hits

september 2014

-Kan vre uforstelig for fansen


Foto: Darren Stalpes / Reuters scanpix

Den engelske storavisen The Guardianskriver i dag en artikkel om hvordan Manchester United planlegger tjene inn noe av inntektstapet de har pdratt seg som flge av at klubben ikke fr spille Champions League denne sesongen. Inntektene skal iflge avisen ha blitt redusert med s mye som 10 prosent, og klubben ser n etter andre, alternative mter tjene penger p.

Et av alternativene The Guardian skisserer er spille lukrative treningskamper i midtuken. Disse treningskampene, eller rettere sagt showkampene, har modell etter "pre-season", der man reiser til viktige kommersielle markeder, som Asia og USA, og spiller kamper mot lokale lag.

I mitt hode er dette helt riktig lst av Manchester United.

For mange fans vil det nok vre uforstelig at klubben skal bruke sine fridager, og dermed sportslig konkurransefortrinn sammenlignet med de som m spille Europa-cup, til ta lange turer ut i verden for spille kamper som er ubetydelige rent sportslig. Det kan jeg ogs forst. Denne ekstra hvilen burde kanskje vrt benyttet til srge for at klubben kvalifiserer seg til Champions League neste r.

Jeg kan ogs se at mange managere ville reagert kraftig p dette. Selv her i Norge hvor lagene spiller mange frre kamper, stiller lagene gjerne med svekkede ellevere i Europa, rett og slett for ikke utmatte spillerne til de mer viktige Tippeliga-kampene.

Nkkelen her er rett og slett noe s enkelt og s vanskelig som konomi. Klubben er ndt til sikre seg alternative inntektskilder i r uten Champions League, og da m A-laget tr til. Jeg kan tenke meg at Louis Van Gaal, som selvflgelig er svrt resultatorientert, ikke er veldig fornyd med forslaget, fordi det kan g ut over prestasjonene i de kampene som faktisk har betydning. Samtidig er han nok innforsttt med at A-lagsspillerne er de som skaper mynt i kassen, uansett hvor mange markedsfringstriks man har i boken.

Jeg tror ogs at dette kan bli en trend fremover blant de store europeiske klubbene. I tillegg tror jeg nok at Premier League ser inntektspotensialet i ordningen. Det har lenge vrt spekulert i om man br innfre vinterpause ogs i Premier League, og om det blir tilfellet (kanskje i forbindelse med VM i Qatar), s ser jeg nok absolutt muligheten for at klubbene vil bruke denne pausen, s vel som sommeren, til spille kommersialiserte showkamper.

Dette potensielle neste steget vil vre nok et slag i bauen til de som kjemper mot den "moderne" fotballen og den store kommersialiseringen av sporten. I tillegg vil det kunne gjre gapet mellom rike og fattige klubber enda strre, ved at de rike klubbene fr enda flere konomiske strenger spille p, strenger som mindre klubber ikke vil ha fordi de ikke har attraktive stjernespillere p laget. Samtidig er trekket bde lurt og riktig for Manchester United, med tanke p den litt vanskelige(re) konomiske situasjonen klubben vil vre i denne sesongen. Klubben skal i mine yne ha applaus for se etter lsninger der andre kun ser problemer. Det er ogs denne fremoverrettede tankegangen som har bidratt til at klubben i dag er i en nrmest unik konomisk situasjon.

Kan dette bli Rosenborgs nye trener?


Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Dag-Eilev Fagermo har virkelig ftt sving p Odd denne sesongen. En imponerende slvplass etter 24 kamper i Tippeligaen ble kronet med en cupfinale etter seieren over Sarpsborg i gr. Det ble snakket om fulle tribuner i Skien, en imponerende overvekt av lokale spillere og underholdene, direkte angrepsfotball.

Odd kopierer p mange mter den samme oppskriften som Strmsgodset brukte, men det telemarkingene driver med er kanskje hakket mer imponerende fordi laget stort sett er snikret sammen med spillere fra samme fylke. Dette er en prestasjon man kanskje ikke trodde skulle vre mulig i dagens globaliserte fotball. Det minner mye om det Nils Arne Eggen gjorde med Rosenborg p nittitallet - men her m vi ogs ha i tankene at Fagermo enda ikke har vunnet gull med Odd, og i alle fall ikke i overkant av dusinet. P rad.

Man kan si mye rart om Dag-Eilev Fagermo. Jeg synes det er helt supert at han er rlig overfor media, og sier ting selv om det kan skape debatt. Samtidig er jeg ikke like stor fan av innholdet i alt han sier - mye av kritikken er ganske malplassert og lite gjennomtenkt. Det er ikke fritt for at han karakteriserer Molde som et kjpelag, men strengt tatt s selges vel alle Molde-spillerne for mer enn de kjpes for. Dette gjr at Molde faktisk tjener penger p spillerlogistikken sin; penger de bruker p utvikle klubben og legge grunnlaget for fortsatt suksess, blant annet ved oppgradering av fasiliteter og nye investeringer p spillermarkedet. Det er jo stort sett den samme taktikken som Arsne Wenger bruker, uten at Arsenal blir kalt for kjpelag av den grunn.

Det Dag-Eilev Fagermo skal ha mest skryt for er alts ikke at han gjr jobben enklere for sportsjournalistene, men at han bygger lag. I Odd er det en blanding av litt eldre spillere som, for sette det litt p spissen, "ingen andre ville ha", samt unge, lokale spillere. De dyrker et system, og henter inn spillere som passer til det systemet. Dessverre for Odd ser det ikke ut til at de har ftt helt grepet om den utgende spillerlogistikken. Flere av brebjelkene i laget forsvinner billig til det nre utland fordi klubben ikke har maktet resignere kontraktene deres. Skal Odds suksessformel vre levedyktig over tid tror jeg de er ndt til bli litt strengere med egne spillere, slik at de ikke mister nkkelspillerne uten sitte igjen med nok midler til erstatte dem med.

Jeg tror ogs at en av Odds store suksessformler har vrt at Fagermo har ftt tillit over tid. Eller rettere sagt: Suksessformelen er at Fagermo har gjort seg fortjent til tillit over tid. Presset i Odd har nok vrt betydelig mindre enn i de litt strre klubbene fra de litt strre byene, og snn sett har han ftt jobbe litt mer i fred enn mange av sine kolleger. Men igjen viser det jo at suksessformelen i fotball ofte er ansette en trener med en langsiktig tankegang, og s gi han tillit over mange r. De fleste klubbene i Norge kommer ikke til vinne noe uavhengig av hvor ofte de bytter trenere, s hvorfor ikke prve ut kontinuitetsmodellen?

P Lerkendal jobbes det visstnok knallhardt med finne Rosenborgs permanente trenerlsning for de kommende rene. Rosenborg vil spille "Rosenborg-fotball" igjen, og trenger noen til innfre denne spillestilen p en enda tydeligere mte enn det Per-Joar Hansen klarte. Utfordringen er at det finnes mange kandidater, men at det neppe er noen som skiller seg kraftig ut i positiv retning. Derfor tror jeg klubben jobber etter flere kandidater. Nvrende trener Kre Ingebrigtsen er garantert n av dem, Trond Sollied likes. Jeg tror, basert p hva han har ftt til i Odd, at Dag-Eilev Fagermo ogs er aktuell. Ankepunktet ved Fagermo er at han har liten internasjonal erfaring. Rosenborg skal ikke bare bli best i Norge, men de vil ogs p sikt ut i Europa, der Champions League-gruppespillet er den store konomiske gullkalven som klubben trenger for komme tilbake til gamle hyder. Da kan det vre en fordel ha en trener med erfaring fra nettopp Champions League. Samtidig er det jo f norske trenere som har akkurat det.

Nkkelen for Rosenborg blir uansett gi Fagermo tid. Personlig tror jeg at han er sterk nok til banke igjennom sitt syn og sine tanker - ikke bare med hensyn p spillergruppen, men ogs med hensyn p de langt mer meritetterte Rosenborg-veteranene som fremdeles vanker oppe p Brakka. Og nettopp her kommer dette med lagbygger inn - Fagermo vet nyaktig hvilken fotball han vil spille, og vil sannsynligvis vre klokkeklar p hvordan spillerne til enhver tid skal opptre, nettopp fordi han har ftt tid til utvikle dette synet og denne filosofien i Odd.

En av forutsetningene for at Fagermo eventuelt skal bli en suksess i Rosenborg, er at klubben fortsetter med sportsdirektrmodellen. Fagermo m selvsagt f ta del i spillerkjpene, men jeg tror Rosenborg vil tjene p ha en mer erfaren person til ta seg av den langsiktige strategien rundt spilleroverganger. I Odd har man stort sett bare hatt knapper og glansbilder handle for. I Rosenborg vil det vre strre krav til bde innkjp og salg. Fagermo m f bruke mest tid mot den delen av spillet der han er best: bygge et lag ut av det han har.

S kommer det store sprsmlet: Kan Dag-Eilev Fagermo bli Rosenborgs nye trener? Jeg tror s absolutt at han kan det. I tillegg har han fortjent det. Jeg tror ogs at det kommer til bli en suksess, s lenge Rosenborg innser det Odd og Strmsgodset har innsett: Dyktig trener med en langsiktig tankegang + tillit over tid = suksess.

Fem grunner til IKKE sparke Solskjr


Foto:David Rawcliffe/Propaganda/ NTB scanpix

Etter Cardiffs 0-1-tap hjemme mot Middelsbrough tirsdag kveld, har Ole Gunnar Solskjrs kritikere virkelig ftt vann p mllen. Laget ligger p en utrolig skuffende 17.-plass i ligaen, men fattige tte poeng p syv kamper. I tillegg har man en negativ mlforskjell - 8-9.

Om man sker litt p nettet - Twitter for eksempel er fantastisk til det formlet - s kan man se hva Cardiff-supporterne mener om situasjonen. Det er ikke pen lesning for kristiansunderen. Svrt mange vil ha Solskjr ut av klubben, etter kun ni mneder i sjefsstolen.

Det er et helt legetimt krav om man ser p resultatene hittil. Klubben rykket ned fra Premier League i mai, og klubben ser ikke ut til vre i stand om n mlet om rykke opp.

Likevel vil jeg legge frem en del punkter som argumenterer for at klubben og eier Vincent Tan gjr en feil om de n sparker nordmannen og hans trenerteam. Skriv gjerne i kommentarfeltet om du er enig eller uenig.

1. Hva vet vi egentlig om situasjonen i Cardiff?

De frreste som diskuterer en fotballklubb vet nok om hva som egentlig skjer der. Den informasjonen som kommer ut er, i en sunn fotballklubb, srdeles mangelfull. Den informasjonen som er tilgjengelig, er det ofte f som gidder lese (regnskap, rsberetning). Det eneste vi som ikke jobber i klubben kan dmme etter, er resultatene p fotballbanen. Og ja, man kan si at det er resultatene p banen som er det viktigste. Samtidig vil kortsiktige resultater aldri ha noen verdi om klubben ikke evner omsette det til suksess i fremtiden. Klubben m kunne omforme den kortsiktige suksessen til et konkurransefortrinn. vinne en tittel kan for eksempel gi mer penger i kassen, men det betyr svrt lite om ikke klubben evner forvalte disse ekstra inntektene p en fornuftig mte.

2. Betydningen av kontinuitet.

Ole Gunnar Solskjr har sittet i managerstolen i Cardiff i ni mneder. Store omveltninger har skjedd. Et helt nytt sttteapparat, mange nye spillere og en ny spillestil. Ole Gunnar Solskjr vil gjerne spille en ballbesittende spillestil, der man angriper variert og er gode p kontringer. Rett og slett et lag som kan styre kampene, og som er god i alle spillets faser. Spillestilen er et varig valg - taktikken kan og vil variere fra motstander til motstander. Dette synes jeg Manchester City og Chelsea er gode eksempler p - de bruker ofte en ekstra arbeidsmaur i storkampene, i forhold til hva de gjr i kamper mot enklere motstand. James Milner p City og Ramires p Chelsea synes jeg er flotte eksempler.

Som manager vil man ofte gjr en del endringer i hvordan klubben drives og "er"; det kan vre alt fra garderobeplassering til kommunikasjon innad i klubben og utad til omverdenen. Noen managere liker snakke med pressen, andre liker det ikke. Hver gang en ny manager kommer inn i en klubb, gjres det endringer. Disse endringene trer p klubben i den grad at tiden man heller skulle brukt p utvikling, blir brukt p vingle frem og tilbake mellom de forskjellige managerenes tilnrming til jobben. Noen involverer seg mye, andre involverer seg lite. Jeg tror denne kontinuiteten, sammen med kontinuitet i spillestil, er viktig for at klubben skal kunne drives best mulig. Jo lengre folk fr tilpasse seg sine nye arbeidsoppgaver, jo flinkere blir dem. S kan heller utvilke - ikke revolusjonere - dem etterhvert.

3. Langsiktige veivalg.

Blant de landslagene som gjr det best i Norge, finner man kvinnelandslaget i hndball, skilandslaget og hopplandslaget. Fellesnevneren er kontinuitet p ledersiden, og et stort tilsig av nye talenter. En av grunnene til dette talenttilsiget, er at man har ledere som er vant til rollene sine, som ikke fler for stort kortsiktig press, og som har oversikt over talentstrukturene. Ole Gunnar Solskjr involverte seg sterkt i talentutviklingen i Molde Fotballklubb, og gjr nok det samme i Cardiff. Det er fordi han har ftt tid til sette seg inn i hvordan klubben drives, han har rukket bli kjent med folkene i klubben, og ikke minst med spillerne sine og sikkert ogs en del akademispillere. En ny manager vil mtte bruke tiden sin p helt andre ting i starten, som bli kjent med sttteapparat, spillere, klubbkultur, byen, ny leilighet, nye daglige rutiner, og s videre.

4. Nytt er alltid bedre?

Den tidligere Stoke-manageren Tony Pulis er hyppigst nevnt som Ole Gunnar Solskjrs potensielle erstatter i Wales. Det er tre grunner til dette: Han har solid managererfaring i England, Cardiff var favorittklubben hans som liten, og han er ledig p markedet. I tillegg gjorde han det glimrende som manager i Premier League i fjor (tok over Crystal Palace den 23. november, ledet dem til 11.-plass og vant rets manager-prisen). Men jeg tror mange ser seg blinde p dette. Tony Pulis spiller en veldig pragmatisk fotball, med lange baller og kriging som hovedingredisenser. Det er effektivt nok, men det er langt fra fotballen Ole Gunnar Solskjr nsker st for, og da ogs sannsynligvis langt fra den fotballen Vincent Tan nsker at klubben skal spille. Pulis kan sikkert f til resultater p kort sikt, men vil det vre det beste for klubben p lang sikt? Jeg tror nok at Cardiffs ambisjon som klubb er stabilisere seg i Premier League. Nok et raskt opprykk der man ikke har fundamentet til bli vrende er ikke mten gjre det p. Da havner man bare nok en gang i "heisen" mellom Premier League og Championship.

5. Fotball som moderne business

Jobben til en fotballmanager anno 2014 er ikke bare gi en motiverende tale fr kamp, kjefte litt i pausen og svare p "hva fler du n"-sprsml etter kamp. En moderne fotballmanager skal beherske utallige omrder, fra ledelse, konomi, psykologi og treningsmetodikk til publikumsfrieri og mediehndtering. Man skal kjefte p spillerne uten bryte dem ned, og man skal rose dem uten vre virkelighetsfjern. Man skal samarbeide om suksess, men st trygt alene i stormen. En manager skal ikke bare trene spillerne, han skal vre klubbens ansikt utad. Han skal vre en foredragsholder for sponsorer og samarbeidspartnere, han skal fre dialog med agenter og talentspeidere, og han skal velge hvilken diett spillerne hans skal flge. Han skal vre p juniorkamper- og treninger, holde trenerkurs og vre med i medias mange reportasjer. Jobben er ekstremt sammensatt, og det er f som mestrer hele den "pakken" bedre enn Ole Gunnar Solskjr.

Ville vrt tirets skandale

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Det koker som vanlig i Bergen.

Tidligere denne uken skrev Bergens Tidende en oppsiktsvekkende artikkel der flere anonyme kilder skal ha fortalt avisen at de tror Kristoffer Barmens spilletid henger sammen med at faren hans er styreleder i klubben. Dette skriver BT:

En av de strste snakkisene i og rundt Brann for tiden, er denne mulige konspirasjonsteorien: Er Rolf Barmens posisjon som styreformann i Brann gunstig for snnens spilletid p A-laget?

Skal man ha eksakt svar p sprsmlet, m man bo inne i Rikard Norlings hode. Det gjr vi ikke. Men finnes det lagkamerater av Kristoffer Barmen som tror det er slik det henger sammen?

Ja. Det er flere som tror det.

Kilde:http://www.bt.no/100Sport/meninger/blogg/Etter-borsen-461438_1.snd

Det har vrt mye skriverier om denne saken i ettertid. Og det er ikke s rart. For vre helt rlig s synes jeg det er bra at noen i pressen tr stille de kjipe sprsmlene. Det er jobben deres. Samtidig s tror jeg denne saken berr p den n velkente Makll-tabben, det vil si at en spillers bidrag p banen kanskje ikke er synlig for alle, men at man likevel gjr en glimrende jobb. I Real Madrid ble jobben Claude Makll gjorde som en arbeidsmaur foran forsvaret neglisjert til fordel for kreative spillere som kunne score ml og begeistre publikum. Men nr Makll forsvant, mistet storklubben ogs limet som holdt laget sammen p banen.

N skal jeg ikke sette et likhetstegn mellom Kristoffer Barmen og Claude Makll, men det jeg kan sl fast, er at ingen av dem som har vrt i debatten s langt har mer peiling p fotball enn Rikard Norling. Han er den personen i Bergen som vet mest om hvordan spillerne br brukes, og hvilke spillere og hvilken taktikk som gjr laget best mulig.

I Kristoffer Barmen har Brann kanskje ikke en utpreget mlscorer, men de har en arbeidsmaur p topp som gir alt han har p banen. Barmen er definitivt ingen luksusspiller. Mot Molde kom han til mange sjanser. Ja, kan burde kanskje ha scoret p noen av dem, men det er ikke sikkert at andre spillere ndvendigvis hadde vrt p samme sted til samme tid, og ftt de sjansene Barmen fikk.

Det gjorde for eksempel Filippo Inzaghi karriere av. Det var ikke det tekniske rundt f ballen i ml som var vanskelig, det kunne hvem som helst gjort. Det vanskelige var vre p rett sted til rett tid - lukte scoring.

Man kan jo ogs trekke frem Dirt Kuyt, den tidligere Liverpool-spilleren, som ble velkjent for sin enorme arbeidsinnsats. N scoret han riktignok mange ml i Nederland og mange viktige ml for Liverpool, men det var ikke mlraten hans han ble kjent for i England. Det som gjorde Kuyt til en toppspiller var at han alltid lp, alltid jaget, og var lojal mot laget og taktikken.

Med andre ord kan jeg helt fint se for meg at Rikard Norling har valgt Kristoffer Barmen fordi han var den rette personen til lse de taktiske utfordringene Brann mtte mot Molde. De fleste antok at Molde kom til styre spillet slik de ofte gjr, og da hadde de defensive egenskapene til Barmen vrt mer nyttige enn de defensive egenskapene til Jacob Orlov, som forresten har gjort det glimrende i Brann ut i fra forutsetningene. At kampbildet ble annerledes - Brann var offensive og skapte mange sjanser, er gjerne ikke noe man kan diktere p forhnd. Chelsea er for eksempel kjent for bruke arbeidsmauren Ramires nr de spiller mot de aller beste lagene, fordi de trenger enda mer defensiv kapasitet.

Jeg vil ogs trekke frem et eksempel fra Italia. Storklubben AC Milan er eid av Silvio Berlusconi, som flere ganger har vrt statsminister i Italia. Da det gikk drlig med Milan (mens de enda var gode), ble davrende trener Carlo Ancelotti utsatt for mye kritiikk. Han ville selv spille med en 4x3x2x1-formasjon - juletreformasjonen - mens Berlusconi visstnok insisterte p at Milan var en klubb som burde spille med to spisser - rett og slett for skape underholdene kamper.

Det ble etterhvert spekulert ganske heftig i om Berlusconi ringte til Ancelotti fr kamp og krevde at den og den spilleren ble brukt, av ulike rsaker. Dette gikk derimot Carlo Ancelotti ut og benektet i den svrt lesverdige biografien, som kom ut etter at han var ferdig i klubben. Han fortalte at han hadde ftt mye kjeft da han brukte et reservepreget lag mot Real Madrid i Champions League ( Milan var allerede videre fra gruppen), fordi klubbens visepresident, Adriano Galliani, mente det l for mye prestisje i kampene til ikke prioritere den maksimalt. Men han benektet alts bli styrt av mektige Berlusconi.

Sivlio Berlusconi eide Milan, hadde brukt mange milliarder kroner p klubben, var Italias statsminister og ekstremt kontroversiell. Nr ikke engang han har presset treneren til spille med enkelte spillere, har jeg svrt vanskelig for tro at Rolf Barmen har presset p for la snnen sin spille. Jeg tror heller ikke at Rikard Norling, som var ligagull i Sverige med Malm i fjor, ville akseptert det. Det tror jeg heller ikke at noen andre i klubben ville ha gjort.

At enkelte spillere kan spekulere i det, fr vre greit. Det m vre lov. Jeg synes ogs at BT m ha lov til skrive om det. Men i mitt hode kan jeg ikke se for meg at dette har skjedd eller vil skje i fremtiden. Det ville i sfall vrt tirets skandale i norsk fotball.

Hva er poenget med A-landslaget?


Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Jeg er en kategorisk tilhenger av langsiktig tankegang og utvikling over tid. Per-Mathias Hgmo har enda ikke ftt et r p seg, og det vil vre i mot hele mitt tankesett kritisere den tidligere Rosenborg-sjefen for ha drlige resultater med landslaget. Men vi m sprre oss om hvor vi er p vei.

Treningskampen mot England onsdag kveld var nettopp det; en treningskamp. Den har srdeles liten betydning for Norge og norsk fotball. Resultatet i seg selv var heller ikke s verst; 1-0-tap mot et lag stappet med stjernespillere, der mlet atptil kom p straffe.

Slik stilte lagene i gr, fordelt etter hvilken klubb spillerne spiller i:

England:

--------------------Manchester City---------------------

Everton - Manchester United - Chelsea - Everton

Arsenal ---- Liverpool ----- Arsenal ---- Liverpool

--------------Liverpool---Manchester United------------

Norge:

--------------------------------Molde-----------------------------

Olympiakos - B. Mnchengladbach - Molde - Molde

Hoffenheim-Hertha Berlin-Celtic-Kaiserslautern-Cardiff

------------------------------Blackburn---------------------------

I utgangspunktet skal Norge vre sjanselse, men heldigvis er fotball uforutsigbart. Det beste laget p papiret er ofte det beste laget p banen, men det er ikke alltid det beste laget som vinner.

Som fotballnasjon tror jeg vi m stille oss sprsmlet: Hva er poenget med A-landslaget?

Er mlet komme til mesterskap?

Er mlet gi nasjonen vr stolthet?

Er mlet utvikle fotballspillere ved gi dem internasjonal erfaring?

Er mlet reflekere den norske fotballkulturen?

Jeg tror at dette sprsmlet besvares fr vi kan lede landslaget i riktig retning. N har landslaget noe snt som n seier p elleve kamper under Hgmo. Det er etter alt dmme ikke godt nok til komme til mesterskap, det gir oss ikke stolthet, og det reflekterer i beste fall en del av den norske fotballkulturen som vi gjerne kunne ha skjult.

Frsteomgangen mot England var begredelig. Norge l lavt, fikk nesten ikke lne ballen, og skapte absolutt ingenting av farligheter fremover. I VM klarte alle lagene konkurrere mot alle. Vi var ikke i nrheten av konkurrere mot England.

Tarik Elyounoussi hadde en avslutning som sannsynligvis hadde gtt utenfor om keeper ikke hadde reddet den. Joshua King hadde en godkjent heading som Joe Hart tok seg av, i tillegg til et skudd/innlegg som keeperen fikk blokkert. Sjansene til King var ikke s sm i seg selv, men at det var alt vi skapte i lpet av kampen er ekstremt svakt, uansett motstand.

Jeg var en av dem som var veldig kritisk mot Drillo under hans andre periode som landslagstrener n for noen r siden. Problemet var at fotballen hans var for lite utviklende. Det gikk for mye i lange baller, og nr sant skal sies, s var Norge virkelig sjanselse de gangene vi mtte en motstander som visste hvordan man skulle forsvare seg mot Norge.

Men s kan man stille sprsmlet - er dette landslaget anno 2014 noe bedre, selv om vi (frem til England-kampen) har hatt en mer spillende og offensiv filosofi? Resultatene tyder ikkep det. N slr vi ikke noen - under Drillo vant vi faktisk fotballkamper, og var ikke s fryktelig langt unna kvalifisere oss til VM.

Den verste kombinasjonen det norske landslaget kan ha, er kombinasjonen av drlige resultater og en kjedelig, primitiv spillestil. Derfor ble kritikken mot Drillo s betydelig. Hadde han hatt suksess med sin fotball, s ville ingen klaget. P samme mte er jeg villig til gi Per-Mathias Hgmo tid nr han gir Norge flere strenger spille p offensivt.

Problemet er at jeg sitter med en flelse av at dagens landslag vil vre sjanselse p n et mesterskap, fordi vi ikke har ferdighetene til spille ut motstanderen, men at man ville vrt litt mindre sjanselse om man benyttet seg av en spillestil der man fr nyttegjort seg av spisskompetansen til hver enkelt spiller.

I VM s vi at nasjoner som Australia og USA, som selvom ligger langt bak ferdighetsmessig, klarte hamle opp med toppnasjonene, fordi de hadde ekstra mye innsats, gld og vilje. P A-landslagsniv (IKKE p barne- og ungdomsniv eller klubbniv!!!) er dette kanskje en oppskrift norsk fotball br kopiere. Det betyr ikke at vi skal hente inn 11 bulldosere, men at vi kan sette sammen et kontringssterkt lag, ikke et til dels spillende- og til dels kontrende lag, for hybriden virker vi ikke ha nok ferdigheter til benytte oss av.

Det betyr ikke at vi ikke kan f sende stttepasninger eller prve beholde ballen i laget, men at den store planen m vre rundt kontringene, og s kan man utvikle det offensive spillet etterhvert. Men rett og slett at vi frst og fremst m f inn lpsvilje, innsats, tl, og lynraske kontringer med driblesterke spillere som kan ta hurtige avgjrelser, som kan drible av en mann, og som kan vre fotballsmarte nok til benytte seg av medspillere p riktig mte i en kontring. Cristiano Ronaldo er i s mte den perfekte kontringsspiller. Man trenger ikke kun hurtighet eller kun hodestyrke, man m frst og fremst vre god med ballen i beina og kjapp i hodet.

En del norske eksperter har etterlyst fysikk hos norske fotballspillere, og man m innrmme at midtbanen vr s ut som lilleputter mot tekniske OG sterke engelskmenn. Men i barnefotballen M fokuset vre p det tekniske, for det er da man er i den motoriske gullalderen. Styrke kan man fokusere p senere. I mine yne br vrt eneste treningsminutt i barne- og ungdomsfotballen innvolvere s mange touch p ballen som overhodet mulig for hver spiller. Frst da kan man beherske den helt.

Et kontringssterkt lag betyr ikkeat Joshua King skal vre aleine p topp, eller at han skal vre tilbake i egen sekstenmeter takle. Det betyr at man skal presse ekstremt aggresivt p egen banehalvdel, og sende mange mann i kontra det yeblikket man fr sjansen. Men da m man ogs ha evne og vilje til sette presset hyt i banen, og ikke p egen sekstenmeter.

Mange store lag har benyttet seg av denne press-taktikken med stor suksess. Real Madrid, Borussia Dortmund og Chelsea er noen globale eksempler.

Med dette mener jeg ikke at vi m sette norsk fotball ti-tjue r tilbake i tid, men at man m finne ut hvilket konkurransefortrinn vi som fotballnasjon har / kan f, og dyrke dette p A-landslaget. I mine yne er det i ungdomsrene og p klubblaget at spillerne fr sin identitet, og at landslaget ikke skal utvikle spillere p samme mte. Det betyr ikke at man ikke kan satse p unge spillere, som f.eks. Martin degaard, men at A-landslaget ikke ndvendigvis skal bli en modell alle lag i Norge m se opp til, eller at NFFs utviklingsplaner m stemme overens med filosofien man benytter seg av p A-landslaget.

I mine yne m man fortsatt ha fullt fokus p utvikle evnen til behandle ballen og til ta raske avgjrelser hos norske fotballspillere, fordi selv et kontringslag har enorm bruk for spillere med slike ferdigheter. Se bare p nevnte Real Madrid og Borussia Dortmund.

Dette ville ikke Ferguson gjort


Foto: Jean-Sebastien Evrard / AFP scanpix

Manchester United har nettopp avsluttet et sterkt og uvant overgangsvindu. Klubben ble under sir Alex Fergusons ledelse sett p en av de f pioneerene som ikke kastet seg p kjpegaloppen, men som heller satset p verdier som karakterstyrke og kontinuitet, og egen ungdomsutvikling.

I hans siste sommervindu som manager hentet sir Alex inn Robin van Persie, og fikk godt betalt for det i form av et ligagull ti mneder senere. I tillegg hentet han i lpet av de siste rene som manager inn spillere som Phil Jones og Chris Smalling - unge, engelske spillere som det ble forventet at skulle vre frstelagsspillere for klubben innen noen r.

Det fikk han ogs rett i, men mange mener nok at de er frstelagsspillere fordi klubben ikke har evnet forsterke en lagdel, forsvaret, som var bnnsolid under Fergusons regime.

Luke Shaw-kjpet er ikke s ulikt Phil Jones-kjpet, selv om frstnevnte ble en hel del dyrere. Profilen forteller oss om en ung, fremadstormende spiller med fast plass p det engelske landslaget i ti r fremover. Det er i alle fall utgangspunktet. Marcos Rojo og Daley Blind er kjp som heller ikke var s utypisk Ferguson - spillere som definitivt styrker troppen, men som ikke er i den (pris)kategorien at de ndvendigvis gr rett inn p laget uten diskusjon. Det eneste som er sikkert, er at de vil bl for drakten.

Radamel Falcao og Angel Di Maria er derimot to veldig utypiske Manchester United-kjp. Dyre spillere med store lnninger, hentet fra den type klubber Ferguson gjerne heller solgte spillere til. Spillerne vil g rett inn p laget, og laget vil bli relativt kraftig forsterket, men troppen risikerer ogs bli noe ubalansert. Hvordan vil spillere som Robin van Persie og Wayne Rooney takle at Falcao har en rslnn p 180 millioner kroner?

Det er to mter se Manchester Uniteds retningsforandring p. Man kan spekulere i hvor mange ekstra titler Ferguson ville tatt om han tok seg rd til samme dyre investeringer, og man kan sprre seg hvilke spillere Ferguson ville hentet inn om det var han som var Manchester United-manager i dag.

Falcao og Di Maria vil definitivt fre med seg entusiasme, bde blant klubbens spillere og supportere. Samtidig er det et legitimt stille sprsmlet om ikke Ferguson ville gjort ting annerledes, og om man ikke burde hre p den legandariske skotten.

Da David Moyes overtok sjefsstolen p Old Trafford, arvet han et lag som nettopp var blitt engelske seriemestere med god margin. Men i det yeblikket Ferguson forlot garderoben og Moyes kom inn, ble mannskapet degradert til Englands syvende beste. Over natten.

Det har vrt stilt sprsmlstegn om hvorvidt stallen David Moyes arvet var pill rtten - for den fremstod jo slik forrige sesong. Men hvorfor skulle Ferguson forsterke den, nr den strengt tatt feide over all motstand under hans ledelse? Var det Fergusons feil at ikke David Moyes fikk like mye ut av spillergruppen som han selv fikk?

1,6 milliarder kroner har Manchester United brukt til forsterke laget i sommervinduet. I tillegg brukte man over 600 millioner kroner p Marouane Fellaini og Juan Manuel Mata forrige sesong. (Tenk hva Ferguson kunne ftt til med de midlene!)

Det sies n at Manchester United har lagt bak seg arven etter Ferguson, og blitt like mye kjpeklubb som Chelsea og Manchester City. P mange mter er jeg enig. Ferguson var en ekspert p f ut maksimalt av de spillerne han hadde, selv om rivalene hadde spillere med mer kjente navn og strre lnningsposer. Denne sommeren har Manchester United heller valgt strategien om kjpe strst og best.

Jeg er ogs usikker p om det er angrepet Ferguson ville prioritert forsterke om han fortsatt hadde ledelsen. For sir Alex bygget lag, og det er nrmest opplest og vedtatt at de aller beste lagene er bygget bakfra og fremover, ikke forfra og bakover. Ferguson ville garantert ha forsterket midtforsvaret sitt enda mer. Nemanja Vidic og Rio Ferdinand var bautaer, det samme kan ikke sies om hverken Phil Jones, Johnny Evans eller Chris Smalling. S gjenstr det se hva Rojo (og Jones) blir.

Men for alt det er verdt, s tror jeg Manchester United gjr rett i unng "RBK-tabben", der de halvveis flger en ny filosofi, og halvveis flger den gamle. Flere kokker gir mer sl, sies det, og den eneste beste mten ikke lykkes med en strategi p, er ikke flge den 100%.

I Rosenborg har det vrt litt pragmatisme og fornying, og litt gamledager og Eggen. Blandingen har ikke vrt god.

Louis Van Gaal virker vre lagd av en blanding av sement og diamant, og vil nok aldri vike fra sine prinsipper. Og det er akkurat en slik mann Manchester United n trenger. Van Gaal er ingen ny Ferguson, og da kan han heller ikke drive etter de samme prinsippene. Bare nr nederlenderen fr gjre alt p sin mte, vil han lykkes 100% med implementere sin filosofi og sitt tankegods.

Rio Ferdinand, Nemanja Vidic, Danny Welbeck, Tom Cleverly og Shinji Kagawa er alle historie i Manchester United. Det er trist, men helt sikkert den eneste riktige lsningen.

I januar er Kevin Strootman skadefri, og da vil han garantert vre p vei til Uniteds midtbane. Neste sommer vil nok midtstopperproblemene bli tatt hnd om. Da sitter man igjen med et ungt og ekstremt sterkt mannskap som passer flere managere enn kun sir Alex Ferguson og Louis van Gaal. Hollenderens prosjekt i Manchester virker ha en trerig horisont, bde med tanke p van Gaals alder, men ogs med tanke p hans historie i andre klubber. Etter tre r er jeg sikker p at Manchester United er tilbake i toppen av engelsk fotball, og da med en enda mer lysende fremtid enn man hadde etter at Ferguson ga seg.