg en enorm boost ved at José Mourinho er tilbake i trenerstolen, og de kan ironisk nok se ut til å få seg etterlengtet ro og stabilitet med The Special One / The Only One ved roret. 


José Mourinho. Foto: Suzanne Plunkett / Reuters scanpix

«We're all part of the Masterplan» synger Oasis. Nå finner man dessverre en korrelasjon mellom dårlige tider for Oasis og gode tider for Manchester City, men man kan ikke unngå å sette pris på Citys store prosjekt som nå også omfatter opprettelsen av MLS-franchisen New York City FC. Inn har Fernandinho og Jesus Navas til en samlet pris på rundt 500 millioner, og da kommer ikke City og Manuel Pellegrini til å jakte fjerdeplasser og Europa League-trofeer. 

Jeg velger å anta at hovedfokuset til Manchester United kommende sesong er å kjempe om Premier League-tittelen, og at de ønsker en så glatt overgang fra Ferguson til Moyes som overhode mulig. Champions League kommer nok i andre rekke. De strukturelle endringene i lederstilen fra Fergusons "hands off" til Moyes' "hands on" vil nok koste såpass mye krefter at man blir nødt til å prioritere i enda større grad enn før. 

Når jeg sitter opp mitt Manchester United-lag for kommende sesong, ser det slik ut i 4x2x3x1: 

:::::::::::::::::::::::::::::De Gea::::::::::::::::::::::::::::

Rafael:::::::::::Vidic::::::Jones::::::::::X:::::::::

::::::::::::::.Carrick:::::::::::X.::::::::::::::::::::::::::::

X:::::::::::::::::::::::Kagawa::::::::::::::::::::::::::X

::::::::::::::::::::::Robin van Persie::::::::::::::::::

 

Patrice Evra er ikke god nok lengre. Det får jeg neppe for mye kjeft for å hevde. I flere sesonger har Hassan El Fakiris tidligere lagkamerat i Monaco slitt, og det blir neppe bedre de kommende sesongene. Ryktene har lenge gått om at Manchester United (uavhengig av manager) har vært ute etter Evertons Leighton Baines, og den interessen er neppe noe mindre nå om dagen. Prisen er selvsagt det store aberet - har man råd til å bruke de ryktede £17m på en venstreback? De andre alternativene som er i klubben, Alexander Büttner og Fabio, tar neppe venstreback-posisjonen på heltid neste sesong, da tror jeg heller de fortsetter med Evra. 

Den andre midtbaneplassen har lenge vært Manchester Uniteds akilleshæl, og den store (og eneste?) kritikken mot Ferguson var at han ikke brukte penger på en god sentral midtbanespiller. Michael Carrick var outstanding forrige sesong, men han blir ikke yngre, og han trenger i tillegg en passende makker. Marouane Fellaini har vært linket til Old Trafford minst like mye som klubbkamerat Baines, og utkjøpsklausulen til belgieren gjør at han ikke blir så dyr som han fort kunne ha blitt / burde ha blitt. Navn som Luca Modric og Cesc Fabregas har også blitt nevnt, og det sier både noe om Fellainis kvalitet, og om David Moyes intensjoner som å forsterke denne plassen. Andre midtbanealternativer er Darren Fletcher som så gledelig er tilbake, samt Ryan Giggs, Anderson, Phil Jones osv. Men man trenger uansett inn én forsterkning som kan gå rett inn på laget, og på lang sikt trenger man også en erstatter for Carrick. Her må det handles. 

Mange nordmenn har like dårlig sans for taktiske formasjoner som de har for kultur, og det betyr forguding av den evig dølle 4x4x2-formasjonen. Det jeg vil huske formasjonen best for, er hvordan den tok livet av den klassiske 10eren. Men selv om verdensfotballen, inkludert den britiske, har begynt å endre seg fra klassisk 4x4x2 til 4x2x3x1, er det ikke verdens beste levevilkår for alle offensive midtbanespillere. Shinji Kagawa er et eksempel på det. I det magiske intervjuet Jürgen Klopp gjorde med The Guardian(?) fortalte han hvordan Manchester United misbrukte Kagawa på kanten. Klopp mente at japaneren er en av de beste spillerne i verden - om han får lov til å spille i posisjonen sin som er sentralt i banen, rett bak spissen(e). 


Shinji Kagawa. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters scanpix

Om vi antar at Moyes hører på Klopps råd, trenger United to vinger. La meg forklare hvorfor:

- Jeg antar at Wayne Rooney blir solgt, spesielt om den eneste plassen han tilbys er på kanten. Van Persie er urokkelig på spissplass, og den mye billigere Kagawa kan gjøre den offensive midtbanerollen som Rooney har lekt med, til sin egen. Det har vært snakk om å omskolere Rooney til sentral midtbanespiller, men da tror jeg en overgang er mer sannsynlig. 

- Nani (selv om jeg liker spilleren), Ashley Young, Antonio Valencia, Ryan Giggs og Wilfred Zaha er ikke gode nok til å spille kant i en klubb som jakter Premier League-tittelen. Nani er i mine øyne den eneste spilleren som har sjansen, og Zaha kan komme der på sikt. Senest i dag ble Zaha linket til West Ham (lån), og det er nok der listen ligger for driblefanten, i år. 

Det blir klarere og klarere at Manchester United virkelig jakter en storsignering i sommer, det være seg Cristiano Ronaldo eller Gareth Bale. Felles for de begge er at de nok havner på vingen (men gjerne i litt friere roller). Det som er 100% sikkert, er at de ikke har råd til begge. Det vil nok være greit å anta at minst én av dem spiller i Real Madrid neste sesong. 

Om den ene spilleren inn blir Bale / Ronaldo, trenger Moyes å finne en ving til, av høy klasse. Spillere som er mer backup- eller rotasjonsspillere har han nok av. United har blitt linket til Real Madrids argentiner Angel Di Maria, men jeg antar at dette er bullshit. Men om man henter Baines, Fellaini og Bale / Ronaldo, har man neppe råd til å bruke mye penger på en ving, selv om man selger en del spillere som Nani og Rooney. Det blir spennende å se hva Moyes gjør. 

Det er vanskelig å vite hvor mye penger klubben velger å gi David Moyes. Det er flere grunner til det. Ingen vet hvor mye penger de har, og om de vil se ann Moyes litt før de tildeler han hele arvesølvet etter Ferguson. Samtidig vet nok klubben at et par dårlige sesonger vil være katastrofale, og at det gjelder å satse mens klubben fremdeles er på topp. Vi vet også at managere har for vane å kjøpe spillere de er kjent med fra før av. Moyes vil nok hente spillere fra Everton, og Roberto Martinez vil nok erstatte dem med spillere fra Wigan. Se på Brendan Rodgers, for eksempel. Han hentet Fabio Borini og Joe Allen - spillere han hadde trent før. Det kan både være positivt, men det kan også skru opp prisen litt, fordi det er spillere om gjerne ikke er til salgs på noen måte, men overganger som manageren "krever" for å i det hele tatt ta jobben. 

Hvilke spillere tror du David Moyes henter til Manchester United? Hvilke håper du han henter inn? Hvilke spillere ville du solgt?

Chelsea kan ha gjort årets signering

Av Øyvind Garnes Loftheim


André Schürrle. Foto: Patricia De Melo Moreira / AFP scanpix

Det ble torsdag klart at Chelsea og José Mourinho har signert den tyske landslagsspilleren, André Schürrle, for £18m fra Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen. 22-åringen kan spille både venstreving og midtspiss, og kan være akkurat det Chelsea trenger.

"Problemet" til klubber som Chelsea er at de er så dominerende på banen, og derfor nesten alltid møter lag som legger seg bakpå. Det betyr at rommene på den siste tredjedelen av banen blir minimert, noe som gjør at spillerne får mindre tid med ballen i denne delen av banen. Chelsea-spillerne må da jobbe ekstra hardt for å skaffe seg rom til å motta ballen, og for å gjøre noe konstruktivt med den. Jo bedre tid du har med ballen, jo enklere er det å ta det riktige valget + utføre handlingen (teknikken) på en tilfredsstillende måte. 

André Schürrle er en meget hurtig spiller, og den farten kommer Chelsea til å nyte godt av. Hurtige spillere kan enklere bli kvitt markeringen sin, og motta ballen i en situasjon der de får litt bedre tid med ballen enn andre. Tyskeren slår meg også som en litt mer direkte spiller - en spiller som heller går på mål enn å ta den ekstra finten. 

Mourinho er kjent som en direkte trener, men som tilpasser spillestilen til laget han trener og ligaen han trener i. I Real Madrid er kravet at man fører fotballkamper, og det gjorde Real Madrid i alle kampene bortsett fra de mot Barcelona. I England kan han legge vekk noe av ballbesittelsen, og i enda større grad satse på hurtige overganger. Også der vil raske Schürrle passe inn.

André Schürrle er en del av den tyske revolusjonen som preger så mange av hans jevnaldrende landsmenn - en generasjon av såkalte "Tyskand-taka"-spillere som både behersker ballbesittende fotball på et meget høyt nivå, men som også er fysisk sterke nok til å takle flere måter å spille på. 

Prisen er det ingenting å si på. 18 millioner britiske pund er litt mer enn de andre tyske spillerne har gått for (Mesut Özil, Sami Khedira, Nuri Sahin, Per Mertesäcker osv.), men er ingenting sammenlignet med det man måtte ha betalt på det britiske markedet. Schürrle er ung, har EM-erfaring med det tyske landslaget og har Champions League-erfaring med klubblaget. 


Kevin De Bruyne. Foto: Francois Lenoir / Reuters scanpix

Det var lenge spekulert i om Chelsea ville la Kevin De Bruyne, belgieren som ble hentet av André Villas-Boas, gå andre veien i André Schürrle-dealen. 21-åringen har 12 kamper for det belgiske A-landslaget, og scoret 10 mål på 30 kamper for Werder Bremen forrige sesong, der han var på lån. Det unngikk Chelsea. Den offensive midtbanespilleren De Bruyne, har i lengre tid vært linket til Borussia Dortmund som en erstatter for Mario Götze. Nå kan det se ut til at Mourinho vil beholde belgieren som en del av stallen på Stamford Bridge, og i alle fall ikke la han gå på en permanent overgang. 

Mye tyder på at André Schürrle blir en kjempesuksess i Chelsea. Og det til en pris som ikke ville hentet stort annet enn Jordan Henderson i dagens elleville marked. Jeg tror rett og slett at dette kan vise seg å bli årets beste signering. 

Sjekk denne Ronaldo-videoen!

Av Øyvind Garnes Loftheim

Det finnes mange YouTube-videoer av Cristiano Ronaldo der ute på det store Internettet, men ingen er som denne. Her har noen fantastiske mennesker tegnet utallige utgaver av Real Madrid-spilleren i en tegneblokk, og resultatet taler for seg selv.

 

Ny troféløs sesong for Liverpool i vente

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Sommerens overgangsspekulasjoner er i full gang, og alle toppklubbene i Premier League blir linket til den ene stjernespilleren etter den andre. Noen av disse ryktene er selvsagt bullshit, mens andre kan formalisere seg enten som bud, eller som overganger som faktisk går i orden. 

Overgangsmarkedet er spennende, fordi gode signeringer kan snu livet opp ned for en klubb. Det handler om å signere de riktige spillerne til den riktige prisen. En spiller som er god for én klubb, kan være dårlig for en annen. Klubbene må gjøre alt de kan for å minimere risikoen for en feilsignering, fordi en feilsignering kan koste klubben resultatmålene for den kommende sesongen. Og om man bommer på resultatmålene, så får manageren sparken, som regel. 

Matematikk og fotball henger tett sammen. Fotballens egen Pythagoras-setning er at de som bruker mest penger på lønn, gjør det best på banen. Høyere lønn gir bedre spillere, og bedre spillere gir bedre resultater på banen. Slik er det både i teori og praksis. Men vi vet at enkelte lag kan snu litt på dette, ved at de har en veldig god sesong eller veldig dårlig sesong. Noen klarer også å overprestere over tid.

Ifølge Independent hadde Liverpool de femte (5.) høyeste lønningene i Premier League i 2011/2012. Matematikken sier da at Liverpool burde havnet på en femteplass. Alle klubber kjøper og selger spillere hvert overgangsvindu, men lønningsforholdet forblir stort sett det samme. Forrige sesong havnet Liverpool 11 poeng bak Tottenham, en klubb som bruker mindre penger på lønninger enn Liverpool. Det tyder på feil ressursbruk. 

Brendan Rodgers prosjekt er noe jeg kan like. Han får tid og tillit av klubben til å bygge opp noe han og de rundt han ser ut til å tro på. Bort med det hinsides kortsiktige presset som er på managere og trenere i toppfotballen, og heller la ting få tid til å materialisere seg. Jeg er overbevist om at Liverpool er på riktig kurs, men så spørs det hva man får ut av det.

Arsenal har nettopp fortalt pressen at de neste årene vil de kunne bruke £70m ekstra på spillere hvert år på grunn av økte inntektsstrømmer til klubben. Nå spørs det jo om de kommer til å bruke alle disse pengene, men mulighetene er der, visstnok. De har sett seg ut Marouane Fellaini og Edin Dzeko / Stefan Jovetic som mål på overgangsmarkedet, og viser med det at de virkelig mener noe neste år. De andre toppklubbene, som Manchester United, Chelsea og Manchester City kommer alle til å forsterke ganske kraftig i sommer. City er allerede på god vei til sin andre ligatittel på tre år. 

For Liverpools del ser det litt mørkere ut på kort sikt. Spillerne de jakter er det ingen som får direkte vann i munnen av, selv om Iago Aspas høster gode kritikker. Henrikh Mkhitaryan er også totalt uprøvd i Premier League, og vil koste veldig mye penger. Kyriakos Papadopoulos er en av verdens mest spennende midtstoppere, men der ryktes det at Liverpool får større konkurranse enn de tåler. 

Luis Suárez er uerstattelig for Liverpool, og om klubben mister tekniker-gone-goalgetteren, blir man sterkt svekket i angrep. Sannsynligvis forsvinner Suárez, og da må Liverpool virkelig treffe godt på overgangsmarkedet kun for å klare å reprodusere fjorårssesongen. Luis Suárez er en av disse spillerne som gjør et bra lag til et godt lag, og dessverre også et godt lag til kun et bra lag dersom han forsvinner. 

Kvaliteten på overgangsryktene (og dermed sannsynligvis overgangene) dette vinduet tyder på at Brendan Rodgers ambisjoner ikke er å kvalifisere seg til Champions League neste sesong. Konkurransen er for stor. For Liverpool må virkelig alt klaffe, samtidig som det må gå skeis for minst to andre klubber. 

Det tror jeg ikke kommer til å skje. Liverpool har heller ikke dybden i stallen til å kjempe på fire fronter (PL, EL, FA-cup og ligacup), og jeg tror jaget etter topp 4-plasseringen gjør at de nedprioriterer de andre turneringene. 

Med andre ord tror jeg ikke de klarer å vinne noen trofér (eller CL-plass) neste sesong. Overgangsstrategien tyder på at man fremdeles satser langtsiktig, og ikke har kortsiktige mål (les: denne sesongen) i sikte. Så spørs det hvor tålmodige de amerikanske eierne er - de har tross alt pumpet veldig mye penger inn i klubben. 

Nå ler England av norsk Premier League-stjerne

Av Øyvind Garnes Loftheim


Henning Berg og Jonathan Parr. Foto: Vegard Grøtt / Propaganda Photo / NTB scanpix

Jonathan Parr har fått mye oppmerksomhet i England den siste tiden. Crystal Palace-spillerens banestorming, i dress, etter at klubben hans slo Watford i play off-finalen og dermed sikret opprykk til Premier League, har fått både fans og media til å bli fra seg av begeistring. Den noe hengslete lysluggens positur har blitt manipulert inn i all slags mulige settinger av Crystal Palace-fansen. 

Nå har den britiske storavisen Mirror plukket opp den norske venstrebacken og dermed presentert den kommende Premier League-stjernen for det britiske fotballpublikummet. Det trenger ikke å være så dumt når den tidligere Aalesund-spillerens klubbfremtid avgjøres i sommer - et salg blir vanskeligere å forklare for fansen etter dette utilsiktede stuntet.

Bildene kan du se hos Mirror.

 

 

Ville sabotere Norges u21-landslag

Av Øyvind Garnes Loftheim

Det norske u21-landslaget er i disse dager i Israel der de onsdag møter vertsnasjonen til kamp klokken 18.00. Natt til onsdag kom det ut twitter-meldinger fra spillerhotellet der det norske landslaget holder til, om at israelske fotballfans skal ha bedt en hotellgjest om å aktivere brannalarmen, for å forstyrre nattesøvnen til de norske spillere. 

Kilde: https://twitter.com/Masters_JamesD/status/342043716019712000

Kampen mellom Norge og Israel blir veldig viktig for begge lag, ettersom de to andre lagene i gruppen er Italia og England - som begge har meget gode lag med spillere fra blant annet Paris Saint-Germain, Roma, Juventus, Liverpool, Manchester United og Chelsea. 

Det er TV2 som har rettighetene til å vise mesterskapet her i Norge. 

Har Drillo rett?

Av Øyvind Garnes Loftheim


Neymar. Foto: Wagner Meier / AFP scanpix

Søndag kveld møttes Brasil og England til privatlandskamp på mektige Maracana i Rio, Brasil. Privatlandskamper betyr ingenting. Hver vinter får vi den samme leksen om hvordan treningskamper i oppkjøringen til Tippeligaen ikke betyr noe. Men treningskamper/privatlandskamper gir likevel en pekepinn på hvordan tingenes tilstand er.

Om ca. et år arrangerer Brasil fotball-VM på hjemmebane. Presset vil være enormt. Kravet er at Brasil vinner, og kravet er at Brasil spiller underholdene fotball. Men selv brasilianerne vil nok ønske å vinne, mer enn de ønsker å spille fin fotball, dersom de måtte velge. 

Det vi så i kampen på søndag, var et Brasil-lag stappfullt med offensiv potensial, men som ikke klarte å skape nok farlige sjanser. Kvalitetsmessig kan den offensive trioen i 4x2x3x1-systemet (Oscar, Neymar, Hulk / Lucas Moura) banke dritten ut av hvem som helst, men spillestilen virker ikke å være skreddersydd til den moderne fotballen Brasil vil møte i VM-motstanderne. 

Brasils spillere liker å ta store sjanser offensivt, fordi de er så gode med ballen. Problemet er at de gangene det ikke fungerer, får de ekstremt farlige kontringer i mot. Der Spania har hatt tre store mesterskap til å trene inn og perfeksjonere ballbesittelse-fotballen sin, har Brasil skiftet trenere og retning hver gang ting ikke har gått deres vei, sist i OL i fjor, da de var storfavoritter. 


Egil "Drillo" Olsen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Man kan ikke forvente at landslag skal være like godt drillet som klubblag - selvsagt. Men i VM vil Brasil møte mer pragmatiske lag, lag som Tyskland og Italia. Lag som er bedre for England, både lagmessig og spiller for spiller. Da må de ha den riktige balansen mellom angrep for forsvar.

"Med meg som trener hadde Brasil blitt et bedre fotballag", har Drillo uttalt tidligere. Han pekte på deres, i hans øyne, overdrevne ballbesittelse. Det trenger ikke å være så feil. Brasils spillestil er skapt for å få overganger i mot, og kontringer er en kunstform som Norge ikke har råderett over lengre. 

Brasil har verdens kanskje beste forsvar. Dani Alves, Thiago Silva, David Luiz / Dante, Marcelo. Barcelona, PSG, Chelsea/Bayern München og Real Madrid. 

José Mourinho uttalte i biografien sin at utfordringen med å gå fra en liten klubb til en storklubb, er at man må lære å forsvare seg like godt, men med færre spillere. Mot England slapp Brasil inn to mål de ikke har råd til å slippe inn i VM. Og det mot et England ledet av defensive Roy Hogdson. Det er ikke godt nok, enkelt og greit. Man er nødt til å sette forsvaret skikkelig om man skal la de offensive spillerne få frihet til å være gode. Gianluigi Buffon har tidligere uttalt at fellesnevneren for de beste lagene han har spilt på, har vært at de har vært bygget bakfra. Start med en god keeper og et godt forsvar, så kommer det offensive også. I et VM handler mye om kunsten å vinne enkeltkamper. Det har Hellas vist, og det har Italia vist. For de gode lagene finnes det en eneste kamp i VM der man kan slippe litt av presset, og det er i siste gruppespillskamp, men det gjelder bare dersom man har vunnet de andre. Med andre ord er hver eneste kamp en kamp på død og liv, og en kamp for å gi folket det de fortjener, å gi nasjonen stoltheten tilbake, hver eneste kamp kan være skillet mellom skuffelse og en fotballfest i Rio verden aldri har sett maken til. 


José Mourinho. Foto: Javier Barbanco / Reuters scanpix

Brasil må finne en måte å effektivisere ballbesittelsen sin på. De må score flere mål, for de kommer sannsynligvis til å slippe inn en hel del. Nå har de riktignok et år på seg, men man sitter igjen med en følelse av den offensive trioen skulle hatt enda flere år på seg. Neymar, Oscar og Lucas Moura er alle nylig solgt til Europa for svimlende summer, men hverken Oscar eller Lucas har vist verdensklasse i sine ny klubber. Det blir spennende å se hva Neymar får til i Barcelona, og man kan ikke unngå å tro at det vil gjøre ham godt å få møte "skikkelig" motstand uke etter uke. 

På spissplass har man ikke all verdens alternativer. Hulk beklet den rollen i Porto da Falcao var ute, og John Carews gamle Lyon-kompis Fred scoret mot England på søndag. Likevel lukter det ikke krutt. Et lag med så gode offensive spillere fortjener å ha en spiss som kan sette sjansene sine, også på det høyeste nivået. Man er enda et stykke unna Ronaldo - en spiller som virkelig leverte i VM. 

I bakhånd har Brasil alltids gamleguttene Ronaldinho, Adriano og Robinho. Mange vil nok ønske et gjensyn / farvell med førstnevnte i VM på hjemmebane, men han blir nok fort droppet for å skape mer ro i troppen. Robinho retunerer sannsynligvis til Brasil i sommer, og bare et drømmeår i brasiliansk Serie A kan gi det tidligere stortalentet landslagsplassen tilbake. 

Brasil har mye å jobbe med frem til VM. Det er mye å ta tak i. Men de er også avhengige av at enkeltspillerne utvikler seg slik som mange tror de vil. Neymar, Oscar, Lucas Moura og Hulk må alle ta steget fra "nesten" til verdensklasse som Brasil skal gjøre det alle i hjemlandet forventer. For det som var verdens beste fotballnasjon, og som fremdeles er verdens største eksportør av fotballspillere, vil et dårlig VM på hjemmebane være en katastrofe uten sidestykke. Og akkurat nå er ikke Brasil favoritter. 

Til slutt kan man jo spørre seg - har Brasil-ledelsen i det hele tatt gjort et forsøk på å lokke José Mourinho over den berømte dammen? Det offisielle språket i Brasil er som kjent portugisisk, så den viktige språkbarrieren vil ikke være et problem for hverken Mourinho eller hans støtteapparat. Et fotball-VM koster flere milliarder kroner mer enn man kan tenke seg, og da bør man kunne ta seg råd til å betale det Mourinho og co krever. Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil det knapt være en større ære, eller utfordring, å lede Brasil i VM på hjemmebane. Real Madrid under José Mourinho har scoret minst 100 mål i serien i alle hans tre sesonger i Spania. At Mourinho spiller defensiv fotball er bare tull. Men han er smart. Han vet hva det betyr å vinne - og han vet at det ofte gjelder å holde litt igjen i kamper man ikke har råd til å tape. Han har karismaen og lederegenskapene til å både sammensveise og motivere en spillergruppe som vil være under et enormt press. Og ja, det er nok for sent nå med tanke på Chelsea, men dette er noe Brasil-ledelsen virkelig bør ha vurdert. 

- Roma vil ha Fredrik Semb Berge

Av Øyvind Garnes Loftheim 

Følg oss på Facebook!

Foto: Trond Reider Teigen / NTB scanpix

Det er Calcionews24 som melder dette i dag. Ifølge nettstedet skal både Roma og Napoli ha Fredrik Semb Berge på blokken, og kommer til å følge midtstopperen tett i U21-EM der Norge møter Italia. 

Semb Berg har blitt jaktet av flere Tippeliga-klubber den siste tiden, spesielt på grunn av Odds vanskelige økonomiske situasjon. Det endret seg litt tidligere denne uken, da Lotto-millionær Yngvar Borgersen investerte 2.5 millioner kroner i midtstopperen. 63-åringen med det store hjertet for skiensklubben, fikk 25% av videresalgsrettighetene til Semb Berge mot at hans 2.5 millioner kroner dekker underskudd i Odd - et underskudd klubben ellers måtte ha dekket ved å selge midtstopperen. 

Det kan altså vise seg å være en veldig god avtale for både Odd og Yngvar Borgersen, ettersom Roma og Napoli nok kan betale særdeles mye mer for 23-åringen enn det norske klubber kan ta seg råd til. 

Kilde: 

http://www.calcionews24.com/esclusiva-napoli-e-roma-in-norvegia-piace-berge-avversario-dell-italia-agli-europei-u21-321519.html

http://www.nettavisen.no/m/?articleId=3629294

- Moyes vil hente skandalespiller

Av Øyvind Garnes Loftheim

Følg oss på Facebook!


Foto: Carl Court / AFP scanpix

Britiske Express meldte fredag at David Moyes og Manchester United ønsker å hente Adem Ljajic til Old Trafford. Den serbiske offensive midtbanespilleren har sitt daglige virke i italienske Fiorentina i vakre Firenze, og er blant stjernene i Vincenzo Montellas fintspillende Viola-orkester. 

Det morsomme / gøye / interessante / rare (stryk det som ikke passer) er at Adem Ljajic i 2009 strengt tatt ble kjøpt, og så avvist, av denne sir Alex Ferguson som var i klubben før Moyes tok over. Sammen med den ganske mye dårligere Zoran Tosic ble Ljajic kjøpt av Manchester United for tilsammen ?15m, eller en fjerdedels Radamel Falcao, for de som er glad i brøkregning. Zoran Tosic kom direkte til Manchester United, og floppet, mens Adem Ljajic ble værende i Partizan Beograd i enda et år. Rett før Ljajic skulle ankomme England, stoppet sir Alex Ferguson overgangen. Det ble spekulert i to grunner til dette; Manchester Uniteds (mangel på god) økonomi, og spillerens (mangel på) utvikling. 

Dette er jo i utgangspunktet en god historie, men nå må vi ikke glemme at Adem Ljajic altså da havnet i Serie A. Og for alle som følger Serie A, så er det pensum å vite at drama i forskjellige former er en obligatorisk del av en fotballspillers Serie A-karriere. Så også for serberen vår. For da den forrige Fiorentina-treneren, Delio Rossi, i kjent Kjetil Rekdal-stil byttet spilleren ut etter bare 33 minutter, svarte Ljajic, smart nok, med en dose ironisk applaus. Og her kommer godbiten:

Delio Rossi, som forøvrig ikke er en del av den av den såkalte ironi-generasjonen, svarte med å banke stakkars Ljajic i det han satte seg på innbytterbenken. Deilo Rossi, som kunne spilt i hvilken som helst mafia-film, slo rett og slett til Adem Ljalic flere ganger før han på lekkert italiensk vis avdramatiserte det hele med noen velplasserte og beroligende gestikuleringer. Delio Rossi fikk selvsagt sparken etter hendelsen. 

Det blir spennende å se om David Moyes a) overprøver Ferguson på denne overgangen og b) signerer enda en offensiv midtbanespiller (hva skjer da med Shinji Kagawa?). 21-åringens kontrakt går ut i 2014, og kan derfor bli en billig mann. Express hevder at også Everton, Chelsea og Celtic har serberens navn og nummer i excel-filen "Potential summer signings v.2013". Denne blir artig å følge fremover.  

Kilder:

Express

Daily Mail

- Suarez har ingen utkjøpsklausul

Av Øyvind Garnes Loftheim

Følg oss på Facebook.com/fusialt !


Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

Det er Liverpools lokalavis, Liverpool Echo, som lørdag melder at rapportene om at Luis Suárez har en utkjøpsklausul i kontrakten sin, er falske. Ifølge avisen skal ryktene stamme fra Spania. Avisen skriver:

"The ECHO understands that reports in Spain that Suarez has a £40million buy-out clause in his contract are incorrect."

Det er i såfall ekstremt gode nyheter for Liverpool. En utkjøpsklausul, som forøvrig ikke er lov i Norge, fungerer som et tak på overgangssummen - betaler noen beløpet i utkjøpsklausulen, så vil spilleren automatisk få lov til å forhandle med den kjøpende klubben. Slike klausuler gir spillerne bedre kort på hånden i en eventuell overgang, fordi det finnes en sum som uansett gjør at spilleren får lov til å dra. For klubbene er ikke klausulen en drømmesituasjon - når den blir utløst - men den kan få spillerne til å gå med på lavere lønninger eller lengre kontrakter, fordi spilleren får en kontraktsbestemt avtale om at han får lov til å dra om det riktige tilbudet kommer. 

I Spania er slike klausuler lovpålagt, men der settes de ofte urealistisk høyt, rett og slett for at de ikke skal fungere i praksis. 

For Liverpool FC gjør nyhetene fra Echo (som da selvsagt ikke vil være nytt for klubben) at de sitter med mye sterkere forhandlingskort på hånden overfor potensielle kjøpere. Da Radamel Falcao ble klar for Monaco, forsvant et av de store spissalternativene fra markedet. Lenge var det snakk om at nettopp Real Madrid skulle hente columbianeren, men nå er det visstnok den spanske hovedstadsklubben som leder an i racet om underskriften til Luis Suárez. 

Ettersom det ikke er en "kjøp nå"-pris på Suárez, kan Liverpool presse prisen opp, spesielt som et forsøk på å få beholde sin viktigste og beste spiller. Man skal lete lenge for å finne en like god spiller som Suárez - uansett prisklasse, og generelt vil et salg være et tap for Liverpool rent sportslig sett. Så kan man spekulere i om eierne (FSG) vil slå til på £40m og oppover, for å bøte litt på de store ressursene de har satt av til spillerkjøp de siste årene. Det kan i alle fall føre til store spenninger mellom manager Brendan Rodgers og FSG, fordi Rodgers da blir nedstemt i kanskje den viktigste avgjørelsen klubben kommer til å ta i år.