hits

juli 2013

Suárez er fryktelig illojal

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Pornchai Kittiwongsakul / AFP scanpix

Tre store overgangssaker preger engelsk toppfotball i disse dager - på en negativ måte. Manchester United må slite for å beholde Wayne Rooney, Gareth Bales rådgivere virker å ha gått til krig mot Tottenham for å presse gjennom en rekord-overgang til Real Madrid, og Luis Suárez spolerer fremtidsplanene til Liverpool ved å flørte med Arsenal. 

August nærmer seg med stormskritt, og det gjør også overgangsvinduets stengte porter og dører som rammer verden og sportsjournalister i månedsskiftet august / september. Ikke at det vil ende overgangsryktene og -spekulasjonene, men det setter om ikke annet en stopper for klubbenes handlefrihet. 

Jeg elsker silly season og alt som hører med. Ryktene, diskusjonene omkring ryktene, de bekreftede overgangene, sjokk-avtalene, og avtalene som virket så nære men som likevel var så langt unna. Et godt overgangsvindu kan snu en klubbs fremtid på hodet. 

Men det vi ser i år er egentlig litt trist. For hvor er lojaliteten? To av Premier Leagues største profiler holder i disse dager (tilsynelatende) på å presse igjennom overganger til direkte kandidater og rivaler. Gareth Bale har 3(!) år igjen av kontrakten - en kontrakt som binder han til klubben - men krever likevel en overgang fra klubben som har gjort han til den han er i dag. Alle husker hvilken gapestokk Bale var da han var Mr. Looser i begynnelsen av Spurs-karrieren, men kan i dag være verdt åtte hundre millioner kroner og to-tre millioner kroner i UKEN i lønn. 

For Gareth Bale og Luis Suárez del handler det om å dra til en ny klubb fordi man ønsker å vinne noe - som er et godt argument. Skal ikke gode spillere få lov til å være i en konkurransedyktig klubb der de kan få ut hele sitt potensial? Og er det ikke uansett slik at markedet vil regulere seg selv? - de med mest penger vil selvfølgelig ha de beste spillerne, akkurat som at de med mest penger av oss her i verden vil ha de største yatchene og de kjappeste bilene. 

Situasjonen disse spillerne setter klubbene sine i er veldig ødeleggende. Skal man selge en spiller - gjerne under den verdien man selv verdsetter han til, bare fordi han ikke ønsker å være i klubben, eller skal man holde en demotivert spiller i klubben mot sin egen vilje? Denne spilleren vil jo motta full lønn - uansett hva Suárez gjør eller hvor dårlig han spiller vil han få sine kroner inn på lønningskontoen - og det er penger klubben hadde planlagt at skulle gå til en motivert Suárez. 

En kontrakt er en kontrakt - om Tottenham signerer Gareth Bale for fire år, bør det gi dem en sikkerhet om at han vil være i klubben i minst fire år. Nå er nok ikke Tottenham så naive - de visste nok at det ville bli spekulasjoner dersom et så godt tilbud som de nå skal ha avslått (!) kom inn, men mangelen på lojalitet fra Bale er sjokkerende. Det er rett og slett trist. Ved første og beste mulighet drøyer han ikke engang to dager med å sette klubben som har gitt han livet vi alle drømmer om under massivt press, som ikke kan ende på en annen måte enn med tap for klubben. 

Jeg mener Luis Suárez, Wayne Rooney og Gareth Bale er fryktelig illojale. FIFA kan kanskje ikke tvinge spillerne til å være mer lojale, men kanskje klubbene kan være flinkere på å sette inn klausuler om maksimal overgangssum - da vet de i alle fall litt mer hva de får for spillerne, selv om det ikke garanterer at spillerne surmuler om de avslår et bud under klausulen. Men det er i alle fall noe å tenke på.

- Skjønner hvorfor de vil selge Liverpool

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Chaiwat Subprasom / Reuters scanpix

Lørdag morgen har det kommet stadig flere rykter om at Liverpool FC er til salgs. Eier John W. Henry og Fenway Sports Group skal ha diskutert et salg med tre potensielle kjøpere; to amerikanske milliarderer, samt et saudi-arabisk oljeselskap. 

John Henry har hatt en tilnærming som går ut på å gjøre Liverpool til en toppklubb man kan tjene penger på. Han kjøpte klubben fra de utskjelte George Gillette og Tom Hicks, og har siden den gang brukt store summer på spilleroverganger. Mange av spillerkjøpene har vært bomkjøp (som Andy Carroll og Stewart Downing). John Henry spiller rollen som seg selv i filmen "Moneyball", og mange trodde at Liverpool skulle bruke Moneyball-prinsippene i jakten på nye spillere. Daværende sportsdirektør Damien Comolli bommet, uavhengig av strategi, kratig på en del viktige avgjørelser. 

Det skal være den enorme pengebruken og det faktum at den har ledet til et slags status quo for Liverpool som gjør at eierne nå har sett seg lei av fotball. Mange stilte allerede ved oppkjøpet spørsmål om hvordan man kan tjene penger i en liga der det ikke finnes lønnstak, og der klubbene bruker store summer på å løse andres spillere fra kontrakten. 

Liverpool skal ifølge Sky Sports ha avkreftet ryktene om at de er for salg, men det er noe de uansett må gjøre så tett opp mot sesongstart, for å unngå at situasjonen eskalerer. Men jeg vil presisere at dette fortsatt er på rykte-stadiet. 

Allerede i 2011 skal John Henry ha uttalt at alt annet enn en Champions League-plass vil være en "major disappointment", men etter å ha fått flere tilbakeslag dette overgangsvinduet (Henrikh Mkhitaryan, Kyriakos Papadopoulos og potensielt Luis Suárez) virker en hverdag blant de fire beste fremdeles et stykke unna realiteten. Brendan Rogders skal i mine øyne ha massiv ros for jobben han har gjort, men når klubbene rundt forsterker i større grad enn Liverpool, sier det seg selv at gapet vil bli (for) stort. Å ta igjen Manchester City, Manchester United og Chelsea blir nok umulig for Liverpool, mens Arsenal og Tottenham kan bli umulige å ta igjen, litt avhengig av hva de foretar seg på overgangsmarkedet. Kjøper Arsenal Suárez vil de være soleklare favoritter til den siste CL-plassen, mens Tottenham er et spisskjøp fra å være en seriøs kandidat til gode ting. 

Jeg kan skjønne hvorfor John W. Henry vil selge (eventuelt hvorfor ryktene kommer). Liverpool må investere ekstremt kraftig for å være med i CL-diskusjonen, og det er umulig å være sikret en topp 4-plassering uavhengig av hvor hardt man satser. Og når man først blåser en milliard eller to på spillerkjøp, vil det være vanskelig å tjene inn igjen disse pengene på kort sikt. En fotballklubb er stort sett et tapsprosjekt både på kort og lang sikt, med noen få unntak som på lang sikt klarer å tjene penger. 

Problemet med et eventuelt salg av klubben er man ikke aner hvem kjøperne er, og hvordan de vil drive klubben. Vi har sett alt fra QPR til Manchester City til Aston Villa og Manchester United - det er umulig å spå. Det vi vet er at amerikanske eiere ofte vil ha gevinst, mens eiere fra oljerike nasjoner ofte bruker mer penger enn man på forhånd trodde var mulig ("kremt" Manchester City "kremt"). 

Vi får krysse fingrene for at Liverpool får en eier som ikke vil klubben noe ondt, og som kan føre klubben tilbake der den tross alt hører hjemme, og helst uten å ta en Manchester City / Monaco / PSG / Chelsea. 

Så mye tapte Rosenborg på Europa-exit

Av Øyvind Garnes Loftheim

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

De norske lagene er i full gang med sine kvalifiseringer til våre to Europa-cuper; Europa League og Champions League. Fjorårets seriemester Molde er det eneste laget som får bryne seg på CL-kvalifisering, men får sannsynligvis en sjanse i Europa League om det ikke går helt veien i år heller. 

Til neste kvalifiseringsrunde i Europa League gikk både Tromsø og Strømsgodset i går kveld, mens regjerende cupmester Hødd og Rosenborg måtte se seg slått ut, begge med ett måls margin. 

Den engelske sportsavisen The Guardian har skrevet en artikkel om de to skotske lagene som spilte Europa League-kvalikk torsdag kveld. For mens Rosenborg tapte spilte uavgjort 1-1 hjemme, og dermed tapte 2-1 sammenlagt mot St. Johnstone, vant Malmø sin kamp mot Hibernian hele 7-0, og det på bortebane i Skotland. Sammenlagt gikk svenskene videre med hele 9-0. 

Skotsk fotball har lenge vært i bunnen av en bølgedal, bortsett fra herremennene som er Premier League-managere, og nedgangen begynte til og med før Rangers forsvant fra toppdivisjonen. 

Jeg synes ikke man kan legge all skyld på Per Joar Hansen, for han må få tid til å bygge sitt eget lag, og det tar lengre tid enn åtte måneder. Men man kan (og noen vil nok) bruke resultatet som et referansepunkt for hvor sterk Tippeligaen egentlig er. Rosenborg Ballklubb har massevis av Champions League-erfaring, og bør vite bedre enn å ta lett på internasjonale motstandere. 

Ifølge Aftenposten tjente Molde og Rosenborg 19 millioner kroner hver på deres Europa League-eventyr i fjor. Med tanke på at Rosenborg røk ut så tidlig i turneringen, vil de nok tjene ca. 19 millioner kroner mindre i år enn i fjor. 

Tidligere i sommer sparket Rosenborg Hroar Stjernen. Det var mye frem og tilbake i media, men sannsynligvis har den daglige lederen fått sparken fordi han ville bruke mer penger enn styret synes var forsvarlig. Om Rosenborg budsjetterte med Europa League-gevinst eller ikke vet ikke jeg, men nå er det i alle fall 19 millioner kroner de ikke får inn på konto fra UEFA. Det må nok svi. Til gjengjeld kan de fokusere fullt og helt på å ta igjen Strømsgodset i kampen om Tippeliga-gull. 

David Moyes trener i stykker United-spillerne

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Toshifumi Kitamura / AFP scanpix

Følg oss på Facebook! Følg Øyvind på Twitter 

Sesongoppkjøringen er i full gang for Premier League-klubbene, og for flere av storklubbene er to av de tre viktige forberedelsene til neste sesong allerede overstått. De har evaluert trenerstaben, mangler i spillertallen er rettet opp, og nå er det altså å få spillerne både samspilte og i fysisk form som gjelder. 

Gjør deg selv en tjeneste. Se på disse to artiklene før du leser videre:

http://sport.uk.msn.com/trending-blog/neville-moyes-boot-camp-filled-me-with-dread (Alternativt http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/sport/football/4921423/David-Moyes-ready-to-turn-Man-Utd-training-into-the-Boot-Camp.html for de som kan lese The Sun.)

http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-2377498/David-Moyes-training-labelled-prehistoric-Dutch-fitness-coach.html

Naturfagslæreren din på videregående sa forhåpentligvis til deg at du aldri skal godta at noe er sant bare fordi noen sier det til deg, eller fordi det står skrevet et sted. Det er sunt å sette spørsmålstegn ved ting, også vedtatte sannheter. I fotballen er det veldig mange vedtatte sannheter, som for eksempel at det laget som løper mest og vinner duellene vinner kampen. Det er også nærmest opplest og vedtatt at den eneste måten å bygge utholdenhet på er ved å gjennomføre tradisjonell utholdenhetstrening av den typen vi ser i aerobe utholdenhetsidretter som sykling, løping og langrenn. 

Fotball er et start-stopp-spill. Det er helt feil at spillerne jogger så mye i toppfotball - de enten står i ro, går eller sprinter. En av tingene man har sett på i Norge, og som nok overrasket veldig mange, er at det løpes ca. like mye i adeccoligaen som i Tippeligaen og Premier League. Det er ikke antall meter løpt som teller, men kvaliteten på de antall meterne. 

I hovedsak kan vi si at det finnes tre måter å bygge utholdenhet på i fotball. 

1. Langkjøring - løpeturer med lav(ere) intensitet. 

2. 4x4 - intervalltrening - fire minutter løping - 2(varierer) minutters pause x4. Høy intensitet. 

3. SSG (Small sided games) - gjerne 4v4 på liten bane med høy intensitet. 

Som vi leser av artiklene, og som vi har hørt historier om før fra engelsk fotball, er det vanlige med grusomme løpeøkter. "Problemet" med disse løpeøktene er ikke bare at spillerne blir helt utmattet, men at det kun trener den ene av de fire fotballdimensjonene. Vi deler nemlig inn i den fysiske-, den mentale-, den tekniske- og den taktiske dimensjonen. Løping trener kun den fysiske dimensjonen. 

De som kommer fra Porto-skolen, som José Mourinho og André Villas-Boas, benytter seg av en treningsmetode som kalles taktisk periodisering. Denne går i hovedsak ut på at all trening skal ha et taktisk perspektiv som hovedfokus, og at de tre andre dimensjonene skal komme i andre rekke. Det betyr at 99% av treningen skjer med ball, fordi det strengt tatt er fotball man ønsker å bli bedre i. Alle øktene er nøye planlagt, og lagt opp etter hvilke taktiske poeng man ønsker å forbedre - for eksempel angrep mot etablert forsvar ved bruk av vinger som ligger bredt, eller hurtig gjenvinning av ball på midtbanen. Derfor trener de mye 4v4. Da kan man trene på spesielle ting man ønsker å oppnå på det taktiske plan, samt at spillerne får stimulert utholdenheten på grunn av høy intensitet. 

Taktisk periodisering har som delmål at spillerne skal komme i fysisk form i pre-season, men først og fremst skal laget fungere som en enhet. Lag som trener masse fysisk får mindre tid til å spille sammen laget. Hvor ofte hører du ikke at spillerne mangler "ballfølelse" i de første treningskampene?

Raymond Verheijens hoved-problem med David Moyes' treningsmetoder er riktignok mengde. Der man i Norge snakker om at fotballspillere ikke er toppidrettsutøvere og at de må trene mer, men den respekterte - og utskjelte - nederlenderen Verheijen at man må trene mindre. 

Toppklubbenes spillere både trener mye, reiser mye, og spiller mange kamper. Hvorfor skal de da trene ekstra mye når de akkurat har kommet tilbake fra ferie? Er det ikke voldsomt å trene mest når man har dårligst treningsgrunnlag? De fleste som begynner å trene etter en lengre tids pause øker heller treningsmengde/intenistet/tyngde etterhvert, og i stedet for å begynne hardt for å så redusere den? 

Jeg tror grunnen til denne misforståelsen om at løpetrening er det beste for fotballspillere kommer av at ingen naturfagslærere fortalte de kommende fotballtrenerne at de ikke må akseptere at ting er riktig bare fordi det er slik man alltid har gjort det. Jeg er sikker på at David Moyes' egne trenere hadde sesongoppkjøring på omtrent samme måte som han selv gjør det i dag - man gjør det man er vant til og det man "vet" fungerer. Og det fungerer - problemet er bare at det finnes andre måter å gjøre det på som fungerer bedre. 

Resultatet er at Manchester United får store skadeproblemer i sesongoppkjøringen - skader som i utgangspunktet kunne vært unngått. Spillerne er så slitne når de trener og spiller kamper etter all den harde utholdenhetstreningen, at de får dårligere konsentrasjon og har enklere for å pådra seg skader. Nå vil sikkert mange si at det er vanlig med skader i sesongoppkjøringen, og det er det nok, men det betyr ikke at man bare skal godta at de er der!

Når en spiller er ute i store deler av sesongoppkjøringen kommer han ikke i skikkelig fysisk form, han får ikke muligheten til å bli samspilt med laget, og han mister gjerne mange viktige kamper. Alle trenere vil jo spille med sin beste 11er så ofte så mulig, så hvorfor ikke tenke litt annerledes når man ser at det man gjør ikke fungerer optimalt?

La meg avslutte med et sitat fra José Mourinho: 

"A great pianist doesn't run around the piano or do push ups with the tops of his fingers. To be great, he plays the piano. He plays all his life and being a footballer is not about running, push-ups or physical work generally. The best way to be a great footballer is to play."

Liverpool står igjen på perrongen

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Paul Crock / AFP scanpix

Dette skulle være sommeren for de store spisskjøpene, og det har det jammen meg også vært. Etter stadige skuffende overgangsvinduer, har man i år, på tross av Financial Fair Play, sett at flere av verdens beste spillere, og ikke minst spisser, har skiftet klubb. 

Radamel Falcao og Edinson Cavani har gått til henholdsvis Monaco og PSG - overganger som for tre år siden virket helt hinsides all fornuft. Nå er det liksom ikke et stort sjokk. 

Forrige uke stakk Manchester City av med Stefan Jovetic og Alvaro Negredo. Fiorentina erstattet Jovetic alt for noen uker siden med kjøpet av Bayern Münchens Mario Gomez. David Villa har valgt Atletico Madrid, mens Christian Benteke har undertegnet ny kontrakt med Aston Villa og har trukket tilbake transfer-søknaden. Tottenham har lenge jaktet både Benteke og Leandro Damiao, men brasilianeren kan være på vei til Gazprom-eide Zenit St. Petersburg, som naturlig nok har mye penger å rutte med. Carlos Tevez og Fernando Llorente har gått til Juventus, og Neymar valgte Barcelona. Men det stopper ikke der.

Overgangen til Edinson Cavani kan ha satt i gang et lite snøskred, for hør nå:

Paris Saint-Germain har nå Cavani, Ezequiel Lavezzi og Zlatan Ibrahimovic i stallen. Det ryktes at Zlatan er på vei til Real Madrid, noe som kan sende Gonzalo Higuain til Arsenal. Om Gunners får argentineren, er det fritt frem for Chelsea å kjøpe Wayne Rooney fra Manchester United. Det er uvisst om United trenger eller vil kjøpe en ny spiss om man selger Rooney, for i "bakhånd" har man både Robin Van Persie og Javier Hernandez, samt Danny Wellbeck. Om Chelsea kjøper Rooney, er det naturlig at Bayern ser til Robert Lewandowski, som Borussia Dortmund igjen vil erstatte med Manchester Citys Edin Dzeko. 

Hva Tottenham finner på er ikke godt å si, men jeg er mer bekymret for Liverpool. Om Luis Suárez plutselig blander seg inn i dette, noe som er ventet, hvem skal Liverpool da hente? Vi kan fort se at Real Madrid velger Suárez fremfor Zlatan, eller at Arsenal kjøper Súarez i stedet for / i tillegg til Higuain. 

Om Liverpool får £40m for Luis Suárez, noe de burde klare, så har de masse penger til å finne en erstatter, men det er mange færre mulige erstattere på ca. samme nivå i dag enn det som var for to uker siden. Liverpool har signert Iago Aspas, som virker som en veldig spennende angriper, men som neppe er klar for å fylle de nærmest uvirkelig store skoene til Suárez. 

Jeg frykter at Liverpools desperate forsøk på å holde Suárez i klubben setter dem selv i en veldig vanskelig situasjon, fordi alle de potensielle erstattene er solgt / blir solgt veldig snart. Med mindre Liverpool er 100% sikre på å beholde Suárez, frykter jeg at de står igjen på perrongen. De burde, om ikke ha gjennomført salget, så i alle fall hentet erstatteren allerede dersom de så tegnene til at Suárez ville bort. Nå frykter jeg en ny runde med panikkhandling i siste liten, eller at man ikke erstatter Suárez skikkelig i det hele tatt. Resultatet av å ikke erstatte Suárez kan være en sportslig nedgang, noe som kan føre til at flere nøkkelspillere vil se etter grønnere marker andre steder, slik som vi har sett skje i Arsenal. Jeg håper for Liverpools del at Brendan Rodgers & co har en plan. 

Fem grunner til at Fabregas IKKE blir United-spiller

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Lluis Gene / AFP scanpix

Vi har hatt mange store overganger i år, og nå tyder ting på at Barcelonas Cesc Fabregas til Manchester United kan bli den neste. Eller?

Avistrykkeriene lar blekket sprute rundt denne overgangen, men jeg mener det er mange ting som taler mot at en slik overgang finner sted. 

1. Barcelona vil ikke selge.

Dette er den største og viktigste grunnen. Barcelona solgte nettopp Thiago Alcantara til Pep Guardiolas Bayern München, og han var i utgangspunktet den naturlige erstatteren til 33 år gamle Xavi. Francesc Fabregas var den andre naturlige erstatteren til Xavi, selv om Cesc ofte spiller i mer offensive roller for Spania og Barca, og det vil være unaturlig om klubben selger begge Xavi-erstatterne samme sommeren. De som følger Barcelona tett skriver at Sergio Roberto er neste på listen over mulige erstattere fra klubbens akademi, men at det er stor usikkerhet rundt hvorvidt han er god nok for de regjerende liga-mesterne enda. 

 

2. Fabregas er garantert en nøkkelrolle i Barcelona

I fjor var det mye snakk om at Cesc Fabregas ikke fikk nok spilletid i Barcelona. I år er han, etter hva jeg har lest, den spilleren som har spilt 5. flest minutter for Barcelona. Jo eldre Xavi blir, jo mer spilletid vil det uansett bli for Fabregas, og han vil garantert få en nøkkelrolle i Barcelona dersom han blir. En nøkkelrolle vil han selvsagt også få i Manchester United, men jeg synes ikke det er et argument at han kan forlate Barcelona pga. for lite spilletid. 

 

3. Barcelona er bedre enn Manchester United

Om noen sier til meg at Manchester United er den største klubben i verden, så er det umulig for meg å argumentere annerledes. Men per dags dato mener jeg at Barcelona er et bedre lag enn Manchester United. Ja, Barca fikk grisejuling av Bayern, men det må sees på som unntaket snarere enn hovedregelen. Barcelona vant La Liga denne sesongen, og vil, som alltid, være blant favorittene til å vinne både ligaen og Champions League neste sesong. Husk også at Barca har forsterket med Neymar, mens United har forsterket med... Wilfred Zaha. 

 

4. Barcelona trenger ikke pengene

Det har vært mye snakk om Barcelonas økonomi etter en del elendige overganger, som f.eks. Zlatan Ibrahimovic, Adriano og Dmytro Chygrynskiy. Men nå solgte nettopp Barcelona Thiago, og det skal ha reddet økonomien til den medlemseide klubben. 

 

5. Arsenal Football Club

Utkjøpsklasulen var det som ga Thiago-overgangen vann på medie-møllen, men i Fabregas sitt tilfelle vil den neppe være bidragsytende. Utkjøpsklasulen skal være på £170m, eventuelt ca. 1 553 000 000 norske kroner, altså rundt én og en halv milliarder av kongens valuta. Denne er som tidligere skrevet her på bloggen kun et referansepunkt for utenlandske klubber, men den er uansett så høy at det ikke vil være noen som er interessert i å forhandle for en slik sum. Arsenal har en såkalt first option-klausul, som etter hva jeg har skjønt betyr at de har førsteretten på spilleren - ergo at Arsenal vil få muligheten til å komme med et likt bud som Barca har akspert fra andre klubber. Om et bud fra f.eks. Manchester United på £35m blir godtatt av Barcelona, må Arsenal få et likt bud godtatt. Så spørs det hvem Fabregas velger. Om Fabregas velger Arsenal (og de i tillegg stikker av med Higuain / Suarez), så er det i mine øyne ikke så stor forskjell på klubbenes kvalitet, men det blir selvsagt spekulasjoner. 

 

Tror du Cesc Fabregas vil havne i Manchester United? Hvem håper du Manchester United evt. velger om de ikke får Fabregas? Diskutér under!

Arsenal-fansen må vise lojalitet til Wenger

Av Øyvind Garnes Loftheim


Foto: Hoang Dinh Nam / AFP scanpix

En ny sesong er på trappene, og som vanlig har Arsenal et glimrende utgangspunkt for å forsterke stallen foran seriestarten i august. Pengene er tilgjengelige, det er både bekreftet av eierne og ikke minst i praksis, ved at man har lagt inn bud på to av verdens beste spisser - Gonzalo Higuain og Luis Suárez. 

Arsenal har de siste sesongene solgt sine beste spillere, og bare Wengers magiske hender har gjort at klubben har klamret seg til den livsviktige fjerdeplassen som gir laget mulighet til å kvalifisere seg til Champions League. 

I år er situasjonen snudd litt på hodet - ingen stjernespillere ryktes ut, men den ene toppspilleren etter den andre linkes til London-klubben. I dag skriver engelske aviser at Arsenal har kastet seg inn i racet om Manchester Uniteds Wayne Rooney. 

Skadesituasjonen er som vanlig viktig å ta tak i når man diskuterer Arsenal og klubbens muligheter til å vinne trofeer. I dag kom meldingene om at klubbens ekstremt viktige midtstopper, Thomas Vermaelen, er ute i tre måneder med et brudd i ryggen. Kapteinen mister med andre ord resten av pre-season, samt  starten av sesongen. At han mister sesongoppkjøringen betyr selvsagt at han får et enormt dårlig utgangspunkt foran årets sesong. 

The Gunners må krysse alt av fingre og tær for at fysioterapautene har knekt Jack Wilshere-koden, slik at engelskmannen kan være tilgjengelig - og i toppform, hele neste sesong. Verdensklasse på sitt beste, men skadehistorikken kan fort ta knekken på både ferdigheter og motivasjon. 

Olivier Giroud har vist scoringsform i sommer, men å score i Premier League er selvsagt noe helt annet enn å score i Premier League. Franskmannen vil være et glimrende kort å ha på hånden for Arsène Wenger, men supporterne venter nok spent på om klubben kan lande en av spissene man har blitt linket til. 

Gonzalo Higuain var lenge nesten bekreftet til klubben, men det kan virke som at Carlo Ancelotti ønsker å beholde argentineren i klubben. Nå har i tillegg Napoli, som nettopp har solgt Edinson Cavani til PSG, meldt seg inn i jakten på "Pipita", og å følge i Diego Maradonas fotspor kan vise seg å bli for fristende for fransk-argentineren. 

Deler av Arsenal-fansen vil nok som vanlig kreve Arsène Wengers hode på et fat ved slutten på overgangsvinduet, etter noen dårlige resultater (september - oktober), og rundt juletider. Arsenal er konger av vårsesongen, og vil nok hente igjen mye av det tapte der. 

Uansett så vil jeg hevde at Wenger selv er kronen på verket i Arsenal. Han er deres soleklart viktigste "spiller". Det er helt vanlig i dagens fotball at det finnes managere som gjør det bedre enn ventet med klubbene sine, men svært få av disse er i toppen. Det var sterkt gjort av Roy Hogdson å gjøre det så bra med Fulham, men de var aldri i nærheten av å kvalifisere seg til Champions League. 

Arsène Wenger hadde nok beholdt Cesc Fabregas om det hadde vært et alternativ, og han hadde nok kjøpt Cristiano Ronaldo om han hadde kunnet. Sannheten er at Arsène Wenger stort sett har gjort absolutt alt riktig, og at han nå kan høste fruktene fra snart to tiår med glimrende økonomisk styring og fornuftig, langsiktig tankegang. 

Fansen skylder Wenger å være lojal, og å støtte han. Gi han litt tid i en periode der klubben kan bruke litt penger. Higuain og Suárez er begge fantastiske spillere, og det viser at Wenger også kan kjøpe riktig fra øverste hylle. Og man må forstå at han ikke ønsker å kaste bort alt han har bygget opp ved å gå helt bonanza på spillere som legger opp om 2-3 år. Å hente dyrt betyr ikke at man ikke kan hente langsiktig. 

Nå er David Moyes i trøbbel

Av Øyvind Garnes Loftheim


F
oto: Apichart Weerawong / AP scanpix

Tidligere denne uken ble det klart at Barcelonas Thiago Alcantara velger Bayern München i stedet for Manchester United. Nå har det seg slik at Pep Guardiola er trener i Bayern, noe som kan gi en trygghet for spilleren - han vet at Guardiolas spillestil passer han glimrende, og han vet at Pep vil gi han sjansen til å spille seg inn på midtbanen hos de regjerende serie-, cup- og Champions League-mesterne. 

En annen viktig ting er at Pep Guardiolas bror, Pere Guardiola, er Thiagos agent. Det gjorde nok ikke ting enklere for David Moyes. 

Det har vært sagt mye om denne overgangen, og det skal til og med være hevdet at Manchester United IKKE ville ha Thiago. The Guardian skriver at Moyes ikke synes Thiago er fysisk sterk nok for Premier League. Nå kjenner David Moyes Premier League bedre enn stort sett alle andre mennesker på denne planeten, men vi har sett at mindre fysiske spillere som f.eks. Chelseas Juan Mata og Arsenals Santi Cazorla har tatt Premier League med storm. 

At United liksom ikke var interessert i Thiago, virker på meg som en unnskyldning for at man ikke klarte å signere spilleren. Det siste klubben ønsker så umiddelbart etter sir Alex Fergusons avgang, er å tape ansikt. Image er nesten alt. 

For meg virker det soleklart at Manchester United trenger en ny midtbanespiller som kan spille sammen med Michael Carrick, og på litt lengre sikt trenger klubben en erstatter for Carrick som ikke blir yngre med årene. For alt vi vet kan klubben jakte to midtbanespillere allerede denne sommeren - man kan ikke regne med at Carrick kan spille alle kampene ettersom Manchester United har ambisjoner i alle fire turneringer de deltar i. 

Engelske medier, i hovedsak The Guardian, melder at David Moyes nå sikter seg inn på Barcelonas Cesc Fabregas i tillegg til Evertons Marouane Fellaini. Fellaini har en utkjøpsklasul som ikke er avskrekkende med tanke på spillerens kvalitet og glimrende prestasjoner i Premier League, men Cesc Fabregas-overgangen blir mye, mye vanskeligere. 

Jeg leste i går at Cesc Fabregas spilte 5. flest minutter for Barcelona forrige sesong. Hovedargumentet for Cesc-exit er jo at mange hevder at han ikke har vært like god i Barca som i Arsenal, men han får spille mye mer enn mange tror, og det tyder jo på at klubben har troen. I tillegg solgte jo Barcelona nettopp Thiago, og jeg tviler ekstremt mye på at de selger enda en "Xavi-erstatter" denne sommeren. 

Cesc Fabregas har spilt 2 år i Barcelona etter en lang overgangssaga. Arsenal solgte spilleren til en pris som nok var altfor billig med tanke på spanjolens kvalitet, men det at Arsenal hadde "stjålet" Fabregas fra La Masia tidligere i karrieren bidro nok til at spilleren fikk sitt ønske oppfylt. At han nå skal forlate Barcelona, som satser knallhardt med dyrt kjøp av Neymar, for å komme til Manchester United ser jeg ikke på som veldig aktuelt. 

Men Manchester United må gjøre noe. Chelsea og Manchester City er nok enda større favoritter til ligagullet enn det United er, og når det kommer til Champions League er nok Bayern München favoritter sammen med Real Madrid og Barcelona. I tillegg skal man ikke kimse av hverken Borussia Dortmund eller Juventus. 

Om Moyes ikke får inn skikkelige forsterkninger i sommer, synes jeg en tredjeplass vil være et bra resultat, om man sammenligner stallen med det Chelsea og City rår over. Men det er Moyes sin jobb å skaffe klubben nye spillere, spesielt når det kommer til den delen som går på å overtale spillerne til å velge United fremfor f.eks. Bayern, og der spørs det om ikke José Mourinho kunne ha gjort en enda bedre jobb enn skotten. 

Personlig er jeg av den oppfatning at Manchester United også bør se på nye vinger dersom man skal gjøre alvor av drømmen om å vinne Champions League, og et par virkelig gode vinger vil gjøre Moyes' jobb enklere også med tanke på ligatittelen. 

Moyes er under voldsomt press, og det visste man jo på forhånd. Å ta over etter sir Alex Ferguson er fotballens desidert vanskeligste jobb, fordi det stort sett kun kan gå dårligere. Feiltrinn på overgangsmarkedet vil koste Moyes mye respekt, og han vil umiddelbart bli satt under press av engelske medier. 

Økonominerdene i Forbes har også rangert Real Madrid som mer verdt enn Manchester United på årets liste. Nå er det på tide at David Moyes & co kan trylle frem noen gode nyheter for klubben. 

Ingen Roo for David Moyes

Av Øyvind Garnes Loftheim


J
osé Mourinho. Foto: Pornchai Kittiwongsakul / AFP scanpix

En av sommerens mest tullete - og interessante - overgangssagaer nærmer seg nå sitt hittil største klimaks. Wayne Rooney ville i vinter bort fra Manchester United og Sir Alex Ferguson. Engelskmannen var en av verdens beste spillere for noen år siden, men stadige vrakinger og spørsmål om (over)vekt har sammen med en svakere form foran mål gjort sitt til at Rooney nå plutselig er en spiller Manchester United og David Moyes har råd til å avse. 

Det spekuleres mye i forholdet mellom Rooney og Moyes, men ansettelsen av skotten gjør neppe sitt til at Rooney snur på femøringen og skriver ny kontrakt med klubben. Sannsynligvis er Rooney ca. like giret på å dra nå som han var i mars. 

Problemet til Manchester United er at de klubbene som er interessert i Rooney ikke bare er rivaler i Champions League-turneringen - det hadde de nok vært uansett, men at de også er rivaler i hjemlig liga. Arsenal, Chelsea og sikkert også Manchester City er alle interesserte i landslagsspilleren, og etter Robin Van Persie-suksessen i fjor er Moyes neppe lysten på å selge Rooney til sine rivaler for å så se han ende opp som toppscorer. 

Hadde derimot Paris Saint-Germain eller Real Madrid bydd på Rooney tror jeg nok at United hadde solgt. Da hadde de blitt kvitt et problem, de hadde fått frisk overgangskapital, og de hadde sluppet å bry seg om hvordan Rooney presterer i sin nye klubb. 

I går gikk Pep Guardiola og Bayern München ut med en hard og klar melding om at de vil ha Barcelonas Thiago Alcantara, og Moyes får nå en enorm jobb med å overbevise spanjolen med brasilianske røtter om å velge Manchester United. Men ikke nok med det. 

I dag gikk José Mourinho ut og uttrykte sin beundring for Wayne Rooney. Mourinho er tilbake i Premier League, og det er også hans "mind games". José Mourinhos uttalelser kan bety to ting:

1. Han er interessert i Wayne Rooney, og vil elske å nappe han ut av klørne til David Moyes.

2. Han er ikke interessert i Wayne Rooney, men vil late som, for å uroe Manchester United og David Moyes, og skape usikkerhet i en klubb som enda ikke har klart å hente stjernespilleren alle forventet at de ville hente. 

På alle måter vinner José Mourinho på dette. Og med mindre David Moyes gjør noe drastisk, som å kuppe en Chelsea-overgang, hente Thiago eller rett og slett selge Wayne Rooney til en utenlandsk klubb, så tror jeg vi må si at det står 1-0 til Mourinho over Moyes allerede, og direktørene og eierne vil få det hett rundt ørene når det kommer spørsmål om hvorfor de ikke ansatte Mourinho i stedet for Moyes som erstatter for manager-legenden sir Alex Ferguson. 

Nå må du få ræven i gir, Moyes. 

- Liverpool får ingen respekt

Av Øyvind Garnes Loftheim


Brendan Rodgers. Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

I dag skriver flere av de engelske storavisene at Arsenal har kommet med et formelt bud på Luis Suárez på ca. £30m. Liverpool skal ha avslått budet. 

Selvfølgelig. 

Det er ikke så rart at Arsenal byr på Suárez; uruguayaneren er en fantastisk god fotballspiller som bøtter inn mål. Rundt 300 millioner kroner for spissen vil være et meget godt kjøp, om ikke et røverkjøp. 

Det skremmende her er at Arsenal har så liten respekt for Liverpool at de kommer med et formelt bud på spilleren. 

Bud kommer i tre faser - som rykter (X klubb er interessert i spiller Y, sier kilder til Sky Sports (for å ta et eksempel)), som uformelle bud (sende en forespørsel om spilleren er til salgs), og formelle bud (man byr en viss sum for en spiller, og går igjennom de riktige kanalene). 

Budet fra Arsenal er hverken rykter eller en forespørsel om Liverpool er interesserte i å selge, men et faktisk bud. Og det er her jeg synes det hele er problematisk for Liverpool:

Liverpool får ingen respekt. Arsenal legger inn et bud på rivalenes beste spiller. Budet er i tillegg så lavt at Arsenal ikke gjør Liverpool noen tjeneste. Arsenal kunne forhørt seg via uformelle kanaler (agenter osv.), men har nå lagt inn et bud etter oppskriften til det engelske fotballforbundet. Budet ryster nok de trofaste supporterne på Anfield, og vil skape frykt og uro blant fansen. Det er nesten litt stygt gjort av Arsenal. 

Liverpool er en selgende klubb, og det har Arsenal vært også. Nå hever Gunners seg over Brendan Rodgers og co ved å komme med et bud på Suárez, som de vet vil skape overskrifter. Arsène Wenger & co demonstrer makt og viser sin posisjon. 

Det spekuleres i om budet på Suárez er en del av en plan for å få Real Madrid til å sluttføre overgangen til Gonzalo Higuain. Real Madrid har lenge vært blant favorittene til å hente Suárez, og Arsenal kjøper nok bare én av dem, så om Real Madrid slipper Higuain til Arsenal vil de fjerne Arsenal fra Suárez-racet. 

Likevel sitter jeg med en følelse om at Liverpool blir "brukt" av Arsenal. Wenger setter også en presedens om at det er helt greit å legge inn seriøse og formelle bud på rivalenes spillere, noe som ikke har vært vanlig blant de store klubbene i England. 

Det kan bli spennende å se om det ligger an til flere overganger mellom toppklubbene i Premier League denne sommeren. 

- Uansvarlig å la Smerud fortsette

Av Øyvind Garnes Loftheim


F
oto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Det er krise i Hønefoss BK. Klubben er i poengnød og må kjempe en innbitt kamp for å beholde plassen i Tippeligaen. Bak resultatene står det alltid en trener, og i dette tilfellet heter han Leif Gunnar Smerud. 

Problemene i Hønefoss er ikke unike. Alle steder finnes det en spillergruppe som er misfornøyd med treneren. Superenkel forskning viser at 99 prosent av disse spillergruppene leverer svake resultater.

Men hva skal Hønefoss gjøre? I mine øyne er det uansvarlig å la Smerud få fortsette som hovedtrener i klubben. Hønefos har valget mellom å bytte ut tilnærmet hele spillerstallen (om rapporterne stemmer), eller å bytte ut hovedtreneren. 

Økonomisk sett er det selvsagt kun sistnevnte alternativ som er ansvarlig. Å sparke Smerud koster neppe mange millionene (evt. kan man la han gå ut kontraktstiden), men å bytte ut spillerstallen så hurtig kan være svindyrt. 

Det kan jo tenke seg at det faktisk er spillerstallen som er problemet i HBKs tilfelle, men vi må nesten anta at stallen er satt sammen av en eller annens ønske. Den personen som setter sammen stallen er som regel den som bestemmer hvem som skal være hovedtrener. 

Når spillerstallen er så uenig med hovedtrener at de velger å fortelle det til pressen, er det i mine øyne rett og slett uansvarlig å la Leif Gunnar Smerud få fortsette.