hits

juni 2014

En dum genial idiot

Av: Christian Paulsen

Ikke vet jeg hvilke adjektiv som best beskriver Luis Suarez, men la oss kalle han en dum idiot. Dumhet lar seg dessverre ei kurere, men idioti bør kunne begrenses.

Først og fremst syns jeg synd på Uruguays største stjerne. Jeg tror ikke han ønsker å skape disse problemene for seg selv. Om samvittigheten hans berøres av idiotien han gang på gang viser oss har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Men at konsekvensene han skaper for seg selv gjør at han angrer, er jeg ikke i tvil om.

For er det en ting som er sikkert, så er det at Suarez er en av de mest ivrige spillerne vi vitner på toppnivå. Det er få som har så lyst til å spille, det er få som lever så til de grader inne i en boble som det Luis Suarez gjør så lenge kampene pågår. Om det er mot England i et verdensmesterskap eller det er mot Cardiff i Premier League - mannen gjør alt han kan for å vinne for sitt lag, og kanskje er denne iveren det som også feller han.

There's no great genius without some touch of madness. Lucius Annaeus Senecas berømte ord rammet inn en videohyllest FIFA hadde laget til Zinedine Zidane, en av fotballens største, etter at franskmannen valgte å legge opp. Karrierepunktumet som kunne blitt så perfekt, et VM-gull i hans siste fotballkamp, endte i stedet med bilder av en frustrert franskmann som passerer trofeet og går rett i garderoben etter et rødt kort for nedskalling. Episoden var et engangstilfelle. Jo visst var det flere episoder gjennom Zizous karriere, men ingen av denne art. For Luis Suarez er saken dessverre annerledes. Dette er tredje gang Uruguayaneren biter en motspiller. Ikke slår, ikke sparker, men biter en motspiller. La det synke litt inn.

For meg ser biteepisodene til Suarez ut som instinktive handlinger. Noe som skjer når han blir frustrert, sint eller når overtenningen blir for stor. Jeg tror ikke det er noen planlagt kontrollert handling. Til det er konsekvensene for store. Vi får nok ikke se han noe mer i dette VM-sluttspillet, bare det alene er straff nok til å anta min påstand. Trolig får han også en lenger og mer betydelig straff, noe som understreker poenget ytterligere.

Luis Suarez trenger hjelp. God hjelp. Vi trodde alle at den utrolige sesongen han har hatt i Liverpool, med god oppførsel og scoringer i fokus, hadde endret spissen. Men nei, dette stikker nok dypt. Det fikses ikke over natten. Og det er synd, for det er det som kreves.

At VM mister en attraksjon i Suarez er ganske tydelig, mot England viste han hvorfor verdens største klubber sikler etter signaturen hans. Mot Italia viste han hvorfor de samme klubbene nøler. Adjektivene må endres, for en dum genial idiot er det ikke plass til i fotballen i dag. Sporten har rett og slett et altfor stort ansvar.

Liverpool bør tilgi Suarez

Vampyren Luis Suarez har vært på ferde igjen, og det er stor oppstandelse i alle norske medier (og da kan du tenke deg hvordan det er i engelske, italienske og uruguyanske). 

Nå vet man aldri med FIFA, men etter alt og dømme er Luis Suarez' VM over for denne gang. Han kan nok vente seg minimum tre kampers karantene, og Uruguay kommer neppe til finalen. 

Det store spørsmålet er derfor: Hva gjør Liverpool? Mer verdt en spillerne, trenerne og stadion er merkevaren Liverpool FC. Uten merkevaren Liverpool Football Club får man ikke solgt sponsoravtaler eller billetter. Liverpool-direktørenes (dette beslutningen taes nok over hodet på Brendan Rodgers) hovedoppgave er å beskytte klubbens "brand" - merkevare. 

Det store problemet  til Liverpool er at Luis Suarez rett og slett er en forbanna god fotballspiller. Gjerne verdens fjerde beste spiller, bak Lionel Messi, Cristiano Ronaldo og Andres Iniesta. Flere helger i året er Luis Suarez verdens aller beste spiller - noen ganger er han minst like ustoppelig som Ronaldo og Messi. 

Det utenomsportslige kaoset rundt Suarez gjør at han neppe har særlig markedsverdi for Liverpool slik Ronaldo har for Real Madrid og Messi har for Barcelona. Uruguyaneren er hverken pen eller "good guy". 

Den store verdien Luis Suarez had for Liverpool er derfor bare relatert til hva han leverer på banen, i form av mål og avgjørende pasninger. Og der leverer han til gangs. Liverpool uten Suarez er en klubb og et lag uten stjernespilleren, uten x-faktoren du kan stole på at skal redde deg på en dag der ting går litt trått. Uten Luis Suarez vil Liverpool være veldig mye lengre unna seriegullet enn de var i år. Og den regresjonen - tilbake til der man var for ett og to år siden - har ikke Liverpool råd til. Nye sesonger uten Champions League-fotball vil koste klubben dyrt - det vil koste merkevaren Liverpool Football Club dyrt. 

Direktørene - beslutningstakerne, må løse det vanskelige regnestykke: Er målene/poengene/trofeene Luis Suarez gir oss mer verdt for merkevaren vår enn den negative PRen vi nå får?

Jeg tror svaret ender på ja. Delvis fordi skaden allerede har skjedd - Suarez er Liverpool-spiller nå, og det er der fokuset vil ligge i media, og delvis fordi han er den beste - og viktigste - spilleren til Liverpool, rent sportslig sett. 

Så lenge Liverpool ikke klarer å erstatte Luis Suarez med en likegod spiller vil de neppe ønske å selge. Det ble snakket om en overgang til Barcelona tidigere i uken, og det kan sikkert skje - men Liverpool MÅ ha en plan B i bakhånd, en erstatter for stjernespissen og bråkebøtten. Det har de neppe, rett og slett fordi Luis Suarez faktisk er that good. 

Det blir en tøff periode for Liverpool fremover, men fokuset fra denne saken kommer gradvis til å avta ut uken, rett og slett fordi det er VM. Da får man mulighet til å ta avgjørelsen i ro og mak, med et kaldt hode og opplagt sinn. Da håper og tror jeg at Liverpool ender på avgjørelsen om å beholde Luis Suarez. Håper - fordi jeg vil se han i Premier League, og tror, fordi Liverpool ikke vil tilbake til avgrunnen der de har oppholdt seg de siste årene før årets sølvsesong. 

Angående straffen: Spørsmålet her er om FIFA bryr seg noe særlig om at Suarez har bitt noen før. FIFA har en maksstraff på 2 års utestengelse, men det er noe som sannsynligvis blir brukt som reaksjon på vold mot dommere. At det kan bli ti kampers karantene her ser jeg ikke bort i fra, men jeg blir overrasket om det blir særlig mer. Man kan ville straffe Suarez med en million år i fengsel, men hva man har lov til, er noe helt annet. 

Er du fornøyd med VM-dekningen?

Idrettssosiolog Arve Hjelseth ved NTNU skriver en interessant artikkel i Dagbladet lørdag, om det han mener er TV-kanalenes undervurdering av det norske TV-publikummet. 

Personlig synes jeg det er vanskelig å være uenig. 

Kontraskjæret synes jeg er et glimrende fenomen, jeg storkoste meg der under EM for to år siden. Det fungerte helt supert. Jeg synes også at ekspertene TV-kanalene har hentet inn er glimrende, og jeg er veldig enig med Hjelseth - Lise Klaveness er fantastisk dyktig. 

Det man derimot kan sette fingeren på, er spillerommet kanalene har gitt ekspertene. Jeg synes oppbyggingen til kampene er altfor dårlig. Det er ikke ekspertenes feil.

Om jeg skulle ha bestemt, ut i fra et hensyn til mine personlige ønsker og ikke ut i fra hensynet til økonomi og regler (der er TV-kanalene best), så ville jeg likt å ha en enda bredere analyse av lagene og de taktiske utfordringene i kampene, både før og etter kampen spilles. Det finnes nok av tidligere fotballtrenere og videoanalysekesperter i norsk fotball i dag til at denne rimelig store utfordringen burde kunne løses (det er snakk om maaange kamper å analysere, både før og under mesterskapet). 

Min erfaring er at det aldri har vært en større interesse eller kunnskap rundt de taktiske elementene i fotball enn det er i dag. TV2 er veldig flinke på det under Premier League-sendingene, og det er synd at man ikke prioriterer denne delen like mye under Fotball-VM. 

Personlig synes jeg ikke historiene "rundt og bak" enkeltspillere og enkeltskjebner er så voldsom interessant - dette er uansett stoff som man enkelt kan finne frem til om man leter på nettet og leser bøker. Slike artikler har gjerne ingenting å gjøre med selve fotballkampen, men er historier som gjerne dukker opp i verdenspressen rundt mesterskapet og etter kamper der spilleren det skrives om har utmerket seg på en eller annen måte. At han har gjort noe bra i et VM gjør likevel ikke livshistorien hans mer interessant enn matchen, i mine øyne. 

Avisene fokuserer ofte på disse historiene. Dels fordi kampene spilles sent på kvelden (norsk tid) og deadline er kort tid etter kampsplutt, og dels fordi beslutningstakerne i avisredaksjonene gjerne nedprioriterer/ikke finner det taktiske stoffet interessant nok. 

Jeg skulle gjerne ha våknet opp til en avis der en taktikkekspert slakter (eller forsvarer?) Mario Balotellis innsats i gårsdagens kamp, eller som prøver å lete etter hemmeligheten bak Costa Ricas taktiske suksess, eller som synser om hvorvidt Roy Hodgson virkelig har fått det beste ut av sitt mannskap - basert på taktiske argumenter vi gjerne ikke har hørt før. 

Eksperter som Morten Langli og nevnte Lise Klaveness er kjempedyktige når de presenterer taktiske elementer, men de får altfor lite sendetid til å gjøre det! Det skulle vært mye, mye mer av dette. 

Som Arve Hjelseth skriver i sin kronikk, har man kanskje en tendens til å undervurdere publikum i Norge. Derfor sverger nok også en del seere til de svenske TV-kanalene. I Sverige sitter fotballnerder i stilrene sommerdresser og babler i vei om det som virkelig engasjerer dem. For å si det rett ut - jeg savner bruken av nerder i den norske dekningen. Arne Scheie er en legendarisk fotballkommentator, men har han virkelig satt seg inn i de relevante emnene, og klarer han å formidle dem på en konstruktiv måte? I 2014 er all informasjon ekstremt tilgengelig, og svært mange (mitt inntrykk) leser, argumenterer og debatterer fotball hele uken. Da er det ikke godt nok at ekspertene våre kommer med selvfølgeligheter som at Spania har gjort det bra de siste årene, eller at de spiller ballbesittende fotball, eller at Vicente del Bosque er en rolig, snill trener. 

Dette er ikke noen misytring mot Arne Scheie, langt ifra. Når det kommer til for eksempel fotballhistorie er mannen et geni - men kanskje han brukes litt feil av NRK? Kanskje man må spille ballen på hans "godfot", og ikke stille han spørsmål han ikke (lengre) er en autoritet på, men heller bruke han aktivt mot de områdene av fotballen han har mest kunnskap av alle? Det er ledernes (redaktørenes) ansvar å få de ansatte til å yte sitt fulle sitt potensial, ved å bruke dem på en måte der de får vist frem sin beste side, og bidra med det de er best på. Arne Scheie, som alle andre, svarer pent på alle spørsmål han blir spurt. 

Derfor blir det også helt feil av seerne å gå mot enkeltpersoner i TV-studioene. Folk gjør så godt de kan, og mer kan man ikke forvente. Samtidig blir det er lederansvar å "bruke folk i riktig posisjon", slik at de kan spille på mer sine styrker, og mindre på sine svakheter. Det finnes ingen eksperter der ute som er best på alt, og derfor har man jo også flere personer i studio. Om man får dem til å arbeide kollektivt, ved å bruke dem der de er best, vil man også kunne heve fotballdekningen mange hakk i Norge. 

Mye tid brukes også på intervjuer av spillere og trenere før kamp. Disse intervjuene gir oss seere absolutt ingenting, fordi det aldri er noen som mener noe kontroversielt. Du sier at dere ikke skal undervurdere motstanderne eller at dere ønsker å gjøre en god kamp? OK, flott. Men det trengte vi ikke å vite. 

Vil ende i katastrofe for Arsenal


Foto: Alessandro Garofalo / Reuters scanpix

SuperMario Balotelli virker å være på vei til Arsenal. Arsène Wenger ser etter en spissvenn til Olivier Giroud, og valget har visstnok falt på Milan-angriperen. 

Som spiller har Mario Balotelli alle de fysiske egenskapene han trenger for å bli blant verdens aller, aller beste. Han er rask, sterk, god med ballen, god på hodet (som mot England), har et fantastisk skudd, og er en god avslutter. Et rent helvete å spille mot, vil jeg tippe. 

Mentalt virker han også å være råsterk. Få spillere får så mye dritt mot seg som Balotelli, født av ghanesere på Scilia, men adoptert av en italiensk familie da han var tre. En oppvekst med rasisme har satt sine spor, men han virker å takle det rimelig greit. Han blir ikke satt ut av tilropene noe særlig mer enn andre. 

Mario Balotelli scoret 14 mål på 30 kamper for Milan denne sesongen, ifølge Transfermarkt. Det er ganske imponerende, spesielt for et Milan som har slitt voldsomt. Det er nok også disse tallene Arsène Wenger ser på. 

Jeg ser to svakheter med Balotelli, to svakheter jeg håpet at skulle forsvinne når han gikk til favorittklubben AC Milan, men som dessverre virker å være like tilstede nå som før. 

1. Han er en tikkende bombe. 

2. Han har for dårlig innsats. 

Dette med tikkende bombe betyr ikke nødvendigvis at han blir utvist hele tiden (ett rødt kort i Serie A i år), men at han bidrar til dårlig stemning ute på banen når det går dårlig. Han ser sur og misfornøyd ut. I Arsenal vil han ikke bli den store stjernen - han vil fremdeles hete Mesut Ôzil. Jeg har lett å se for meg at disse to kan havne i klinsj både på treningsfeltet og i kamp der ting butter litt i mot. Det virker også som at de andre spillerne, på f.eks. Italia, er påpasselige med å hele tiden gi Balotelli ros, for å unngå at han slår seg vrang. Jeg tror at det å ha en slik type på laget vil koste mer enn det gir. 

Innsatsen hans er også et stort problem. Han har et enormt talent, men står stort sett i ro på topp og venter på ballen. I år har vi sett spillere som Luis Suarez og Diego Costa som har kjempet med nebb og klør om hver eneste ball  dette er den nye, moderne spisstypen. Balotelli har fysikken til å gjøre akkurat det samme, men han gidder rett og slett ikke. Når du som fotballspiller jobber ræven av deg for å vinne kampen, er det ingenting som er mer provoserende enn å ha én på laget som kan, men som ikke gidder. 

Jeg tror et eventuelt kjøp av Mario Balotelli vil skape uro i Arsenal. Han har et fantastisk potensial, men å hevde at Wenger er mannen som skal få ut dette potensialet blir å kaste en påstand ut i luften - dette har vært sagt om alle trenerne og klubbene han har blitt linket til og/eller signert for. 

Jeg er redd for at Arsenal nå kjøper seg et problem, og at de er fullt klar over det, men likevel tar sjansen. En sjanse verdt 250 millioner kroner og veldig store lønnskostander. Ikke gå i denne fellen, Wenger! 

England er kjedeligst av alle i VM


Foto: Ben Stansall / AFP scanpix

Hittil i dette VM har jeg latt meg forbløffe av Mexico, av Chile, av Australia og til og med av USA. Mexico og Chile løper motstanderne i senk med kvikke steg, Australia og USA har en overdreven(!) tro på egne ferdigheter og viser ingen respekt når de gang på gang ruller opp angrep med spillere som, med tanke på klubbene de til daglig spiller for, ikke har noe i et VM å gjøre. 

Hva så med England?

Englands landslag består hovedsakelig av spillere fra Chelsea, Liverpool, Manchester United, Manchester City og Everton. Fem av de syv beste klubbene i England, med andre ord. De spiller med hverandre på klubblaget (som bør være en fordel), og man møter hverandre år etter år, noe som gjør at man bør kjenne hverandres styrker og svakheter rimelig godt. 

Egentlig er det et perfekt utgångspunkt for et godt, samspilt lag. 

Fremover på banen har England offensive spillere i øverste klasse. Wayne Rooney og Daniel Sturridge er begge blant verdens beste spisser. Egentlig burde Englands spill handlet om å servere disse spillerne, som begge er avsluttere i verdensklasse. I stedet handler det meste om defensiv organisering, statisk angrepsspill og en og annen kontring som skapes av individuelle prestasjoner i stedet for god kollektiv samhandling. 

Roy Hodgson har to utfordringer når han tar ut sitt mannskap til mesterskap:

1. Premier Leagues beste spillere er gjerne utlendinger. 

2. England har knapt spillere i de andre store ligaene. 

England har mange spillere man kan stole på i form av at de vil gi alt, men ikke så mange som evner å gjøre det helt store alene. Hva hadde Liverpool vært uten Luis Suarez, og hva hadde Manchester United vært uten Robin van Persie?

Det er ingen krav om at man skal spille fin fotball i VM. Det viktigste er å vinne. Man kan likevel stille spørsmålstegn om Englands landslagssjef evner å få det beste ut av laget. 

Med tap mot Uruguay er England ute av VM. Om det skjer allerede i gruppespillet, vil det være en katastrofe for England. Gruppen er tøff og forventningene lavere enn på lenge, men England bør komme seg videre fra gruppespillet - så enkelt er det. 

Chile og Mexico tilpasser spillestilen sin slik at man får maks ut av spillerne man har til rådighet. Wayne Rooney er Daniel Sturridge er spillere som er vant med å styre kampene for klubblagene - det er dette er er virkelig gode på. Likevel går Englands taktikk ut på det samme som de dårligste lagene i Premier League prøver på - de forsvarer seg, og håper de er heldige nok til å score et mål eller to. 

Det er ikke en fruktbar strategi på sikt, og det får ikke det beste ut av spillerne. Jeg mener ikke at England skal spille tiki-taka, men de bør heve spillet sitt, styre kampene, og ta ut spillere som kan behandle ballen. Slike spillere finnes i England, det er jeg overbevist om. 

Enn så lenge er England det kjedeligste laget av alle i VM. Gode spillere som underpresterer, og som landslagsledelsen ikke utnytter potensialet til. Tifeldige enkeltmannsprestasjoner og lite kollektiv. Stram organsiering, men lavt press. Det stikk motsatte av det beste VM har å by på. 

Spania-haterne tar feil


Foto: Lluis Gene / AFP scanpix

Spania er ute av VM, og ligger på sisteplass i gruppen. Kun seier mot Australia vil endre på det. Katastrofe, selvfølgelig. 

"En æra er over", "Tiki-taka er død", "Spanias tid er forbi", er alle overskrifter mange nok vil vurdere når de trykker morgendagens sportsspalter. Men er det sant?

To spanske lag spilte Champions League-finale i mai. I tillegg vant Sevilla Europa League. Spanias ungdomslandslag gjør det kjempebra. Det gror fremdeles godt. 

Fotballen som onsdag kveld sendte Spania ut av VM er i mine øyne ikke helt ulik den Atletico Madrid vant La Liga med. Ballbesittelse blir valgt bort til fordel for ekstremt press, gjennvinning og kontringer. Og om noen lurer; Drillo har og hadde rett i at kontringer er et ekstremt godt våpen. 

Chile-fotballen er i seg selv veldig interessant. Den inneholder et element vi kjenner godt fra Barcelona og Spania på sitt aller beste - et ekstremt kraftig press på ballfører. Det artige er dette er nøyaktig det som må til for å kontre tiki-taka-fotballen. Det viste Real Madrid i perioder under José Mourinho - selv om det ikke alltid var nok. 

Spania er inne i et generasjonsskifte. Xavi og Xabi Alonso og til dels Iker Casillas er litt over middagshøyden. Carles Puyol har lagt opp. Fernando Torres har beviselig mistet det helt. Samtidig er dette en perfekt mulighet for Spania, med Vicente del Bosque eller ikke, til å ta nye steg. 

Sannynsligvis må Spania la seg inspirere av Chile og Atletico Madrid. Intensiteten må opp igjen. Barcelona ble overkjørt av Bayern München i fjor, og slapp inn voldsomt mange mål. Slikt skjedde ikke da man var på topp. 

Mange har spekulert i om Spania kunne blitt enda mer effektive om de var mer direkte i stilen. Problemet mot Chile var at de ikke evnet å holde på ballen så godt som de vanligvis gjør. Jeg ville heller satset på å få tilbake den evnen enn å utvikle spillet mot en mer direkte stil. Rett og slett fordi at ballbesittelse har fungert som bare det for Spania tidligere. 

Problemet er at mange har klart å komme opp med kampplaner for å stoppe Spania. Derfor er ikke dette med Diego Costa en idé som er så halvgæren som den har virket i dette VM. Med Costa på topp får man mulighet til å slå opp mot en spiss som kan holde på ballen, noe man ikke får med f.eks. Cesc Fabregas som "falsk nier". 

Personlig tror jeg Spania slår voldsomt tilbake i neste mesterskap. De kommer kanskje ikke til å bli så suverene over en så lang periode som tidligere, men de kommer garantert til å være blant favorittene. Det gror godt på spillersiden i Spania, og generasjonsskiftet vil skape en ny glød og entusiasme. 

Spania-haterne tar feil - tiki-taka er ikke død. 

Overgangsrykte til terningkast 1


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Jeg var nok ikke den eneste som satte kaffen i halsen i dag, da jeg leste Daily MIrrors sak om at Thomas Vermaelen og Tom Cleverley bytter klubb! 

For noen dager siden breaket saken om at Arsenals kaptein, Thomas Vermaelen, er på vei til Manchester United. I utgangspunktet er det nok et nederlag for Arsenal-fansen at en av deres spillere går til United, men her virker The Gunners å stå igjen som vinneren. Belgieren er skadeplaget som få, og får knapt spilletid når han er frisk. Midtstopperen er neppe mannen til å gjøre Luis Van Gaals menn mer gjerrige enn de var under David Moyes. Kjøpet, om det blir en realitet, kan også tyde på at den nederlandske landslagssjefen får betydelig mindre penger å handle for enn de 2 milliardene(!) enkelte medier har hevdet at eierne vil gjøre tilgjengelige i sommer. 

Det som i utgangspunktet er en delikat overgangssak, blir enda "bedre" av at det er Tom Cleverley, som for en del år siden ble hauset opp av enkelte supportere som et av verdens største midtbanetalenter, som går motsatt vei. En Tom Cleverley som har fått ut sitt fulle potensial ville ha vært en nøkkelbrikke for Manchester United denne sesongen, men spilleren startet bare halvparten av kampene.

Det er ingen tvil om at Arsène Wenger må forsterke laget sitt, men en spiller som ikke er god nok / ikke bør være god nok for Manchester United er neppe det fansen ønsker seg.

Så kommer da spørsmålet: Er dette rent oppsinn fra Daily Mirror sin side, eller er det noe i ryktene? Sitter avisen på en eller annen informasjon som tyder på at dette kan bli en realitet? Det er jo umulig for meg å vite sikkert, men jeg kan aldri tenke meg at denne overgangen blir formalisert - at Tom Cleverley blir trukket inn i dette virker bare som en drømmeoverskrift fra MIrrors side. Dette er rett og slett et overgangsrykte til terningkast 1. 

PS: Slike handler mellom (stor)klubbene er nærmest utenkelig i Spania (mellom Real Madrid og Barcelona), og heller ikke så vanlig i England. I Italia er det derimot ikke så uvanlig. Uten sammenligning til Tom Cleverley forøvrig - Andrea Pirlo gikk fra Inter til Milan i en byttehandel der den verdenskjente belgisk-kroatiske spilleren Dra?en Brnčić gikk motsatt vei. 

Fem tanker om Brasil - Kroatia


Foto: Ivan Alvarado / Reuters scanpix

1. Neymar leverer når han må. Idrettspsykologi kan rimelig enkelt oppsummeres i at noen spillere takler presset, og noen takler det ikke. Jeg var en av dem som trodde Neymar skulle slite med å levere på banen fordi han bærer en hel nasjons bør på sine skuldre. Men han motbeviste meg grundig, scoret to mål, og har for alvor blitt hele Brasils kjeledegge. Det som kjennetegner verdensklassespillere er at de leverer når det gjelder som mest, og det viste Neymar i dag at han klarer. 

2. Hulk er en spiller jeg så en del da han spilte for Porto. Siden den gang har han gått til russiske Zenit, og dermed forsvunnet litt fra den europeiske radaren. Mot Kroatia var han ikke særlig god. Har en åpenbar fysikk og et godt skuddben, men var ikke i nærheten av noe end-product i denne kampen. Må heve seg kraftig om han skal beholde plassen på laget. 

3. Kroatia er et land som ifølge Wikipedia har 4.28 millioner innbyggere, altså nesten to millioner færre innbyggere enn Norge. Likevel produserer de spillere i øverste verdensklasse, og klarte å hamle opp med Brasil nesten hele kampen. Luka Modric, Ivan Rakitik, Mario Mandzukic, Darijo Srna, Mateo Kovacic etc., er alle spillere som enten leverer, har levert eller kommer til å levere på et meget høyt nivå i fremtiden. Det er fantastisk at et så lite land, i Europa, klarer å levere så mange fantastiske fotballspillere!

4. Dommeren har den vanskeligste jobben på banen, pleier jeg å si. Jeg liker ikke å kritisere kamplederne, men i dag var den japanske dommertrioen meget svak. Straffen til Fred var utrolig billig, og duellen mellom Ivica Olic og Julio Cesar var i mine øyne veldig fair. 

5. Kroatia er ute av VM - snart. Toeren i denne gruppen møter vinneren av Spanias gruppe (les: Spania), og den kampen vinner nok ikke Kroatia. 

Dette er Englands sterkeste ellever


Foto: Yves Herman / Reuters scanpix

I morgen starter VM, og jeg kommer til å følge mesterskapet tett her på bloggen. 

Å komme med tips før mesterskapet begynner er egentlig ganske bingo (det hadde ikke vært noen interesse for VM om man allerede visste hvem som vant), og jeg får til en viss grad holde meg unna det. 

Det som er interessant før mesterskapet starter, er å se på de forskjellige troppene de ulike nasjonene har med seg til VM. 

En nasjon det stilles store forventninger til dette mesterskapet, rett og slett fordi mange mener de er undervurdert, er England. Det blir garantert store diskusjoner om Roy Hogdsons laguttak, fordi man har gode laternativer både når det gjelder formasjon og spillere. 

De to største spørsmålene er i mine øyne hvorvidt man skal satse på Liverpool-konstellasjoner på midtbanen, og hvor man skal bruke Wayne Rooney. 

Førstekeeper er og blir Joe Hart. Ingen diskusjon. 

På backene får Glen Johnson og Leighton Baines spille, det er også ganske spikret. Midtstopperparet blir etter alt og dømme Phil Jagielka og Gary Cahill

De neste plassene er mer usikre, spesielt fordi de vil variere etter hvilken formasjon Hogdson velger. I mine øyne vil Englands beste sjanser i dette VM være om man stiller i en 4x2x3x1-formasjon. Argumentet for det er at England er solide defensivt, men trenger flere muligheter offensivt. På midtbanen velger jeg Liverpool-duoen Jordan Henderson og Steven Gerrard. England har slitt med å komponere midtbanen alle de siste årene, men her har man faktisk en duo som fungerer, selv om man kan argumentere at den spiller for spiller er dårligere enn Gerrard/Lampard-duoen det ble satt store forventninger til tidligere. 

Min personlige mening er at Raheem Sterling fortjener å spille for England, selv i et VM. Vingen, som også kan brukes sentral er både fotrapp og farlig foran mål. Han kan gjøre det ekstreme som England trenger der fremme. På den andre vingen ville jeg valgt Southampton-spilleren Adam Lallana, selv om han blir brukt litt ute av posisjon. Grunnen til det er at jeg velger Wayne Rooney i midten bak spissen, og Manchester United-spilleren er en spiller som stort sett løper der han vil. Det gjør at man kan få en fluid og dynamisk trio bak spissen, som alle kan bytte plasser med hverandre. 

På topp velger jeg den spilleren som har størst sjanse for å score mål, og for England er det uten tvil Daniel Sturridge. Helt ustoppelig på sitt beste, og fortjener absolutt å få tillit hos Roy Hogdson & co. 

Lagoppstillingen blir da:

----------------------Hart----------------------

Johnson----Cahill----Jagielka---Baines

----------Gerrard---Henderson------------

---Sterling-------Rooney-------Lallana---

-------------------Sturridge-------------------

 

Hvordan ser ditt England-lag ut? Kommentér under! 

Her er Mourinho-taklingen verden snakker om


Foto: Jon Super / AP Scanpix

Ikke alle Premier League-managere har sommerferie enda. I går var José Mourinho manager for et lag bestående av tidligere fotballspillere og kjendiser, som spilte mot et lag bestående av enda flere tidligere fotballspillere og kjendiser. Inntektene fra kampen gikk til organisasjonen Soccer Aid. 

Du bør se videoen, men for å ta det hele kort: José Mourinho stormet ut på banen for å takle sangeren Olly Murs, som gikk rett i bakken. Prislapp på gliset til Mourinho i ettertid? One billion dollars. 

Glem VM, se dette. Det er det morsomste som har skjedd på en fotballbane denne sesongen. 

Se videoen på nettsidene til Metro ved å klikke på denne laaaaange lenken. 

- United kjøper seg til suksess


Foto: Ermindo Armino / AP Scanpix

I dag smeller det skikkelig på overgangsfronten: Ifølge ryktene skal Manchester United og Luis Van Gaal handle for to milliarder norske kroner - i sommer!

Kevin Strootman, Cesc Fabregas, Koke, Miranda, Luke Shaw og Mats Hummels skal alle stå på listen til nederlenderen, ifølge Daily Mail

For det første - dette er helt galskap. Å blåse av to milliarder kroner i ett og samme overgangsvindu er helt spinnvilt At det er en klubb uten samme eierbacking som Paris Saint-Germain og Manchester City som skal ut å lufte sjekkheftet på samme måte, er enda mer sensasjonelt. 

På samme tid er dette noe Manchester United trenger. Ikke bare er det opplest og vedtatt at laget må forsterkes for å ikke miste grepet om å være en av eliteklubbene i England - Luis Van Gaal har også sin helt egen måte å spille fotball på, som trenger spillertyper som mestrer denne spillestilen. 

Manchester United skal igjen bli et lag med enhetlige bevegelser der ingenting er tilfeldig. I samme slengen skal man spille ut motstanderne ved å ta i bruk ballen. Luis Van Gaal, med suksess i Ajax, Barcelona, Bayern München og det nederlandske landslaget har ikke blitt hentet inn til klubben for å spille David Moyes-fotball. Totalfotballen skal rule Old Trafford de kommende årene. 

Louis Van Gaal er spektakulær i sin lederstil. Arrogant, autoritær, agressiv. Alle tre er adjektiver som kan beskrive nederlenderen. Jeg skal ikke si at David Moyes ikke hadde noen av disse personlighetstrekkene, men Manchester United-ledelsen med Ed Woodward i spissen vil også av Van Gaal forventes å levere - ikke bare omvendt. 

Jeg regner med at Louis Van Gaal allerede har levert en liste med spillere han kan tenke seg. De må passe inn i systemet hans, og de må være personligheter han går overens med - det vil si, de må ikke være høyere på seg selv enn nederlenderen selv til tider kan virke å være. 

Listen over spillere er både realistisk og urealistisk på samme tid. Urealistisk i sin helhet, men spiller for spiller bør de være relativt enkle å lokke til Old Trafford. 

Kevin Strootman spiller i Serie A, en liga som selger sine største profiler hvert år. Blir dyr, men er nok midtbanegeneralen Van Gaal vil ha. 

Koke og Miranda spiller begge for et Atletico Madrid-lag som virker å være i oppløsning etter en sesong de neppe kommer til å klare å toppe. Flere av stjernene er på vei til Chelsea, og da er det naturlig at flere ser sitt snitt til å forlate skuten. Disse spillere har også utkjøpsklausuler i kontrakten.

Mats Hummels har blitt linket til større (/andre) klubber enn Dortmund lenge, og et godt VM kan være det som skal til for at man vil åpne lommeboken på vidt gap. I tillegg er han vant til å spille på høy risiko i en agressiv forsvarsfirer. 

Luke Shaw har så mange beundrere at det er vanskelig å se for seg at Southampton klarer å beholde han gjennom sommeren. Det store spørsmålet er om han får fast plass eller ikke. Får han det over Patrice Evra i Manchester United, så går han nok gjerne dit. 

Cesc Fabregas virker å være på vei bort fra Barcelona, og da står det sannsynligvis mellom Arsenal og Manchester United. Her er det litt hipp som happ, men sjansne for å vinne noe er nok enda større i Manchester United enn i Arsenal - om førstnevnte lykkes på overgangsmarkedet i sommer.

Fasiten får vi ikke før om noen måneder, men det blir utrolig spennende å se hvilke spillere Louis Van Gaal vil ha, og om han lykkes i å få dem. Kan ikke friste med Champions League, men kan nok friste med penger. Det store spørsmålet her er nok om klubben vil ta risikoen det er å gjøre så store investeringer på samme tid, når de var så restriktive under Alex Ferguson, sammenlignet med mange av konkurrentene. 

Hva tror du?