hits

juli 2014

Brann m unng panikk


Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Sportsklubben Brann har hatt en sesong ingen ville sp p forhnd. De frreste trodde nok at Rikard Norling ville lede laget til gull, men det var tilsynelatende ingen som trodde at dette Brann-mannskapet skulle klare rykke ned fra Tippeligaen.

Om ikke formen drastisk forbedrer seg de neste kampene, vil Brann rykke ned. S enkelt er det. Tippeligaen er som vanlig veldig jevn, men p et eller annet stadie m man begynne vinne kamper.

Rikard Norling har ikke lykkes med sin ballbesittende, moderne spillestil i Brann, og det er ikke s rart. Han har hatt svrt lite tid p seg, og han har kanskje ikke mannskapet som skal til for spille denne typen fotball. Men jeg er overbevist om at spillerne p sikt kan lre seg spille denne typen fotball. Jeg er overbevist om at Norling er rett mann for Brann.

Overgangsvinduet i norsk fotball har pnet, og norske klubber kan n kjpe spillere. Brann har uttalt at de ikke har voldsomt med penger, men de har allerede kjpt Azar Karadas fra Sogndal og tilbudt Petter Vaagan Moen en retur til Bergen. Med andre ord s er det mulighet for fremskaffe midler.

Som bergenser frykter jeg at Brann kommer til trykke p panikknappen. Panikknappen er den knappen som ofte taes i bruk nr en klubb som ikke burde lagt an til nedrykk, faktisk gjr nettopp det. Nr panikknappen trykkes ned, utlser det gjerne en del spillerkjp som man under normale omstendigheter aldri ville gtt inn for. Dette betyr gjerne aldrende spillere med erfaring, men som gjerne ikke er topp motiverte for nedrykksstrid. Disse spillerne koster gjerne litt i overgangssum, men det er likevel lnnen som utgjr det store problemet. For slike spillere signerer ikke ettrs-kontrakter. Spillerne er gjerne p vei mot slutten av karrieren, og da vil de (selvflgelig) ha s lange kontrakter som mulig, slik at de er garantert toppfotball i enda noen r. Det betyr gjerne trerskontrakter, noe som virkelig betyr trbbel.

Om klubben reddes og ikkerykker ned, sitter man med dyre spillere i mange r fremover som ingen andre nsker bruke masse penger p, og som nesten ingen andre i Fotball-Norge har rd til lnne.

Om klubben faktisk rykker ned, sitter man med store lnninger de neste 2-3 rene som overhodet ikke er brekraftig med de reduserte inntektsstrmmene man m leve med i frstedivisjon.

I begge tilfeller har man gjerne brukt opp hele overgangsbudsjettet for neste sesong, og havner i samme dritten nok en gang, uten at man klarer forsterke troppen noe srlig.

De nevnte navnene i denne bloggposten er bare eksempler - det er den generelle tankegangen jeg vil til livs. Tom Nordlie fikk sparken etter fem mneder i FFK, og klubben rykket ogs ned. I Plankebyen trykket man p panikknappen da nedrykket nrmet seg, og man hentet inn gamle travere som Mattias Anderson og Alex Valencia, som neppe var billige, og som var utgiftsposter klubben nok ville vrt foruten da nedrykket faktisk ble et faktum. Fredrikstad har enda ikke klart etablere seg i Tippeligaen.

Pengene det n er fort gjort investere i eldre spillere "som har vrt med p dette fr", br man heller investere i sultne, unge spillere som ikke bare er billigere rent lnnsmessig, men som man faktisk kan f solgt senere; enten for minimere utgiftene, eller til og med kanskje med fortjeneste.

Jeg hper Brann unngr panikknappen. Klarer man motst fristelsen, har man et ungt, spennende mannskapet som definitivt vil ta store steg neste r, enten det er i Tippeligaen eller frstedivisjon. Med gode investeringer - gjerne et par av de beste unge spillerne i landet, vil man kunne sikre seg konomisk, samt heve laget sportslig slik at man unngr nedrykk. Det er den aller beste lsningen.

De er Bygde-Norges strste skam


Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix

Nylig var jeg p ferie i en liten bygd p Vestlandskysten. Bygden har ikke srlig mange innbyggere (jeg tipper et par tusen om man tar med omrdene rundt), men har et idrettsanlegg man kan f vann i munnen av og som langt strre steder bare kan drmme om.

Idrettsanlegget bestr av lpebaner og en vakker, grnn gressmatte.

I den store Oslo-OL-debatten er et av de heteste temaene hvorvidt man kan bruke anleggene ogs i fremtiden, etter at selve OL-festen er over. Dette har etter sigende vist seg vre problem andre steder, der man bygger store anlegg til mesterskap p steder med lav befolkningstetthet. Dette var ogs et av ankepunktene rundt Brasil-VM, der de lokale lagene ikke er i nrheten av kunne fylle de store, nye stadionene som gjerne rommer fra 50 000 supportere og oppover.

Dette er ogs det vi ser p Bygde-Norge. Store, flotte idrettsanlegg som ikke blir brukt i nrheten av like mye som de burde blitt.

Hvorfor?

P et skilt utenfor idrettsanlegget som ble nevnt i innledningen, stod flgende setning: "Bruk av gressbanen er forbudt for uorganisert aktivitet."

Problemet er rett og slett gresset. Fotballbaner i Norge med naturgress tler ikke massebruk, spesielt ikke av den uorganiserte typen, der man gjerne spiller mot ett ml. Slitasjen blir for stor, spesielt rundt 16-meteren.

Det er rett og slett slik at man har bygd en flott idrettsarena til en god blanding av altfor mange millioner og altfor mange dugnadstimer som nesten bare kan brukes av amatrer nedover i divisjonene som aldri kommer til bli noe annet enn relativt mislykkede fotballspillere.

Barna, som anlegget egentlig burde vre for, er henvist til en femmerbane belagt med grus nr en parkeringsplass hundre meter fra idrettsanlegget. Hva faen holder vi p med?

Svaret er enkelt. Svaret er kunstgress. En kunstgressbane kan brukes hele ret av alle som vil spille fotball eller andre ballaktiviteter. En kunstgressbane m, i likhet med en gressbane, skiftes ut med jevne mellomrom, men srlig mye dyrere blir det neppe. Vedlikeholdet er mye enklere, og det pner for at alle kan f delta.

Fotball er ikke bare "organisert aktivitet". Fotball er ha det gy med vennene sine, bde etter skolen, etter middag, og gjerne til sent p kvelden om sommeren. En gressbane - i Norge - er rett og slett bortkastede penger. Mitt lokale idrettslag hadde to kunstgressbaner og n gressbane, men valgte for et par r siden bytte ut den eneste gressbanen de hadde til fordel for kunstgress, slik at antall brukstimer p banen ble mangedoblet.

Jeg kan se hvorfor noen Tippeliga-klubber velger beholde sine gressbaner (selv om det finnes veldig mange, veldig gode argumenter for kunstgress ogs her), men for lag nedover i divisjonene bestende av spillere som ikke er i nrheten av det potensialet det kreves for spille i den 30-ish beste ligaen i Europa er en gressbane som kaste bort ungenes penger og barndom. Det blir litt som drifte et basseng p en skole som bare lrerne, og ikke elevene som faktisk trenger svmmeopplring, fr lov til bruke. Gressbaner er flotte se p, men de er Bygde-Norges strste skam.

Overgangen kan redde Liverpools sesong


Foto:ANNE-CHRISTINE POUJOULAT/ AFP scanpix

Iflge mandagens overgangsrykter i Premier League, er Xherdan Shaqiri p vei til Liverpool fra Bayern Mnchen.

Den ekstremt tettbygde sveitseren var den mest brilliante spilleren p FC Basel-laget som sendte Manchester United ut av Champions League i 2011.

I 2012 ble Shaqiri hentet til selveste Bayern Mnchen for drye 11m, alts ca. 110 millioner kroner.

Nr en spiller ikke klarer spille seg inn p et lag, br varsellampene g for potensielle nye arbeidsgivere. Men Xherdan Shaqiri virker vre unntaket. Det er ingen tvil om at angrepsrekken til Bayern er en av de beste i hele verden, og det er ekstremt vanskelig f sjansen uke etter uke for et lag som har Mario Gtze, Franck Ribery, Thomas Mller og Arjen Robben i din posisjon. Det blir nesten som hevde at man er en drlig spiller bare fordi man ikke klarte utkonkurrere Lionel Messi om en startoppstilling i Barcelona.

Xherdan Shaqiri har en unik blanding av tempo, teknikk, styrke og scoringsdyktighet. Vingen har seks ml og to mlgivende p 782 minutteri ligaen for Bayern denne sesongen, noe som m sies vre respektabelt. Med litt mer stabilitet og ikke minst tillit, tror jeg sveitseren virkelig vil vise seg bli en fantastisk signering for Liverpool.

Fysikken hans er som skapt for Premier League, og det er ingen tvil om at Brendan Rodgers liker hurtige spillere. Vil passe perfekt inn sammen med Raheem Sterling og Daniel Sturridge der, og Liverpool vil f et av Premier Leagues hurtigste og dyktigste angrep.

Prisen er det heller ingenting si p. 170 millioner kroner er nrmest vekslepenger i dagens marked, og Shaqiri er nok utrolig interessert i komme til en (stor)klubb der han er garantert spilletid. I Liverpool vil han nok g rett inn p laget, noe som vil gjre at spillere som nettopp Sterling vil mtte heve seg enda noen hakk. Alderen og erfaringen er det ingenting si p. Det finnes ikke spesielt strre arenaer levere p i VM, og der scoret Shaiqiri hattrick mot Honduras.

Om Shaqiri kommer inn, fr Brendan Rodgers et vel av spillere velge mellom offensivt. Shaqiri virker som en fornuftig signering fordi han, som mange av de andre, kan spille i flere forskjellige posisjoner. P spissplass er Daniel Sturridge bankers, og da er det treeren bak Liverpool m forsterke. Med spillere som Adam Lallana, Lazar Markovic, Coutinho, Sterling og eventuelt Borini, vil Shaqiri bli et perfekt tilskudd som bde tilbyr gjennombruddshissighet og kontringsstyrke.

Jeg var meget, meget skeptisk etter at Liverpool valgte selge Luis Suarez til Barcelona. Xherdan Shaiqiri kan bli et meget, meget godt plaster p sret for Liverpool, og vil absolutt gjre Liverpool om til en gullkandidat.

Om Kjernens mobbe-kampanje


Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Denne uken fikk Per Joar Hansen sparken som trener i Rosenborg. Klubben ble i ettertid kritisert fra mange hold, og man henviser gjerne til Rosenborgs historie med hyppige trenersparkinger de siste rene.

Per Joar Hansen har selv blitt kritisert siden fr han ble ansatt, frem til dagen han mtte g. Denne kritikken har frst og fremst kommet fra Rosenborgs supportere, men ogs fra eksperter som mener at han ikke har ftt nok ut av laget han disponerer. I tillegg har sportssjef Erik Hoftun ftt hard medfart. Under kampen mot Sogndal kunne man lese et banner fra Kjernen (uavhengige Rosenborg-supportere) der det stod noe snt som Legende som spiller - katastrofe som sportslig leder.

Kjernen er ogs de som har ftt mest kritikk i denne saken. Uavhengig om man har vrt enig i trenersparkingen eller ikke, har man gjerne sendt et stikk mot Kjernen og deres skalte mobbekampanje mot enkeltpersoner i klubben.

Personlig forstr jeg veldig godt om Erik Hoftun oppfatter kritikken som mobbing, selv om jeg ikke tror det er ment slik av supporterne. Jeg har rett og slett veldig sympati for Erik Hoftun og andre som blir utsatt for det samme presset. Dette er mennesker som jobber steinhardt, og som - selvflgelig - gjr sitt beste.

Men jeg synes det er viktig ta debatten om hvor mye supportere skal ha si. For i min verden er det helt naturlig at supporterne skal f uttrykke sin misnye, enten det er mot sportslige resultater, underholdning, spillerkjp, osv.

Jeg tror ogs at likegyldighet er norsk fotballs verste fiende. Nr lokale supportere ikke gidder bry seg om klubben, men heller diskuterer Manchester Uniteds nye treneransettelse eller Liverpools nye spillerkjp, dr produktet og grunnlaget ut. Tippeligaklubbene er ikke der for at en gjeng menn i 20-rene skal f spille fotball en gang i uken, men fordi supporterne etterspr produktet. Tilbud og ettersprsel. Supporterne vil ha et lokalt lag de kan finne tilhrighet og identitet i, og tilbudet er da de forskjellige klubbene i regionen. Da er det naturlig at den strste og beste klubben i omrdet vinner supporternes gunst. Man vil gjerne teste klubben sin mot de beste.

Uten supportere har ikke toppfotballen i Norge livets rett. Det er rett og slett fordi det er supporterne som str for hele inntektsgrunnlaget til klubbene, bde direkte og indirekte. TV-pengene kommer fordi supporterne vil se kampene p TV, billettinntektene kommer fordi supporterne vil dra p stadion for se kamp, og sponsorinntektene kommer fordi bedriftene hper at supporterne skal kjpes deres varer fordi man forbinder dem med fotballklubben.

Viktigere enn debatten om kunstgress eller naturgress, 16 lag eller tolv lag, er debatten om hvordan man skal behandle supporterne. Om man skyver dem fra seg vil man ikke sitte igjen med noen ting som helst.

Hets og sjikane hrer ikke hjemme noen steder - ei heller i fotballen. Men denne enstemmige kritikken av Kjernens opptreden forstr jeg meg ikke helt p.

En annen side av debatten handler om hvorvidt det jobbe i toppfotballen er en normal jobb eller ikke. Vanlige arbeidstakere fr ikke karakter p brsen etter ha vrt p jobb, slik fotballspillere gjr. De som sitter tett opp mot hva fotballspillerne presterer, slik som den sportslige lederen og treneren, er ogs en del av den samme gruppen som spillerne er, i mine yne. De fr godt betalt for levere best mulig for supporterne, og da synes jeg at supporterne har lov til si ifra nr de ikke er fornyd.

En annen del av debatten gr ut p at de formelle kanalene til supporterne (les: betalende medlemmer) er stemmerett ved rsmtet, der man velger klubbens styre. Men skal ikke de, akkurat som samarbeidspartnerne (eksempelet med trenersparkingen i Sandnes Ulf denne uken) f lov til uttrykke sin mening overfor klubben ellers ogs? De betaler jo for et produkt, og da m det vre lov til kritisere produktet og de som str bak. Man kan ikke forvente at supporterne pent skal betale tusenvis av kroner rlig for s sitte p tribunen og smile selv om man blir overkjrt av klubber som ikke engang br n en opp til anklene.

Nr de hvite lommetrklene til Barcelona-supporterne p Camp Nou kommer frem - kaller man det da for mobbing? Er det hets og sjikane? Pstr noen da at supporterne blander seg inn i saker og ting de ikke burde ha noe med gjre?

Perry er bare toppen av isfjellet


Foto: Ned Alley / NTB Scanpix

Rosenborg BK sparket i dag sin trener, Per Joar Hansen. Etter 1-0-seieren mot Sogndal i gr, ligger Rosenborg p andreplass i Tippeligaen. I cupen har de rket ut for Ranheim, og i Europa League-kvalifiseringen m de vre srdeles dyktige bde i angrep for g videre - de m score minst to ml.

En treners betydning for et lag kan diskuteres. Iflge forskning gjort p omrdet, er det stort sett de klubbene med hyest lnnsbudsjett som gjr det best, og de med lavest som gjr det drligst. Det finnes selvsagt unntak, men det er en god tommelfingerregel.

Jeg antar at Rosenborg har det hyeste sportsbudsjettet i Tippeligaen - det vil si at det er Rosenborg som bruker flest penger p spillere og trenere. Dette kan de gjre fordi de i mange r (og fremdeles er) i en unik konomisk situasjon. Rosenborg har den gode kombinasjonen av et bredt nedslagsfelt og gode sportslige resultater over tid. Det betyr ofte stor interesse hos mangesupportere. Noe som igjen reflekteres i hvor interessant de er for samarbeidspartnere som vil identifisere seg med klubben. Rosenborg kan med andre ord drive som de gjr fordi de har store markedsinntekter.

Det store sprsmlet er - hvorfor gjr ikke Rosenborg det bedre enn de gjr? Spillerne skal, utifra lnnen som betales, vre de beste i Tippeligaen. Det er ikke kvaliteten p spillerne som er problemet. Da sitter man igjen med to forklaringer - treneren er for drlig, eller troppssammensetningen er for drlig.

Jeg mener at det var Jos Mourinho som uttalte at en god manager bare kunne ta kredit for 10 prosent for lagets prestasjoner, og at kvaliteten p spillerne stod for de andre 90 prosentene. Dette hres logisk ut - det laget som har de beste spillerne, vil gjre det best - nesten uavhengig av hvilken trener de har.

Jeg vil anta at Per Joar Hansen er en veldig god fotballtrener. Hadde han ikke vrt det, hadde han neppe blitt ansatt i Rosenborg hele to ganger, og han hadde neppe ftt ansvaret for U21-landslaget, eller tatt dem til EM-sluttspillet.

Problemet i mine - og mange andres yne - er derfor ikke treneren, ikke spillerkvaliteten, men troppssammensetningen til Rosenborg. Man har et styrevedtak om at man skal spille 4x3x3, men man har, som Kjetil Rekdal ppekte senest i gr under TV2s FotballXtra, at man ikke har spillertypene til spille en slik fotball. Det vil si - en 4x3x3-formasjon tillater ikke spillerne spille der de er best. De fr derfor ikke ut sitt fulle potensiale.

I en fotballklubb er det sjeldent n person alene som store avgjrelser, noe som ogs gjelder spillerkjp. Kritikken mot sportslig leder Erik Hoftun blir derfor noe urettferdig. Som regel m man ha godkjenning fra styret nr man skal signere nye spillere. Skyldsprsmlet br derfor fordeles over flere beslutningstakere - i s mte er Per Joar Hansen bare toppen av isfjellet.

Fordi Rosenborg har en sportssjef, som skal ivareta kontinuiteten rundt de sportslige strategiene, er ikke en treneravgangen s voldsom dramatisk. Rosenborgs strategi blir i utgangspunktet det samme, men med en ny mann (eller kvinne) som leder laget i trening og kamp. Det viktigste er at spillergruppen har tro p og tillit til denne personen. En trener kan guide spillerne - ikke spille for dem. Per Joar Hansen eller andre har ingen Playstation-kontroll - hans jobb er fortelle spillerne hva han nsker at de skal gjre, og det er da opp til spillerne gjre det beste ut av instruksjonene.

Rosenborg har n to valg: De kan enten ansette en trener som kan f det beste ut av spillermaterialet klubben har i dag, eller de kan ansette en typisk 4x3x3-trener, og bytte ut deler av stallen slik at spillermaterialet er skreddersydd denne formasjonen.

Skal styret st for avgjrelsen om at klubben skal spille 4x3x3, er det bare alternativ to som gjelder. Det kan bli en langvarig prosess med mange utskiftninger. Sprsmlet er om ikke det heller fungerer, hva gjr man da? I mine yne er formasjonskravet litt tullete, fordi det ikke er noen formasjoner som passer i alle situasjoner. 4x3x3 er ingen fasit p hvordan fotball skal spilles, da hadde helt enkelt alle de beste klubbene i verden spilt 4x3x3 - det gjr de ikke.

Rosenborg gjr lurt i ha et krav om at man skal spille angrepsfotball, men angrepsfotball kan spilles med utgangspunkt i mange forskjellige formasjoner. Slike valg br vre opp til treneren. TIlbake til rttene-prosjektet blir litt skt i mine yne - br man ikke heller sikte p gjre det best mulig?

Liverpool har betalt overpris


Foto: Ben Stansall / AFP scanpix

Dette innlegget vil nok vre kontroversielt for noen, fordi Liverpool skaper sterke flelser hos folk, og fordi sesongen enda ikke er i gang og ingen har fasit i hnd.

Adam Lallana ble hentet til Liverpool fra Southampton for ca. 31 millioner euro (kilde: Transfermarkt). Lallana er fdt i 1988, og str med 12 scoringer og 14 assists p 68 kamper i Premier League. I tillegg har han 9 a-landskamper for England.

Engelskmannen hadde en veldig, veldig god sesong for Southampton i fjor, og overgangen til en strre klubb var vel fortjent. Liverpool og Tottenham sies ha kjempet om den offensive midtbanespilleren, og Bredan Rodgers vant kampen om spilleren. Trolig fr Lallana en sentral rolle den kommende sesongen, og er nok hentet inn for vre et frstevalg som offensiv midtbanespiller eller kant.

Denne uken ble nybakt verdensmester og tidligere Bayern Mnchen-spiller Toni Kroos klar for Real Madrid. Tyskeren var lenge ryktet til Manchester United, og p et tidspunkt virket det som at den engelske klubben skulle forsterke midtbanen med en verdensklassespiller.

Toni Kroos ble solgt fra Bayern fordi han, iflge ryktene, var misfornyd med lnnen han ble tilbudt i den nye kontrakten. Den gamle kontrakten ville gtt ut neste sommer, og dette har selvflgelig pvirket prisen. Verdensmesteren ble solgt for ca. 25 millioner euro (kilde: Transfermarkt). Han er fdt i 1990 (to r yngre enn Lallana), men har 173 Bundesliga-kamper, alts over 100 flere ligakamper p toppniv enn Lallana. P disse kampene har han scoret 23 ml, og str med 42 mlgivende. I tillegg har han 41 kamper i Champions League, der han har scoret 6 ml og sltt 12 mlgivende pasninger. Han har ogs 50 kamper og 7 ml for det tyske A-landslaget.

Ut i fra disse tallene er det klart og tydelig at Kroos er mer rutinert enn Lallana, til tross for at han er to r yngre. Man kan argumentere med at det er tffere lykkes i Premier League enn i Bundesliga, men denne forskjellen jevner han ut ved ha spilt over 40 kamper i Champions League. I den turneringen, som Liverpool skal delta i denne sesongen, str Lallana med 0 kamper. I tillegg er Kroos fast inventar p det tyske landslaget, som nettopp ble kret til det beste i verden.

Selv om Adam Lallana var forrykende i fjor, er kvalitetsforskjellen i mine yne ganske penbar. Jeg sier ikkeat Liverpool heller burde gtt for Toni Kroos, rett og slett fordi jeg ikke tror de ville hatt en sjanse i konkurranse med Real Madrid. Det jeg sier, er at Liverpool har betalt overpris for Adam Lallana. Lallana kostet s mye som han gjorde fordi han er engelsk. Hvorfor ser man ikke heller mot nettopp Bundesliga nr man skal kjpe spillere? Sami Khedira, Mesut zil, Nuri Sahin, Sinji Kagawa og Mario Gtze* har alle blitt solgt fra Bundesliga-klubber de siste rene etter ha levert godt (+/-) for klubblagene. Prisene har ofte lagt nesten 10 millioner euro under prisen p Lallana. I stedet har i all hovedsak Real Madrid stukket av med tyskere som penbart hadde gjort en strlende figur i Premier League.

*Mario Gtze ble riktignok solgt fra Dortmund, men gikk til Bayern. Prisen p han, som matchet utkjpsklausulen, var ogs en del hyere enn prisen p Lallana.

Hvilke lnnskostnader som er forbundet med kjpet av Kroos vet jeg ikke, og de er nok noe hyere enn kostnadene man har p Lallana, men det virker noe desperat av Liverpool kjpe Lallana til en slik pris - nr man sammenligner med hvilke andre alternativer som fantes p markedet - som f.eks. Toni Kroos. Jeg hper for Liverpools del at de i fremtiden satser p engelske spillere fra eget akademi, og foretar storhandlingen i utlandet.

Liverpools fem utfordringer


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

N som Liverpool har solgt Barcelona pner det seg opp en rekke problemstillinger for Brendan Rodgers, transferkomiteen og klubb-eier John W. Henry.

1. For Liverpool vil det miste Luis Suarez vre som at Barcelona mistet Lionel Messi, Manchester United mistet Wayne Rooney og Robin Van Persie, eller som at Arsenal mistet Alexis Sanchez og Mesut zil. De vil klare seg, men tomrommet etter stjernespillerne som laget bygges rundt vil tvinge frem taktiske endringer. Uten Luis Suarez vil resten av Liverpool-laget ikke bare reprodusere ca. like mange scoringer som forrige sesong, men ogs st for de mlene uruguyaneren scoret. Daniel Sturridge blir nok Liverpools frontmann neste sesong, om man ikke henter inn en spiller ala Wilfried Bony. Da blir i sfall Lazar Markovic en hengende spiss, litt slik som Luis Suarez har operert for Liverpool - i en litt tilbaketrukket rolle der man fr utfordre rettvendt. Problemet til Liverpool blir da at Markovic - selv om han har verdensklassepotensial(?) - aldri i verden vil klare leve opp til Suarez' scoringssnitt allerede den frste sesongen (og neppe andre sesonger heller).

2. Liverpool fikk ca. 800 millioner kroner fra salget av Luis Suarez. Hittil har man brukt ca. 400 millioner kroner p trioen Adam Lallana (ca. 250m), Ricky Lambert (ca. 40 mill) og Emre Can (ca. 100 mill). Lazar Markovic er p vei, og det ryktes om en overgangssum p ca. 250 millioner kroner for serberen. Om man kjper Divock Origi, regner man med at summen for belgieren ligger p ca. 80 millioner kroner. Da har man allerede svidd av nrmere 700 millioner kroner. I tillegg ryktes bde Dejan Lovren og nevnte Bony inn. Stykkprisen for disse ryktes til vre i overkant av 200 millioner kroner. Da snakker man 1.1 milliarder kroner i spillere innfor Liverpool - 300 millioner kroner mer enn man fikk for Luis Suarez. Det kan jo vre greit i seg selv - man fr hentet inn mange spillere som styrker troppen til prisen av n spiss som likevel vil vre utestengt. Men her m ogs lnnskostnadene taes med i regnestykke. Suarez var nok lnnsledende p Anfield, men de samelde lnnskostnadene p de syv nye spillerne overstiger nok Suarez-lnnen med en hel del.

3. Det finnes mange eksempler p enkeltspilleres betydning for et lag. Gareth Bale for Tottenham er et eksempel p det. De investerte pengene i nye spillere, men fikk ikke srlig avkastning grunnet hyppige managerskifter. Liverpools problem vil gjerne vre om de nye spillerne faktisk vil f fast plass p laget, da de fremdeles er unge og ikke har ftt ut sitt maksimale potensiale enda. Av de nevnte spillerne er det kun Adam Lallana og Dejan Lovren som vil kunne g inn og umiddelbart f plass p laget, men det er ikke gitt at toppnivet p spillerstallen vil ke s voldsomt - noe nivet p bredden selvsagt vil gjre.

4. En av Brendan Rodgers strste utfordringer denne sesongen blir likevel presset. Fordi Liverpool gjorde det ekstremt godt i fjor, er det naturlig at man sikter ett hakk hyere denne sesongen (i aviser og blandt supportere, ikke ndvendigvis innad i klubben). Utadm Brendan Rodgers f Liverpool til fremst som en gullkandidat, selv om de ndvendigvis ikke er det per dags dato. N kan mye fortsatt skje p overgangsvinduet bde hos Liverpool og andre klubber, men akkurat n virker konkurransen i toppen av Premier League mye sterkere enn i fjor. Risikoen er absolutt til stede for at Liverpool m kjempe om holde seg innenfor topp 4, i stedet for kjempe om ligagullet. Sprsmlet er ogs hvordan John W. Henry evt. takler den eventuelle mangelen p fremgang. Vil Brendan Rodgers sitte like trygt som i dag om man m ta til takke med en femte-sjette-syvendeplass neste sesong?

5. "Ingen spiller er strre enn klubben"-mantraet til side - Liverpool har nettopp solgt in beste spiller til en annen klubb. Det gjr ikke Chelsea, det gjr ikke Real Madrid, og det gjr ikke Barcelona. Akkurat som Rosenborg ikke selger sine beste spillere til andre Tippeliga-klubber, gir Liverpool et visst signal nr de n selger sin profil til en klubb de i utgangspunktet br konkurrere mot (i Champions League). Da Fernando Torres ble solgt var det ogs lagets beste spiller som forsvant, og det tok tid fr man fikk en ny, soleklar kandidat til tittelen, bortsett fra Steven Gerrard da, naturligvis. Signalet klubben gir er at alle spillere er til salgs, og at man ikke har penger til konkurrere mot de beste/rikeste. Resultatet kan bli at Liverpool solgte seg ut av gullkampen. Salget virker logisk grunnet bite-episodene og fordi 800 millioner hres ut som mye penger, men Liverpool viser overfor supportere, konkurrenter og samarbeidspartnere at de er p samme niv som Tottenham - de selger hvem det skal vre nr de store spanske klubbene er p banen. Det er ikke ndvendigvis et veldig godt tegn.

Van Gaal har helt rett


Foto: Sergio Moraes / Reuters Scanpix

Nederlands trener Louis van Gaal gikk krasst ut mot bronsefinalen laget hans skal spille frstkommende lrdag. Det nederlandske landslaget mter Brasil til kampen om tredjeplassen i VM, etter at henholdsvis Argentina og Tyskland ble for sterke i semifinalene.

I norsk fotball har man lenge debattert - og kritisert - to uttrykk: Treningskamptabellen og serieslv/seriebronse. Med god grunn. Treningskampene betyr niks og nada rent poengmessig, og det blir veldig rart sette kampene opp i en tabell, samtidig som det gir mening som et av verktyene nr man skal vurdere og sp hvordan den kommende sesongen blir. Serieslv og seriebronse er ogs merkelige uttrykk, fordi det kun er seriegull som gir pokal, og som gir Champions League-plass.

Over til VM. Brasil ble ydmyket p det groveste i semifinalen, og det siste spillerne vil er nok vise seg p en fotballbane i Brasil allerede dager etterp. Som trener vil man ofte si at det er godt med en kamp kort tid etter et tap fordi det gir en sjanse til rette p inntrykket og omstille seg mentalt, men en VM-bronse vil vre like lite plaster p sret som Oscar sin 1-7-scoring mot Tyskland.

Louis van Gaal tar over Manchester United nr han er ferdig med VM, og har allerede mer enn nok tenke p. I stedet for reise p ferie eller til Manchester, m han bli i Brasil frem til lrdag kveld.

Spillerne er nok minst like sugne p ferie - de er n mentalt og fysisk utladet, og vil gjerne f seg en s lang ferie som mulig fr sesongoppkjringen starter.

Bronsefinalen blir dermed bde en utsettelse og forkortelse av ferien, samt en ydmykelse der man i bestefall fr vinner en ubetydelig tredjeplass.

Jeg hperat begge nasjoner stiller med sitt beste mannskap i bronsefinalen, men jeg frykterat det blir en slapp kamp der man lar de spillerne som ikke har ftt spilt s mye hittil i VM prve seg.

For FIFA er nok kampen en gullgruve. Det er nok en kamp med profilerte nasjoner selge til TV-kanalene og til billettkjperne, samt at pausen frem mot finalen ikke blir altfor lang. Men dette er en kamp de strengt tatt burde droppe.

Hva mener du? Kommer du til se kampen p lrdag?

Citys kjpefest er over


Foto: Roslan Rahman / AFP scanpix

Det som har kjennetegnet Manchester City de siste rene har vrt overddig pengebruk, langt strre utgifter enn inntekter p spillermarkedet og tilsynelatende slsing p spillere som aldri kom til bli mer enn en backup.

Stttet av sine helt latterlig rike eiere, har Manchester City tatt grep for etablere seg som en av verdens strste klubber - ikke bare nr det gjelder spillermateriale, men ogs nr det gjelder sponsoravtaler, administrasjon, forskning og bruk av statistikk, anlegg og nettverksbygging ala New York City FC - klubbens nyfdte amerikanske lillebror.

Financial Fair Play had lenge vrt det eneste som kan stoppe City p deres vei til verdensherredmme. Og UEFA har til dels klart det, men eierne ville nok ogs ha gtt inn og endret den voldsomme ubalansen mellom utgifter og inntekter p egenhnd.

I r har de lysebl fra Manchester vrt mye mindre dominerende i ryktespaltene enn tidligere. En av rsakene kan vre at stallen ikke kan bli stort mer komplett, men ogs fordi City har skrudd igjen pengekranen. Klubben virker meget godt drevet og organisert gjennom de tidligere Barcelona-direktrene som har tatt over, og alt virker planlagt ned til minste detalj.

Citys fordel er at de har valgt en strategi, og holder kursen stabil selv om det skjer endringer i landskapet bde innad i og rundt klubben. Man trenger ikke gjre en overhaling av stallen hver gang en ny manager kommer inn, fordi man henter en manager som er tilpasset klubbens nvrende spillere og strategi.

City har en s godt som komplett stall fra fr av, og de neste rene vil de neppe gjre store utskiftninger i denne. Noen spillere vil komme og g - de som ikke fr spilletid vil dra, og man vil hente inn enkeltspillere p de posisjonene man fler at man trenger forsterke.

Slangt har Manchester-klubben hentet inn keeperen Willy Caballero fra Malaga (free transfer), Bacary Sagna fra Arsenal (free transfer) og Fernando Reges fra Porto (12m). Mens naboen i rdt allerede har svidd av 600 millioner p to spillere, har City hentet inn tre spillere for ca. 120 millioner norske kroner.

Om man skal skylde denne "gjerrigheten" p fantastisk stallplanlegging, Financial Fair Play eller eiere som har skrudd igjen kranen, er vanskelig si. Men det kan p mange mter virke som at Manchester City roer voldsomt ned p pengebruken, og at dette ikke bare gjelder for i r, men at det kan bli en trend fremover.

At fjorrets beste lag forsterker mindre enn de andre gode lagene, gjr at vi fr en utjevning neste sesong. Det er veldig spennende. Samtidig sikrer City seg kontinuitet, og n er det opp til Manuel Pellegrini f spillerne til f ut sitt potensialet, bde individuelt og som et lag. Ikke minst forventer nok klubbledelsen enda bedre prestasjoner i Champions League enn hva vi har sett fra City de siste rene.

Det er mange spillere City i utgangspunktet burde vre interessert i, som de ikke (s vidt meg bekjente) har prvd lokke til Etihad. Spillere som Luis Suarez og Alexis Sanchez br passe bde spillestilen og tradisjonelt sett ogs lommeboken, men City virker ikke ha gitt henholdsvis Barcelona og Arsenal kamp engang. Luke Shaw er en annen spiller jeg s for meg at en klubb som City burde vre interessert i. Det samme kan p mange mter sies om Diego Costa og Arturo Vidal.

Tiden vil vise, men jeg tror vi har ndd ret der Citys pengekran er skrudd igjen.

Slik unngr Liverpool United-blemmen


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

"Always change a winning team." Det er tittelen p boken om spillteori fra den norske fotball-professoren Kjetil Haugen. Tittelen str i sterk kontrast til det mer kjente ordtaket "Never change a winning team". Sistnevnte ordtak nevnes ofte i sammenheng med kritikk mot trenere som benytter seg av en rotasjonspolitikk der man sjeldent spiller med samme lag i to kamper p rad.

Liverpool gjorde alle spdommer til skamme da de tok en meget overraskende og velforjent andreplass i rets Premier League. Selv om spillerstallen ikke har dybden til konkurrentene, gjorde suverene prestasjoner av enkeltspillere at laget bttet inn ml p ml.

Liverpool har, i motsetning til Manchester United i fjor og Arsenal i r, gjort unna innkjpene tidlig p sommeren. Det er nesten to mneder til overgangsvinduet stenger, og likevel har Liverpool hentet inn Emre Can, Adam Lallana og Ricky Lambert. I tillegg virker Divock Origi og Lazar Markovic vre p vei inn i lpet av de nrmeste dagene. Til gjengjeld m Liverpool sannsynligvis se Luis Suarez g til Barcelona, og det vil vre et enorm tap for klubben.

Utfordringen for Liverpool neste sesong kan fort bli score ml. I fjor hadde de bde Luis Suarez og Daniel Sturridge som noterte seg jevnligere i mlprotokollen enn en den gjennomsnittlige 40-rskrise-mannen gjorde i den lokale fjelltopp-boken.

I r sitter de sannsynligvis kun igjen med nevnte Sturridge, og han er ikke p forhnd garantert kopiere forrige sesongs scoringssnitt. Rickie Lambert og Divock Origi kan sikkert score en del ml, men jeg tror ikke at noen av dem kommer til spille fast. Origi er uansett veldig uferdig, og kommer til bruke lang tid p etablere seg som frstevalg - i fjor hadde han noe snt som fem ml p 30 kamper i Ligue 1.

Det som imponerer meg med Liverpools overgangsvindu, og som vitner om at klubben har tatt sjumilssteg p denne fronten de siste rene, er at klubben er proaktiv, de er tidlig ute, og de henter unge, spennende spillere kombinert med etablerte profiler som kan g inn p laget med n gang.

Proaktiv, fordi man henter spillere inn fr Luis Suarez er solgt. Det betyr at Liverpool forhandlingsmessig vil sette seg selv i en god posisjon, fordi de ikke trenger vre desperate. Fr de ikke inn erstatterne de vil ha, s selger de heller ikke Suarez.

Tidlig ute, ved at de ikke venter til sent i august med g inn i de avgjrende forhandlingsfasene. Det sparer de gjerne penger p, de unngr at spillerne allerede er solgt, og de slipper panikkjp og drlige avgjrelser.

De henter unge spillere i Origi, Can og Markovic. Sistnevnte skal vre et spass stort talent at Liverpool garantert ser for seg at serberen skal g inn p laget allerede denne sesongen, og faktisk gjre en forskjell. Origi er sannsynligvis en spiller man vil gi tid, og eventuelt ett utln, fr han er klar til innta en nkkelrolle i dette laget, men belgieren er absolutt en spennende mann for fremtiden. Can er nok ogs tiltenkt masse spilletid i r, men det avhenger nok av hvordan Lucas Leiva takler skadeproblemene han stadig m slite med.

Liverpool har hentet etablerte spillere i Rickie Lambert og Adam Lallana. Frstnevnte er nok tiltenkt rollen som backup, men er absolutt en god mann sette innp nr man stanger mot etablert forsvar. Adam Lallana gr nok rett inn p laget, sprsmlet er hvordan Brendan Rodgers lser rollefordelingen blant de offensive spillerne. Uansett skal Liverpool spille s mange kamper i r at de trenger den bredden de kan f.

Det Liverpool ikkehar gjort, er forsterke laget defensivt. Alberto Moreno virker vre frstevalget p venstrebacken, men en overgang har enda ikke materalisert seg. I tillegg nsker nok Brendan Rodgers ha inn minst n stopper som kan g rett inn p laget, men her kjemper Liverpool mot storfisker som kanskje har enda bedre rd. Nr man s prisen for David Luiz, s kan man jo bare spekulere i hva man eventuelt m ut med for en Mats Hummels.

Jeg er uansett imponert over Liverpool. De har forsterket laget, noe David Moyes ikke klarte med Manchester United, og de har gjort unna mesteparten av handelen tidlig, noe hverken Moyes eller Arsen Wenger klarte/klarer. Liverpool har satt seg selv i en meget, meget god posisjon fr den kommende sesongen. Dette kan ikke bli annet enn fyrverkeri.

Brasil fortjener ikke vinne VM


Foto: Fabrizio Bensch / Reuters scanpix

VM i Brasil. Alt snakket om at fotballen virkelighar kommet hjem har p mange mter stemt - vi har hatt et fantastisk mesterskap s langt, og ingenting tyder p at det ikke blir enda bedre de kommende kampene.

Gruppespillet hadde alt - flere av de store kanonene fikk grisebank, samtidig som mange kom seg videre. Da fikk vi bde overraskelser og mange av favorittene videre - noe som sikrer storkamper ogs i sluttspillet.

Det laget som kanskje har skuffet meg aller mest, er Brasil. Ja, de er i semifinalen i sitt eget mesterskap, og det er en god prestasjon. Men ut i fra forventningene man kunne stille fr mesterskapet, spesielt med Spania tidlig ute, hadde alt annet en semifinale vrt en total flopp. Semifinalen mot Tyskland blir den ultimate testen for dette mannskapet.

Problemet til trener Luis Felipe Scolari, nr han etter mesterskapet blir evaluert av det brasilianske fotballforbundet, presse og innbyggere, er at han ikke har ftt satt et eneste stempel p dette laget. Hva Brasil har gjort i forberedelsene vet ikke jeg, men offensiv samhandling virker ikke ha sttt p timeplanen.

Neymar har vrt strlende, men det var som forventet, ut i fra hvor god han faktisk er. Han har med andre ord ftt ut sitt potensiale, men det har ikke resten av spillergruppen.

Julio Cesar var verdens beste keeper i 2010, backene er blant de beste i verden, midtstoppern(e) er de beste i verden, midtbanen er suveren. Fremover er det tynnere, slik Scolari har spilt ut kortene sine: Spissen Fred har vrt hpls drlig, Hulk har bare glimtvis vist seg frem, Oscar har vrt for usynlig. Byttene har heller ikke endret kampbildet srlig for Brasil - landet som er kjent for offensiv fotball. Det er trist se.

Motstanden Brasil har mtt hittil har i aller hyeste grad vrt veldig overkommelig. Mexico og Colombia har gitt dem problemer, men dette er nasjoner Brasil normalt skal vre soleklare favoritter mot.

Etter VM i Sr-Afrika hadde jeg store forventninger til hva Brasil skulle prestere i 2014. Jeg regnet med at man skulle gjennomfre et generasjonsskifte, og det har man ogs til dels gjort. Ute er Kaka, Robinho og Ronaldinho - spillere som sportslig sett ikke har vrt gode nok de siste 4-5 rene, og som i tillegg nok tar opp mye plass i garderoben, p godt og vondt.

Inn har spillere som nettopp Oscar, Neymar og Willian kommet. Og det er jo spillere i verdensklasse, men uten noe angrepsmnster spille etter, s har det hele blitt planlst og statisk. Brasil vissteat de ville mtte spille mot etablert angrep stort sett hele mesterskapet, men likevel har man ens viktigste angrepsvpen vrt en blanding av n enkeltspiller (Neymar) og flaks. I forberedelsesfasen hadde man altfor god til til belage seg p flaks i et sjeldent VM p hjemmebane.

Mot Tyskland kan det bli mer kontringsrom for Brasil, og uten Neymar virker det som at det er kontringer og ddballer de m g for. Ut med samba, inn med duellstyrke i boks. Tyskland har stort sett vrt det beste laget i mesterskapet i de foregende VM og EM, men har ikke maktet vre best nr det gjelder. Derfor kan Brasil klare karre seg videre til en finale. Men Brasil fortjener ikke vinne VM - sett fra et sportslig perspektiv.

Fotballens verste regel


Foto: Ricardo Moraes / Reuters scanpix

Da Arjen Robben falt mot bakken p overtid mot Mexico gikk jeg i svart. I raseri, i sinne, i bitterhet.

La oss si det snn: Arjen Robben hadde motiv, han hadde muligheten og han hadde absolutt alt vinne.

Her er ogs fotballens problem: strafferammen for filming er ikke i nrheten av hva man har vinne p lure dommeren.

Risikoen for et gult kort til fordel for avansement i VM? Selv jeg har ikke s mye stolthet at jeg med hnden p hjertet kunne sagt at jeg ikke ville lagt meg i den situasjonen. Selvflgelig er det fristende.

Lsningen er ganske simpel - videodmming etter kampen. Akkurat som nr noen biter, for eksempel. Problemet er hvordan man skal bevise at det virkelig var en filming. Til og med n, flere dager etterp, er det usikkert om Robben faktisk filmet eller ikke. Det var kanskje en grad av kontakt, men nok til at Robben hadde grunn til falle? avgjre dette, selv p video, kan vre veldig vanskelig.

Problemet til FIFA og til regelverket er at dommeren allerede n kan dmme spillere for filming - ved gi dem gult kort! Denne avgjrelsen m taes av dommeren uten bruk av video, og i lpet av sekunder. S lenge dommeren har lov til gi gult kort for filming, burde man sette spass lit til ekspertgrupper (les: dommerpanel) at man br gi dem anledning til dmme spillere i etterkant.

Da er problemet med filming lst. La oss si at en filming gir tre kampers karantene, eller ti, for den saks skyld. Det vil plutselig ikke bli verdt det lengre, bortsett fra i finaler og noen andre tilfeller. Om man i tillegg gir dommeren lov til gi rdt kort for (penbar) filming, vil det bli veldig risikofylt prve filme i finaler, fordi man risikerer sette laget i en ekstremt kinkig situasjon.

S har man jo tilfellene der dommern tar feil, og viser ut en spiller som egentlig burde hatt straffespark. Jeg mener at den risikoen er noe man bare m akseptere. Det er det som er s fint med fotball - uforutsette ting skjer. Vi fr ting diskutere i etterkant.

P litt lengre sikt vil man nok f frre straffesituasjoner, fordi spillerne vil prve holde seg p beina.

Lsningen er enkel - avgjrelsen er fotballforbundenes. Jeg venter i spenning.

La Petter Stordalen kjpe Enga


Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Onsdag kom det inn meldinger om at HamKam kan vre reddet fra konkursen sterke hnd, men rets sommer kan likevel bli den verste i norsk klubbfotball noensinne.

Vlerenga og Lillestrm, to giganter i norsk fotballsammenheng, str i fare for g konkurs. Det jobbes p spreng for ke inntektene, redusere kostnadene, og for f gode, rike onkler med p laget.

-

vre klubbeier i England har nesten blitt synonymt med vre idiot, med det vre en person med altfor mye penger og altfor mye fritid, og til og med synonymt med vre kriminell. Klubbeierne blir alltid sett ned p. Mange er forhatt av sine egne.

Fakta er at klubbeierne stort sett har tjent formunene sine selv, ved vre drivende dyktige forretningsmenn. At folk som er innblandet i fotballen fr mye kritikk og negative skelys rettet mot seg, er ikke noe nytt. Hver eneste handling analyseres. Ogs av media, men mest av alt av fansen.

En type som Petter Stordalen besitter alle egenskapene man m ha for bli klubbeier i fotballen. Han er frst og fremst rik, han har egne meninger, han er en drivende god businessmann, og han liker (tilsynelatende) oppmerksomhet, han har karisma, og en vilje til utrette noe ingen har ftt til fr.

N aner ikke jeg om Petter Stordalen kunne tenke seg bli klubbeier - det er uansett en ganske skt problemstilling. Stordalens forretningsimperie og ansikt, fakter og fester, finner man stort sett i Norge. Det vil nok ikke vre srlig givende for Stordalen kjpe seg en engelsk klubb.

Men hva med en norsk en? Gjerne Oslos stolthet, en klubb han kan redde fra avgrunnen, en klubb som vil gi han oppmerksomhet, en klubb med et fantastisk potensial og med en potensiell supporterbase som det ikke finnes maken til i Norge?

Jeg tenker selvsagt p Vlerenga.

Problemet er bare det at Petter Stordalen ikke fr lov til kjpe Vlerenga. Ingen idrettslag under Norges Idrettsforbund kan vre eid av enkeltpersoner, s heller ikke fotballklubber.

Fotballen har lst denne problemstillingen p to mter: Man har de klubbene som har ftt inn "investorer" eller "rike onkler", og de som har brukt dualmodellen, som i hovedsak gr ut p at de kommersielle rettighetene til klubben selges til eiere som fra et aksjeselskap kan spryte penger inn i klubben.

Problemet er at ingen av disse alternativene gir noen srlig formell makt for de som bruker millioner av kroner p favorittklubben.

Iflge loven kan ingen utenfra, uansett hvor mye penger de spryter inn, blande seg inn i klubbenes overgangspolitikk. Det er klubben selv om ikke bare har siste, men hele ordet. Selv om du spryter seksti fantasilioner inn i favorittklubben din, har du ikke et gram mer formell makt enn andre. Kun et medlemsskap i klubben din gir stemmerett ved rsmtet, og her er Jrgen Hattemaker og Kong Salomo likestilt.

Tanken er kjempefin. Ingen skal f lov til kjpe favorittklubben din, kjre den i grften, flytte den til en annen by, selge stadion, tjene penger p den, osv. Klubbens medlemmer styrer klubben ved at de kan stemme ved rsmtet. Selv om du er millionr eller miliardr kan du ikke, formelt sett, pvirke hvilken spiller klubben din skal kjpe eller hvilken trener man skal ansette. Ikke du, og ikke andre. For f ta avgjrelser, m du bli valgt inn i styret p en demokratisk mte.

Det store sprsmlet norsk klubbfotball m stille seg, er: Hvor vil vi? Hva er vre ambisjoner? Er disse ambisjonene realistiske? Gjr vi det som m tll for oppfylle disse ambisjonene?

Den konomiske tilstanden i norsk fotball i dag, med noen hederlige unntak, tilsier ikke at man med det frste skal bli s utrolig mye bedre enn man er i dag. Det utvikles noen gode spillere her og der, men utfordringene og problemene er stort sett de samme som man har slitt med de siste ti rene. Spillerne blir ikke s gode som man hper, klubbene sliter konomisk, interessen er dalende og Mesterligaen er et fjernt skip p horisonten som vi s gjerne vil n igjen, men som seiler raskere enn oss.

Ved oppheve forbudet / gjre et unntak / lage et smutthull i loven, slik at norske fotballklubber kan bli privateid, akkurat slik som Chelsea, Manchester United og Liverpool, vil man kunne oppn to ting:

1. Flere rike onkler vil (i mitt hode) vre interessert i g inn med tunge investeringer, fordi de faktisk fr formell kontroll over klubben, og kan gjre stort sett akkurat som de vil uten mtte svare til noen.

2. Klubbene fr n ledestjerne flge, fr n mann/kvinne som bestemmer, som legger strategien, som tar avgjrelsene, som styrer kursen.

I mine yne er et av problemene i norsk fotball mangel p kontinuitet, mangel p klubber som sier at "her er vr strategi, og den flger vi uansett hva". Det er for store utskiftninger, for mange ideer, for mange kortsiktige lsninger.

At det sprytes inn frisk kapital i klubbene er en kortsiktig lsning. Men omgjre klubbens regelverk og styrets handlingsrom p annenhvert rsmte er ogs en kortsiktig lsning.

Det blir som med styrketrening - det er mange ulike mter, velser og strategier, men nkkelen til suksess er kontinuitet, at man gjennomfrer planen over tid. Gjerne endre kursen litt underveis, men ikke stake ut en ny en ved hver hindring, hvert tap.

Petter Stordalen er en glimrende forretningsmann. Han kunne kjpt Vlerenga, sprytet inn nok midler til dekke underskuddet og til finansiere sin nye kurs. Hentet inn folk han stoler p til ta de (fotballfaglige) beslutningene han gjerne innser at han selv ikke kunne tatt. Han kunne ftt plass i de rosa sidene i VG hver dagom han ville. Han kunne lftet humret til fotballglade Oslo-borgere en ti-tolv hakk p et par r. Et par r med en veloverveid kurs, investeringer og kapitaltilfrsel til kunne holde kursen ogs i rff sj. Penger til finansiere unge, gode spillere som ikke bare hever lagets prestasjoner, men som ogs kan videreselges med profitt.

Det store sprsmlet er: Vil man la private eiere ta norsk klubbfotball til et nytt niv p bekostning av dagens demokratiske regelverk? Gr det p akkord med den fantastiske bredde- og dugnadsbevegelsen i norsk fotball og norsk idrett? Eller skal man benytte seg av givergleden p en optimal mte - ved la folk som bruker egne, opptjente penger f litt (formell) innflytelse?

Norsk fotball og norsk idrett har noen uker igjen p bestemme seg. Om ikke klubbene gr konkurs n, kommer spkelset garantert igjen senere, eller i andre byer. Det er bare et tidssprsml.

Hvor er ballene, Brendan?


Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Gruppepress. Hrt om fenomenet? De andre i din sosiale omgangskrets sier at noe er kult / ikke kult, og du slenger deg p. Ikke s veldig ukjent, sier du? Eller er du en av typene som ikke pvirkes snt, men alltid gr dine egne veier?

Luis Suarez har blitt et mareritt for Liverpool. Ryktene skal ha det til at en av verdens fem beste fotballspillere forlater Liverpool til fordel for Barcelona n i sommer. Grunnen er allment kjent: Liverpool, store mektige Liverpool, kan ikke ha en spiller i klubben som etter gjentatte skandaler ikke klarer skjerpe seg. Klubben kan ikke akseptere at de ikke klarer tyle udyret.

Jeg er ingen ekspert, men jeg vil nok tro at alle pvirkes av gruppepress, i det minste i en eller annen grad. S ogs Brendan Rodgers og Liverpool-hierarkiet. For hvem er det som egentligvil ha Luis Suarez ut av Liverpool?

De som selger aviser.

Andre klubbers fans.

Avisene vil ha noe skrive om, og de benytter selvsagt biteepisoden v.3 for alt det er verdt.

Andre klubbers fans vil selvsagt ha Suarez bort fra Liverpool, slik at de selv kan f en enklere vei til Champions League og seriegull.

Men br ikke Liverpool tenke p hva som er best for ... Liverpool?

Skaden har allerede skjedd. Skadefryden har allerede ndd avisforsidene og sosiale medier - man har liket, retweetet, vitset og vinet.

Liverpool har allerede ftt kjenne pisken - det er ingen vei tilbake.

De kan kanskje slikke srene litt ved selge unna Luis Suarez og begrunne det med moralske grunner. Men hva har de vinne p det?

Barcelona kommer ikke til f i nrheten av like mye kritikk for kjpe uruguyaneren som det Liverpool allerede har ftt.

Barcelona, klubben som har en moral som ikke er helt ulik den vi kan skimte i det internasjonale fotballforbundet. Katalanerne har gtt fra Unicef-logo p draktene til overgangsforbud (riktignok midlertidig opphevet som flge av at saken ble anket) p f r. For ikke nevne penger som har forduftet, som for eksempel rundt Neymar-overgangen som faren visstnok ble mangemillionr av.

Liverpool vil lide om de selger Luis Suarez. De vil lide sportslig. De vil fremst som pvirkelige. Pvirkelige for gruppepress.

Hvorfor synes vi det er s greit at Barcelona kjper Suarez, samtidig som at tanken p at Liverpool beholder stjernespilleren sin som s grusom?

Liverpool er s nre oppn den umulige drmmen: Premier League Champions 2014/2015. Feiringen p Anfield. Feiringen i gatene. Bli kvitt skammen.

Brendan Rodgers har n eneste jobb - skaffe Liverpool s mange poeng som overhode mulig, og helst flere enn i fjor. Den jobben blir mye, mye enklere med Luis Suarez p laget. Selv om han mister frste halvdel av hst-sesongen.

Om Liverpool selger Luis Suarez, kan de sannsynligvis bare glemme drmmen.

Det er n Brendan Rodgers m vise lederskap. Det er n han m st frem. Trekke ned buksen. Vise frem ballene. Til motstanderne. Til pressen. Ikke la seg diktere av de han konkurrerer mot, eller de som lever av skrive om kaoset i Liverpool FC. Han br gi faen i gruppepresset, gi faen i dem som forteller at han m selge stjernespissen sin.

WWSAFD?

What would Sir Alex Ferguson do?

Han ville i hvertfall ikke solgt Luis Suarez.

Ferguson solgte spillere han selv kom p kant med, ikke de som kom p kant med pressen eller motstandere.

Sir Alex Ferguson hadde baller. For Liverpools del hper jeg at Brendan Rodgers ogs har det.