hits

september 2013

- Han er rets kjp

Av yvind Garnes Loftheim

Flg oss p Facebook!


Christian Eriksen. Foto: Matt Dunham / AP scanpix

Det kre rets kjp i september er selvsagt en risikosport, men det som er helt risikofritt er sjeldent gy.

Sommeren ble preget av mange spennende spillerkjp, og alle toppklubbene ste ut penger. Det som var spesielt gy se, var at alle toppklubbene i Premier League ogs brukte store summer p enkeltspillere. Storkjpene stilles det selvflgelig ekstra spenning og forventninger til, og det skulle bare mangle. Men historien viser seg at det ikke ndvendigvis er de dyreste spillerne som gjr det best.

Ettersom resultater i fotball stort sett avhenger av konomien til klubbene, gir det i mine yne mer mening kre rets kjp basert p hva klubben faktisk betalte for spilleren. bruke masse penger p en spiller betyr som regel at man fr gode prestasjoner i retur, men om man har betalt overpris for spilleren er det ikke ndvendigvis et bra kjp.

En spiller som Mesut zil har vrt glimrende i starten av sesongen, men han kostet ogs veldig mye penger; 44m iflge Transfermarkt. Til sammenligning kostet Tottenhams Christian Eriksen i underkant av 12m, noe som nesten bare er 1/4 av tyskeren.

Christian Eriksen er fdt i 1992, noe som tilsier at han er 21 r gammel. zil er ca. 3.5 r eldre, alts 24. Det er liten tvil om at zil bde er en bedre spillere og har strre markedsverdi, men koster nok ogs mer i lnn enn vr danske venn Eriksen.

En annen spiller som spiller i ca. samme posisjon som ble hentet i sommer, er Willian. Han var s godt som klar for Tottenham da Roman Abramovich brukte sin kontakter i Russland, og spilleren endte flgelig i Chelsea for 31m. Han har s vidt vrt p banen for Chelsea etter overgangen, men de som har peiling har spdd en lysende Chelsea-karriere for brasilianeren. Prisen er uansett 19m hyere enn Eriksen, og for mellomlegget kunne man i fjor sommer ha hentet en Robin Van Persie.

Det har gtt gjetord om Christian Eriksen i mange r. Det skal ha blitt kaotisk blandt speiderne p tribunen da han strlte i en kamp for Ajax lenge fr han ble "kjent", men speiderne mtte skuffet innse at selveste Real Madrid allerede hadde dansken i kikkerten. Christian Eriksen har blitt linket til storklubbene i England og alle andre steder i mange r, men et skuffende EM 2012 satte en viss stopper for interessen, i alle fall hos ryktemakerne i engelske tabloider.

Eriksen ble av mange sett p som en middels Plan B for Tottenham da Willian-overgangen gikk i vasken, og det var forholdsvis lite skriverier rundt overgangen som skjedde et par dager fr deadline day. Dansken gikk til tross for dette ganske rett inn p laget til Andr Villas-Boas, og har en rekke imponerende kamper i kofferten, ikke minst lrdagens kamp mot Chelsea. Dansken fungerer som et lim mellom midtbanen og Roberto Soldado, og han skaper et mer fluid Spurs-angrep med sine gode bevegelser og gode oppfatning av rommet foran han. Dette er noe han har fra Ajax-dagene, og jeg blir ikke forundret om Eriksen ender i en spansk toppklubb innen han fyller 25 r.

Selv ser jeg p Eriksen som en spiller som m spille for et lag som angriper og som har ballen mest. Han er en luksusspiller i den grad at han er den som lser opp etablerte forsvar med enkle, geniale pasninger. Det var den rollen han hadde i Ajax (og som det beste laget i ligaen er det normalt ha mye ballbesittelse), og det kan forklare hvorfor han ikke presterte som forventet i EM. Der var Danmark underdoger i en knalltff gruppe, og det danske landslaget var favoritter hverken mot Tyskland, Nederland eller Portugal. Mot lavtliggende forsvar kan Eriksen spille p sine styrker, og det er akkurat en slik spiller Tottenham trenger. Spurs er solide defensivt, men trenger f fart p angrepsspillet, spesielt i kamper de dominerer mot bunnlagene.

I disse kampene er Eriksen virkelig en nkkelspiller. Av alle kjpene Tottenham gjorde fr denne sesongen fremstr dansken som det absolutt beste, basert p en pris som ikke engang er en drpe i havet i dagens ekstremt inflasjonspregede marked.

For meg fremstr Christian Eriksen som rets kjp, i den grad vi kan han den kringen allerede i september. Hvem mener du er rets signering?

- Tok skammelig feil om United

Av yvind Garnes Loftheim


David Moyes. Foto: Paul Ellis / AFP scanpix

Flg oss p Facebook!

Flg yvind p Twitter

Premier League-sesongen er fire runder gammel, og man kan allerede n se de seks beste lagene p de seks verste plassene. Dette var noe vi antok f se frst et stykke ut i oktober nr poeng-grunnlaget er blitt strre - og det betyr jo at det faktisk er s stor forskjell mellom de seks beste klubbene og resten som vi faktisk fryktet. Det er overhode ingenting som tyder p at disse lagene ikke kommer til vre de seks verste p tabellen ogs ved bde juletider og sesongslutt.

Det som er det positive, er at kampen om bde gullet og den viktige fjerdeplassen er like tff som den var i drmmene vi hadde i sommer. Ingenting er mer kjedelig en avgjorte gullkamper tidlig i sesongen, som vi fikk i alle de store ligaene i fjor. Fotball er best nr det er store ting p spill.

Et av de lagene jeg og mange andre var mest kritiske til fr sesongen, var Manchester United. Ny manager, nytt sttteapparat, exit for sir Alex Ferguson og ikke minst lite aktivitet p overgangsmarkedet er ikke akkurat variabler som skulle telle positivt for de regjerende seriemesterne. Nr man i tillegg ser at alle de fem konkurrentene forsterket lagene ganske kraftig, ble det fort mange argumenter for at Manchester United IKKE skulle klare plassen som gir Champions League-kvalifisering neste sommer.

Jeg innser at jeg trolig tok skammelig feil om Manchester United. De ser rsterke ut! 0-0 mot Chelsea var et bra resultat i mine yne, og tapet mot Liverpool kan vi se bort i fra. Snt skjer. De andre kampene har de dominert - og dette er viktig - p akkurat samme mte som de 26.5 foregende rene. De har et maskineri som plyer over motstanderne. De virker relativt solide defensivt, og offensivt fr de alltid den scoringen eller to som de trenger. Dette kjenner vi igjen fra Fergusons ra ogs.

Liverpool har ogs imponert stort, og det virker som at Brendan Rodgers & co har lst scoringsgten som delagte for dem forrige sesong - og det UTEN Luis Surez! Jeg er spent p hvilken Liverpool-utgave vi fr med uruguayaneren - de blir nok ikke svekket...

Sprsmlet er om de klarer holde oppe trykket gjennom en hel sesong, noe jeg mener Manchester United har en strre mulighet til. Slik s lagenes respektive innbytterbenker ut forrige kamp, spiller for spiller:

Liverpool (mot Swansea): Brad Jones, Kolo Tour, Iago Aspas, Raheem Stirling, Jordon Ibe, Martin Kelly og Luis Alberto.

En ganske rvva reservekeeper, en god, men kamptrengende midtstopper, en Iago Aspas som ikke har levert opp til forventningene hittil, og fire ganske unge spillere med relativt stort potensial (kanskje minus Kelly).

Manchester United (mot Crystal Palace): Ben Amos, Jonny Evans, Tom Cleverly, Wilfried Zaha, Adnan Januzaj, Marouane Fellaini og Javier Hernandez.

En ganske rvva reservekeeper, en solid midtstopper, en midtbanespiller som ofte spiller fast, en av ligaens beste midtbanespillere i Fellaini, en fantastisk innbytter i Hernandez, og to unge spillere med relativt stort potensial.

Manchester United har en midtstopper som hadde gtt inn p de fleste lag i verden bortsett fra de 10 beste, en midtbanespiller som kostet dem 250 millioner kroner og som holder meget hy klasse, samt en spiss som har blitt linket til Real Madrid annenhver uke i tre r. I tillegg har de Cleverly som har 11 kamper for det engelske A-landslaget, og som mange United-supportere gjerne ser at spiller fast i Premier League. I tillegg har Manchester United spillere som Phil Jones, Sinji Kagawa, Danny Welbeck, Nani og Ryan Giggs i bakhnd.

David Moyes har ikke hatt tid nok til pvirke Manchester United i srlig grad i hverken den ene eller den andre retningen. Men nr Chelsea og Manchester City begge gir bort poengene sine til dem som vil ha, er det bare for skotten kjre p. Prestasjonene og resultatene til bde City og Chelsea kommer nok til ta seg opp utover i sesongen, men s lenge begge klubbene gr fra det fullstendig briljante til rvva p to kamper, er nkkelen til Moyes beholde stabiliteten og kontinuiteten i egne rekker. Why change a winning team?

Fem rd til NFF

Av yvind Garnes Loftheim


Egil Olsen og Nils Johan Semb. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Etter en elendigkamp hjemme mot Sveits er Norge s godt som ute av VM-dansen. Ikke overraskende m vi flge folkefesten i Brasil hjemme fra sofakroken. N er det jo et meget godt plaster p sret at det er verdensmesterskap i fotball man m se p - kampen om fotballens gjeveste trof. Likevel er det en bitter flelse jeg sitter igjen med - dette var en meget overkommelig oppgave for norsk fotball som vi til stadighet blir fortalt at er p riktig vei kvalitetsmessig. Sveits var soleklare favoritter til gruppeseier, men at vi ikke klarer hevde oss mot nasjoner som Island, Slovenia og Albania er trist.

Det er to kamper igjen av kvalifiseringen, og det skjer neppe noe p ledersiden fr de to kampene er avgjort. En del forventer at Drillo n skal gi flere unge spillere sjansen, men fakta er vel at de fleste som spilte mot Sveits faktisk er unge. Og Drillo vil nok heller gi seg etter to strake seire enn med to nederlag. Det har han ogs fortjent.

For Norges Fotballforbund blir de kommende mnedene hektiske. Man m ikke bare finne en ny trener, man m ogs finne en ny retning og en ny identitet. Selv om vi forbedrer oss og fr opp kunstgressgenerasjonen og ballbingegenerasjonen og gud vet hva, er vi fremdeles milevis bak de vi hper konkurrere mot. Vi m gjre noe.

Her er fem problemstillinger jeg mener NFF m diskutere og eventuelt gjre noe med.

1. Vi m f frem bedre fotballspillere. De lagene vi taper mot har som regel bedre fotballspillere enn oss. Mange av vre utenlandsproffer blir sittende p benken i diverse land og ligaer. Det betyr ikke at spillerne ikkeskal reise ut, men at spillerne m vre bedre fr de reiser ut. Fordi utenlandske klubber stort sett holder seg unna spillere uten videresalgspotensial, m vi gjre spillerne vre bedre enn de er i dag p like lang tid. Spillerne m bli god nok for utlandet nr de er 21 r, ikke nr de er 27.

2. Breddefotballen er det store flaggskipet i norsk fotball. Det er den vi trekker frem nr toppfotballsatsningen ikke brer de frukter som befolkningen forventer. Breddefotballen kan vi vre stolte av, men den gir oss ikke billett til Brasil-VM eller EM-festen i Polen/Ukraina. Og listen vr m ligge p mesterskapskvalifisering, ellers er det ikke noe poeng i holde p med dette. Jeg mener at vi m se til de beste p toppfotballsatsningen, akkurat som andre land ser til NFF nr de skal dyrke breddesatsningen. Akademi-lsningen der man satser p de som er (teknisk) gode i tidlig alder er tidvis regnet som usosialistisk her til lands, men det fungerer i utlandet, og br ogs kunne fungere her.

3. Spillestilen vr er utdatert. Eksperter fra Drillos suksess-regime kan gjerne fortelle oss i beste sendetid at landslaget mangler "en Leo" (yvind Leonardsen), men hvorfor skal en relativt drlig fotballnasjon i 2013 begynne se etter spillere som har enda drligere tekniske ferdigheter enn de vi allerede har? Det som kjennetegner moderne fotball uavhengig av spillestil er at lagene og spillerne er flinke og vant til holde ballen i laget. Vi skapte noen farligheter mot Sveits da vi vant ballen og slo hurtige overganger, men vi kan dyrke kontringsspillet selv om vi blir mer komfortable med ballen. De fleste av de norske spillerne, spesielt p midtbanen, kommer fra lag og kulturer som etterstreber det holde ballen i laget, og det er litt rart at vi ikke i strre grad prver utnytte vre bester spillers kvaliteter p en bedre mte.

4. Vi s det mot Kypros, og vi s det til dels mot Sveits - interessen rundt landslaget er lav, og folk vil ikke betale for dyre billetter nr de uansett vet at forestillingen landslaget vil levere ikke vil holde internasjonalt niv. Kanskje m NFF begynne gjre som i de store fotballnasjonene, nemlig flytte kampene ut av hovedstaden? Oslo-folket br ikke ha frsterett p landslagsfotballen nr de ikke klarer fylle Ullevaal stadion, og det spille landskampene i andre byer vil i mine yne skape folkefester der, samtidig som at Oslo-beboerne kanskjer setter litt mer pris p det nr landslaget frst spiller p landslagsarenaen. Hensynet til sponsorer og samarbeidspartnere er det store problemet til NFF i s mte, men noen ganger m man ogs tenke p befolkningen. Har man rd til et vinter-OL til 50 milliarder, har man ogs rd til spille landskamp for 17 000 i Bergen og for 20 000 i Trondheim.

5. Hente inn en ny trener. Stle Solbakkens navn har nok vrt p NFFs lepper i lengre tid, men han har n tatt gamlejobben i FC Kbenhavn. Man kan jo spekulere i om han ville valgt FCK over landslaget uansett dersom han fikk tilbudet, men om han ikke fikk landslagstilbudet er det i mine yne en aldri s liten skandale. Norge har vrt svake i kvalifiseringen, og man burde hatt ryggrad til avskjedige en trener man ikke er fornyd med dersom "drmmetreneren" var tilgjengelig. Kandidatene n er like mange som de er forskjellige - Kjetil Rekdal, Per-Mathias Hgmo, Ole Gunnar Solskjr og Ronny Deila str alle for forskjellige ting, bde fotballmessig og personlighetsmessig, og NFF br nok overbevise frsteprioriteten sin allerede n, for flere av disse trenerne har spennende prosjekter p gang og vil trenge betenkningstid. S populr er neppe den landslagsjobben at (de gode) kandidatene vil droppe alt de har i hendene for arbeide frem mot et EM i 2016.

Overganger: Dette gjr de fleste feil

Av yvind Garnes Loftheim

Foto: Andrew Yates / AFP scanpix

I dag skal jeg ta opp et tema som har irritert meg i lang tid. Det er et problematisk fenomen man ikke legger merke til fr man tenker over at det faktisk er et problem. Det er ogs en av grunnene til at jeg antar at de fleste klubbene, ogs i England, om f r vil ha "den kontinentale modellen". Denne modellen gr ut p at man har en hovedtrener som har ansvaret for treningshverdagen, kampledelse, taktikk, garderoben, etc., i tillegg til en sportsdirektr som tar seg av spillerkjp, kontraktsforhandlinger, scouting-nettverk og det som hrer med. Dette har jeg skrevet en del om fr, s jeg skal ikke g inn i dette i detalj n.

Vi tar et tenkt tilfelle. Du er manager i Premier League. Hvilke spillere kjper du? Engelskmenn? Franskmenn? Brasilianere? Nordmenn?

Svaret er at det varierer veldig. De fleste spillerstallene er i dag multikulturelle og multinasjonale.

Men det som gr igjen her, er at de fleste managere / trenere kjper spillere som de har jobbet med tidligere. La oss ta noen eksempler:

David Moyes vil hente Marouane Fellaini og Leighton Baines fra Everton.

Brendan Rodgershentet Fabio Borini og Joe Allen som han jobbet med i Swansea.

Kjetil Rekdal hentet Christian Grindheim og Daniel Fredheim Holm (tilbake) til Vlerenga, og ville etter sigende hente Jonatan Tolls Nation og Michael Barrantes fra Aalesund til VIF.

Dette er alts et nasjonalt og internasjonalt fenomen. Men det skjer som regel nr treneren/manageren har ansvaret for spillerkjp.

Ved frste yekast er det ikke noe galt i denne tilnrmingen til kjp. Man fr en spiller man kjenner godt, og som man har en menneskelig relasjon til. Man er trygge p spillerens kvaliteter og evne til spille det systemet som treneren foretrekker. Men det er ogs et problem.

Arsne Wenger snakker ofte om "player value", og han nekter stort sett betale overpris for en spiller. Dette er basert p hans vurdering av spillerens verdi, ikke markedets (selgers) prissetting. Nr man kjper spillere fra sine tidligere klubber, ender man ofte opp med betale overpris. Klubbene er stort sett konkurrenter, eller holder i det minste til i samme liga, og spillerne det er snakk om er selvflgelig ofte nkkelspillere p sine respektive lag, i alle fall nr manageren har tatt over en bedre klubb.

I tillegg har man "tryne-effekten"; du blir ikke veldig populr om du prver hente spillere fra klubben til du nettopp forlot, til fordel for klubben du dro til. Pressemeldingene fra Everton tyder p at de er veldig lite fornyd med budene fra Manchester United, og vi husker alle det sure forholdet mellom Rekdal og AaFK-direktr Henrik Hoff allerede fr Rekdal viste interesse for Tolls Nation og Barrantes. Tror du Rekdal hadde mttet betale mer for AaFK-duoen enn det for eksempel Viking mtte ha gjort? Det tror jeg.

Se p Tottenham i r. De kjper stort sett unge spillere som "alle" visste om, men som ikke er helt i verdensklasse enda. De henter dem ogs fra utenfor Premier League. Med en gang en spiller er akklimatisert til Premier League blir han mye dyrere, og derfor mtte for eksempel Liverpool betale drye 15m for en Joe Allen som tilbringer mye tid p benken, mens Tottenham fikk den brasilianske landslagsspilleren Paulinho for bare 2m mer.

Dette er en av grunnene til at jeg er veldig glad i sportsdirektr-modellen. Da fr man en person som i det store og hele kan tenke mer langsiktig nr han identifiserer hvilke nye spillere klubben skal prve kjpe. Man slipper kjpe middels spillere kun fordi manageren kjenner dem og dermed fler mer trygghet p kort sikt. En sportsdirektr har det sportslige ansvaret, men er ikke like utsatt for sparking som treneren.

Jeg synes det blir litt for feigt kun g for spillere man kjenner, og jeg er redd for at man henter drligere spillere enn man egentlig har mulighet til, kun fordi man kjenner dem. Hvorfor bruke millioner av kroner p en spiller fra en annen tippeligaklubb, nr du kan bruke en brkdel av denne summen p hente en lignende spiller i opprinnelseslandet? Fotballen er blitt global business, og de som ikke tr se utenlands vil henge etter.

Hvert r blir det gjort mange Premier League-kjp som det er vanskelig forst seg p. Managere blir sparket, og den nye manageren henter med seg 2-3-4 spillere fra sin gamle klubb. Dette er veldig ofte snakk om middelmdige spillere uten srlig potensial. Hvorfor ikke hente spillere som kan bli verdensstjerner p litt lengre sikt? hente inn ni spillere som av forskjellige grunner ikke har lykkes i sin tidligere klubb fr sesongstart er veldig sjeldent lsningen p problemet.

Harry Redknapp var jo en spesialist p hente spillere han hadde jobbet med tidligere, og veldig sjeldent materialiserte det seg til noe veldig positivt. Utrolig mange spillere har en drm om spille i Premier League (og heve lnninger av Premier League-klasse), s hvorfor ikke utnytte det til ens fordel? De gode europeiske ligaene i Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania og Italia bugner over av gode fotballspillere man kan f til IKEA-priser sammenlignet med Premier League, men altfor f har oversikt nok til hente de riktige spillerne herfra. De som derimot har denne oversikten og viljen til hente litt mer ukjente spillere, gjr ofte rverkjp. Og slike gode handler gir gode sportslige prestasjoner og resultater s vel som konomisk gevinst ved et eventuelt salg. Og det er bare de frreste som har rd til ikke tenke langsiktig nr det gjelder konomi.

Hvorfor tror du managere stort sett henter inn spillere de har jobbet med fr? Hvilke fordeler / ulemper mener du dette kan gi?