hits

desember 2014

-Liverpool vil ødelegge Ødegaard


Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Onsdag denne uken sprakk nyheten om at Martin Ødegaard (15) har reist til Liverpool, der han skal besøke manager Brendan Rodgers. 

Fra tidligere er det kjent at Strømsgodsets vidunderbarn er Liverpool-supporter, og det er forståelig for de fleste fotballfans at man lytter når favorittklubben tar kontakt. 

Liverpool har ikke et dårlig akademi. De har en del spennende spillere på gang som forhåpentligvis ikke er så langt unna å kunne kjempe seg til en plass i troppen i Premier League-kamper. Et foredrag med Liverpools akademisjefer- og trenere for noen år siden ga meg også inntrykk av at de skulle satse mye på akademiet fremover, og at ting begynte å falle på plass. Det virket som at klubben prøvde å lære av de beste, og hadde hentet inn noen dyktige spanjoler med fortid i FC Barcelona.

Mats Møller Dæhli var 18 år da han gikk fra Molde til Cardiff, sammen med Ole Gunnar Solskjær og støtteapparatet. I Cardiff, som da var et bunnlag i Premier League, ble det en del innhopp for den tidligere Manchester United-spilleren, og jeg erindrer også han fikk også starte noen kamper mot slutten av sesongen. Men det var ikke sånn at han badet i spilletid, selv om manageren som hentet han visste nøyaktig hva han fikk, og nøyaktig hvordan han skulle bruke Møller Dæhli. 

Det er vanskelig å sammenligne Martin Ødegaard og Mats Møller Dæhli, men det er naturlig å prøve. Ødegaard er et større talent for alderen, men har også mindre erfaring. 

Når ikke Mats Møller Dæhli ble fast på Cardiff med én gang, under de gode forutsetningene som var den gang, så tror jeg vi pent kan si at Martin Ødegaard ikke vil spille Premier League-fotball for Liverpool på en del år. Konkurransen i Liverpool er beintøff, og man har ikke råd til å ha en "luksusspiller" i laget. Med det mener jeg en spiller som ikke kan ta sin del av det defensive arbeidet og gjøre fra seg i duellspillet. Det er ikke fordi Martin Ødegaard ikke vil ta tak defensivt, men fordi han bør være sjanseløs mot voksne spillere i verdens mest fysisk krevende liga. 

Om Liverpool er aktuelt som neste stoppested, så er det ikke usannsynlig at det er snakk om et direkte utlån, sannsynligvis tilbake til Strømsgodset. Men også der er det en logisk brist:

Hvorfor skal Martin Ødegaard gi fra seg de gode kortene han har på hånden, signere en kontrakt med en klubb der han ikke får spille, og så bli lånt ut til en klubb han allerede er under kontrakt med?

Det er jo selvfølgelig det økonomiske; Martin Ødegaard vil tjene mer som Liverpool-spiller i Strømsgodset enn som Strømsgodset-spiller i Strømsgodset, men samtidig kan Liverpool gjøre hva de vil med han de årene han er under kontrakt. Går utviklingen slik som planlagt, vil Ødegaard tjene mer penger i løpet av karrieren enn han vil klare å bruke, så jeg tror ikke det økonomiske er viktig så tidlig i karrieren.

Akkurat nå er Ødegaard i en perfekt posisjon, fordi kontrakten hans går ut om kort tid, og han kan velge og vrake mellom klubber som vil ha han. Signerer han en fireårskontrakt med Liverpool og går på ett års utlån tilbake til Strømsgodset, vil det være tre år igjen av kontrakten der Liverpool bestemmer hvor han skal spille. 

Da kan han risikere å bli lånt ut til lavere engelske divisjoner, bli sendt til en klubb i Spania eller Tyskland han ikke får velge selv, eller å bli værende på reservelaget til Liverpool. Ingen av delene vil gange utviklingen hans. 

Går Martin Ødegaard til Liverpool, er jeg sikker på at klubben vil ødelegge han. Ikke med vilje, men fordi de ikke vil klare å tilby han en god nok kamparena. Ja, han blir nok en god spiller uansett, men han vil ikke bli så god som han kunne blitt om han gikk til en klubb på høyest mulig nivå der han får spilletid. Ajax er nevnt i den diskusjonen. 

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at Ødegaard og faren faktisk vurderer en Liverpool-overgang, om de da faktisk gjør det. Enten så er ryktene om Liverpool-visitten usanne, eller så besøker de klubben nesten som supportere. 

Noe annet vil være uforståelig.

Avisene tar feil om Brann

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix


For ca. ett år siden
kunngjorde Sportsklubben Brann at klubben ville ansette en sportssjef.  Man gjorde et styrevedtak på at denne stillingen skulle opprettes, men ingen har enda inntatt denne rollen på Brann stadion. Dette er selvfølgelig sterkt debattert og kritisert i disse dagene etter nedrykket. Den manglende sportssjefen har blitt den store syndebukken.

Mitt inntrykk etter å ha lest avisene er at Brann ville unngått nedrykket om de hadde ansatt en sportssjef i løpet av året som har gått.

Det er i bestefall en drøy forenkling av situasjonen.

Man kan ikke skylde nedrykket på at man ikke ansatte en sportsdirektør.

Sportsdirektørens hovedoppgave er å lede spillerlogistikken. Denne personen skal i korte trekk identifisere og kjøpe spillere klubben trenger, selge spillere klubben ikke trenger, og forlenge med de spillerne klubben allerede har, og gjerne vil beholde. 

Men denne personen har ikke makt til å kjøpe de spillerne han selv har lyst på. Styret må godkjenne alle overganger og kontraktsigneringer. Det er selvfølgelig en fordel at styret stoler på sportsdirektørens vurderingsevne, men det er ingen automatikk i at de gjør det.

På samme måte som Rikard Norling har måttet sette seg inn i klubbens spillere, deres personlighet og ferdigheter, ville en sportsdirektør ha måttet gjøre akkurat det samme. Jeg vil påstå at det er ingen aktuelle, eksterne sportsdirektør-kandidater som kjenner Brann-spillerne ut og inn per dags dato. 

En sportsdirektør er ingen quick-fix. Man ansetter en sportsdirektør fordi man ønsker en kontinuitet i spillerlogistikken - man skal hente inn spillere som komplimenterer hverandre, og som gjør at treneren kan disponere en spillerstall med forskjellige og komplimenterende ferdigheter. Man må, i den grad økonomien tillater det, ha dobbel dekning i alle posisjoner, og man må ha en fornuftig fordeling mellom unge og gamle spillere. Og ikke minst må spillerne ha ferdighetene til å spille den fotballen treneren ønsker å spille. Henter man inn en trener som vil spille fotball langs bakken, må spillerne man henter inn ha ferdigheter til å beherske den stilen.

Hadde man ansatt en sportsdirektør like etter styrevedtaket i fjor, hadde vedkommende kun fått sesongoppkjøringen til å vurdere spillertroppen, skaffe finansiering til eventuelle ny spillere, forhandle med spillerens klubb, og til slutt komme frem til en avtale med spilleren og hans representant(er). 

Om en ny sportsdirektør hadde kjøpt og solgt en haug med spillere i mars, ville han ikke fått gjort så grundig research som spillerlogistikk krever. Brann har ingen speider, og kandidatene klubben hadde fra før av var nettopp spillere som Azar Karadas, Vadim Demidov og Jacob Orlov. Gode spillere alle tre, men ikke gode nok til å gjøre Brann til et av Norges 16 beste lag.

Derfor håper jeg at Brann ikke stresser ansettelsen av en sportsdirektør unødvendig mye. Å ansette riktig sportsdirektør er minst like viktig som selve beslutningen om å ansette en sportsdirektør. At en person som ikke kjenner til klubben, treneren og spillerne skal gjøre masse endringer i spillerstallen på kort tid, er jeg fundamentalt uenig i. 

Hele poenget med en sportsdirektør er å unngå kortsiktige panikk-kjøp som tvinger klubbens økonomi i kne.